JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Koronakrisen:

FLT med i bred allianse for å sikre arbeidslivet etter koronakrisen

Etter- og videreutdanning av funksjonærer vil være avgjørende for å få norsk arbeidsliv raskt opp å stå etter koronakrisen, mener Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT).
ØNSKER KOMPETANSEMIDLER: Norsk Industri har tatt initiativ til et kompetanseprogram for funksjonærer i forbindelse med korona-krisen. FLT er med på laget.

ØNSKER KOMPETANSEMIDLER: Norsk Industri har tatt initiativ til et kompetanseprogram for funksjonærer i forbindelse med korona-krisen. FLT er med på laget.

Anette Hobæk Ravnsborg

kai.hovden@lomedia.no

Forbundet vil samarbeide tett med andre forbund, LO og arbeidsgiversiden for å realisere dette.

LO og NHO har fulgt utviklingen av pandemien tett. Det norske arbeidsmarkedet og norsk næringsliv har stått i sentrum. Nå lanserer Norsk Industri forslag til tiltak som skal sikre en så god og rask overgang til normaltilstand som mulig når krisen er over.

– Vi er glad for at arbeidsgiverorganisasjoner, som Norsk Industri, har fulgt dette tett og bredt over tid, og at de nå kommer med forslag til tiltak, sier forbundsleder Ulf Madsen i FLT.

Etter- og videreutdanning

Tirsdag denne uken kom Norsk Industri med en tiltakspakke, hvor de vil legge til rette for et særskilt etter- og videreutdanningsprogram for funksjonærer.

– Vi foreslår endring i permitteringsregelverket, slik at en ikke må søke Nav om å drive kompetanseheving. Videre vil vi utvide bransjeprogrammet for å kunne digitalisere og sikre et tilbud over hele landet, forteller Kjetil Tvedt, fagsjef for kompetanse i Norsk Industri.

Saken fortsetter under bildet

KLAR MED TILTAKSPAKKE: Kjetil Tvedt, fagsjef for kompetanse i Norsk Industri.

KLAR MED TILTAKSPAKKE: Kjetil Tvedt, fagsjef for kompetanse i Norsk Industri.

Cathrine Westlie Eidal

Norsk Industri ønsker samarbeid med Tekna, NITO og FLT i utviklingen av innholdet i programmet, ifølge Tvedt.

– Vi har vist gjennom bransjeprogrammet/Industrifagskolen at vi kan bygge opp tilbud raskt og treffsikkert, og ønsker å bruke den samme metodikken i dette tilfellet, sier Tvedt.

Norsk Industris tiltakspakke består av fire punkt. Organisasjonen ønsker å endre regelverket knyttet til utdanning og dagpenger, slik at det lar seg gjøre å kombinere å studere med dagpenger.

Videre vil man ha ti millioner kroner til å raskt utvikle det nye digitale tilbudet gjennom bransjeprogrammet, et eget bransjeprogram for funksjonærer og en effektiv organisering av bedriftsintern opplæring som fikk ekstra støtte i regjeringens krisepakke.

– Skal arbeidslivet opp å stå, må funksjonærer få nødvendig etter- og videreutdanning som setter dem i stand til å takle den nye situasjonen vi vil stå i, mener forbundsleder Madsen.

– FLT vil gi honnør til Norsk Industri for deres evne til å tenke konkret og målrettet, legger han til.

Bredt samarbeid

Madsen ser for seg et bredt samarbeid for å sikre at tiltakspakken kommer på plass.

– Sammen med NITO og Tekna, Norsk Industri, LO og NHO skal vi få dette til, og vi vil presse på for å få tiltaket realisert og gjennomført på riktig måte, sier Madsen.

Han understreker at FLT kan etter- og videreutdanning.

– FLT vil gjøre alt vi kan for å få myndighetene til å realisere dette via bevilgninger og regelendringer. Når det er på plass, kan vår kompetanse utnyttes ytterligere. Forbundet har 25 års erfaring med etter- og videreutdanning, hvor vi målrettet har skolert opp mange medlemmer som samtidig har vært i arbeid, sier Madsen.

Innsats kan hindre oppsigelser

FLT går per i dag ut med tall på hvor mange medlemmer som er permittert, men forbundslederen kan fortelle om stort press på de ansatte, spesielt i arbeidslivsseksjonen, på tillitsvalgtkorpset og den politiske ledelsen.

p

– Det har kommet svært mange henvendelser knyttet til permitteringsregler. Vårt mål er å jobbe opp mot enkeltindividene som tar kontakt, og samtidig sørge for at de tillitsvalgte vet hvordan de skal gå fram, sier Madsen.

Han mener informasjon og hardt arbeid er nøkkelen i disse tider.

– Jeg tror det er mulig å hindre, eller i alle fall å redusere, antall oppsigelser ved å sørge for at de tillitsvalgte kjenner regelverket og spillereglene knyttet til permittering.

God pakke

FLT mener regjeringens tiltakspakke er god, selv om det ikke alene skyldes Solberg-regjeringen.

– Takket være en god og aktiv opposisjon, har vi fått en pakke som støtter opp om både arbeidstakere og bedrifter, sier Madsen.

FLT er i en spesiell situasjon fordi forbundet organiserer i alle bransjer.

– Vi videreformidler innspill om tette hull i de områdene som så langt ikke har blitt nevnt i ulike tiltakspakker, forsikrer forbundslederen.

Fremover vil det ikke være tilstrekkelig å bare fylle på med midler.

p

– Det vil kreves differensierte tiltak som sørger for at hjulene holdes i gang der det lar seg gjøre, og som samtidig ivaretar de som trenger hjelp, påpeker Madsen.

Bransjeprogram for funksjonærer

Halvparten av de ansatte i norsk industri er ansatt som funksjonærer. Gruppen består av personer med formell akademisk utdannelse, men også av mange som ikke har formell akademisk kompetanse. Norsk Industri ønsker å utvide bransjeprogrammet til akademia.

Søker må, som for bransjeprogrammet industri og bygg, bestå av bedrift, fagforening (Tekna/NITO/FLT) og tilbyder (universitet eller høyskole). Sammen skal disse sikre at innholdet gjenspeiler arbeidslivets behov fremover.

Norsk Industri ber om at det settes av 10 millioner for 2020 til å utvikle korte digitale moduler. Programmet bør sikte mot brede moduler, og tilbydere som kan ha et tilbud til mange. Man ser for seg at lengden på modulene kan være opp til fem studiepoeng. Hver modul vil kunne gjennomføres på relativt kort tid.

Man ser for seg at fem millioner går til utvikling, og fem millioner til å tilby modulene. Dette vil være en lavere kostnad enn mange av dagens tilbud.

Får man en enhetskostnad per studiepoeng på 1000 kroner, vil en tildeling på ti millioner kunne gi 1000 funksjonærer et kompetanseløft på fem studiepoeng.

Tilbudet kan gis gjennom Kompetanse Norge, med samme føringer som Bransjeprogrammet bygg/industri.

Kilde: norskindustri.no

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ledere, ingeniører og teknikere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Bransjeprogram for funksjonærer

Halvparten av de ansatte i norsk industri er ansatt som funksjonærer. Gruppen består av personer med formell akademisk utdannelse, men også av mange som ikke har formell akademisk kompetanse. Norsk Industri ønsker å utvide bransjeprogrammet til akademia.

Søker må, som for bransjeprogrammet industri og bygg, bestå av bedrift, fagforening (Tekna/NITO/FLT) og tilbyder (universitet eller høyskole). Sammen skal disse sikre at innholdet gjenspeiler arbeidslivets behov fremover.

Norsk Industri ber om at det settes av 10 millioner for 2020 til å utvikle korte digitale moduler. Programmet bør sikte mot brede moduler, og tilbydere som kan ha et tilbud til mange. Man ser for seg at lengden på modulene kan være opp til fem studiepoeng. Hver modul vil kunne gjennomføres på relativt kort tid.

Man ser for seg at fem millioner går til utvikling, og fem millioner til å tilby modulene. Dette vil være en lavere kostnad enn mange av dagens tilbud.

Får man en enhetskostnad per studiepoeng på 1000 kroner, vil en tildeling på ti millioner kunne gi 1000 funksjonærer et kompetanseløft på fem studiepoeng.

Tilbudet kan gis gjennom Kompetanse Norge, med samme føringer som Bransjeprogrammet bygg/industri.

Kilde: norskindustri.no