Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Dårlig hørsel – er det så farlig? Man dør jo ikke av å høre dårlig? Det veldig korte svaret er: jo – det er farlig. Dårlig hørsel tar livskvaliteten fra folk, fører til fysiske plager, kan gjøre deg helt utslitt og fører i ytterste konsekvens til utenforskap.

Hos HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as hjelper de folk til å akseptere og forstå eget hørselstap, og ikke minst gir råd om hva de kan gjøre med det.

Ideell aktør

HLF Briskeby RUT, som vi forkorter det til for enkelthets skyld, eies av Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), men er et non-profit aksjeselskap som ikke får penger fra HLF sentralt.

– Ingen skal tjene penger på dette. Dersom vi går med overskudd, går pengene til å investere i tilbudet, forteller Inge Bossen Thorsen.

GOD TILRETTELEGGING OG FORSTÅELSE: Daglig leder Inge Bossen Thorsen og gruppeterapeut Berit Solli Wiik forteller at man kan komme langt med god tilrettelegging. Men første skritt er å innse og få innsikt i eget hørselstap.

Kai Hovden

Saken fortsetter under bildet.

Hun er daglig leder, og sammen med Berit Skogli Wiik, gruppeterapeut og kursleder med ansvar for kurs for yrkesaktive, har hun invitert oss inn for å snakke om hørselshemming i arbeidslivet.

HLF Briskeby omfatter også en videregående skole i Lier som tilbyr opplæring for hørselshemmede over hele landet, men det er altså rehabilitering og utadrettede tjenester vi konsentrere oss om her – og da med vekt på kurs for yrkesaktive. Skogli Wiik har også en audiopedagog med seg i teamet som står for kursene til yrkesaktive.

– Vi har avtale med NAV om tilpasningskurs. Dette er mestringskurs som går over tre ganger tre dager. I utgangspunktet er dette altså samlinger med overnatting, og tilbudet er landsdekkende. Men akkurat nå har vi måttet flytte disse kursene til digitale flater som følge av korona-pandemien, forklarer Thorsen og Skogli Wiik.

På jobb med nedsatt hørsel: Geir (47) i Riksrevisjonen har lært seg å takle hørselstapet

Innsikt i eget hørselstap

Kursene for yrkesaktive ble startet opp for om lag femten år siden, og man gjennomfører altså tre samlinger á tre dager i løpet av et halvt år eller åtte måneder.

– Så kommer man tilbake etter ett år for et tredagers oppfølgingskurs, forklarer Skogli Wiik.

Hver samling har sitt tema.

– Den første handler om å få innsikt i eget hørselstap. Ut fra hørselstesten hos en audiograf får du et audiogram. Dette viser blant annet om du har nedsatt hørsel i diskant-, bassområdet eller i mellomtonen. Audiogrammet brukes i prosessen for tilpassing av høreapparatene. Det er sjelden kursdeltakerne har fått forklart betydningen av sitt eget audiogram. Audiologi/fagkunnskap står også på programmet for første samling, forklarer Skogli Wiik.

På kursene, som gjennomsnittlig består av 18 deltakere, går man igjennom den enkeltes audiogram i fellesskap.

På neste samling er det arbeidsliv, plikter og rettigheter som står på programmet.

– Da er også NAVs hjelpemiddelsentral inne og opplyser om mulighetene som finnes via dem. Vi ser at mye handler om å få terskelen til å kontakte NAVs hjelpemiddelsentraler så lav som mulig. Mange kommer med en holdning om at det ikke nytter å få hjelp hos NAV, men så viser det seg at de ikke engang har forsøkt. De har opplevd systemet som for komplisert, sier Skogli Wiik.

Ved å møte personene som faktisk arbeider på hjelpemiddelsentralene, og oppleve deres holdning og tanker rundt eget arbeid, får mange seg en aha-opplevelse.

– Vi er samtidig nøye på at det er høreapparatet som er det viktigste, og danner grunnlaget for at andre hjelpemidler skal fungere optimalt, utdyper Skogli Wiik.

På den siste samling jobbes det med stress og stressmestring, og veien videre. Deltakerne forbereder blant annet en presentasjon av eget hørselstap som de presenterer for hverandre, og som senere kan brukes i møte med leder, kollegaer og nærpersoner.

– Deltakerne får et forslag fra oss som de jobber videre med. Dette er svært vanskelig for mange, og vi kan få tilbakemeldinger to–tre år etter at folk har vært på kurs om at nå har de endelig gjort det, sier Skogli Wiik.

Hun forteller at deltakerne utarbeider handlingsplaner for hva de skal jobbe med mellom hver samling.

– Erfaringsutveksling i gruppen skårer høyt i evalueringen, slår Skogli Wiik fast.

Ekspertens råd til deg som sliter med hørselen: – Ikke nøl med å bruke hjelpemidlene

Uoversiktlig område

Det finnes ikke noe pakkeforløp for dårlig hørsel, slik det for eksempel gjør for kreftpasienter. Området der uoversiktlig, og det er dessverre derfor ofte opp til den enkelte, og kanskje tilfeldighetene, å finne frem til de tilbudene som finnes.

– Første steg er å melde seg på kurs, mener Thorsen.

Men hvor finner man kursene? Først må man jo innse og oppleve at man har et hørselstap, så henviser gjerne fastlegen til høreavdelingen på sykehus, som igjen ordner med høreapparat. Så har du NAV og deres hjelpemiddelsentraler som en separat aktør ved siden av dette igjen.

– De fleste som kommer hit har nok begynt med et Google-søk, eller finner oss via informasjon fra HLF eller NAV, tror Thorsen og Skogli Wiik.

Dette er selvsagt noe de snakker med kursdeltakerne om.

Saken fortsetter under bildet.

ØKT FORSTÅELSE: Audiografen kan finne ut hva som er utfordringen med hørselen din, men i de færreste tilfeller får den som er rammet av hørselstap særlig mer informasjon herfra. Derfor er kurs, slik de HLF Briskeby RUT tilbyr, viktige for å forstå og kunne håndtere hørselstapet.

Kai Hovden

– Hva startet din prosess, og hva var det som gjorde at du fant HLF Briskeby? Som regel har det skjedd noe på jobben, og man orker rett og slett ikke mer, sier Skogli Wiik.

– For mange sitter det dessuten langt inne å melde seg på jobb. Det henger sammen med at hørselstap er noe mange bærer på i ensomhet. Dette er et usynlig handikap du kanskje ikke engang har fortalt om til den du lever sammen med. Så går årene, og det blir vanskeligere og vanskeligere å få fortalt om det, utdyper hun.

Slik er det selvsagt også i arbeidslivet. Dersom hørselstapet ikke ble brakt på bane da du ble ansatt, kan det være veldig vanskelig å ta det opp senere.

– Mange er redde for hvordan sjefen skal reagere, og frykter kanskje at de skal miste jobben, sier Thorsen.

Åpenhet er avgjørende

– Når forstår du egentlig at du ikke hører? Mange vet ikke engang at de hører dårlig, og blant eldre viser det seg faktisk at også en del som har blitt tatt for å være demente rett og slett bare hører dårlig, sier Thorsen.

Åpenhet er helt avgjørende for å få gjort noe med situasjonen, og det er også et gjennomgående tema på HLF Briskeby RUTs kurs.

– Man må våge å være åpen, og samtidig vite at denne åpenheten også innebærer sårbarhet. Det kan være tøft. Mange av våre kursdeltakere har følt seg litt dumme i hverdagen. De vil ikke være til bry eller ta plass, og føler at de ødelegger i samtalene fordi de må spørre om hva som blir sagt hele tiden, sier Skogli Wiik.

Dårlig hørsel er krevende for hele kroppen, ifølge Skogli Wiik og Thorsen.

– Man skal lese på munnen, skanne, gjette og tolke, og forsøke å høre og analysere alle disse bitene. Alt fra dårlige lysforhold til å se ansiktet til den du snakker med spiller inn, og dette er en krevende prosess som tar tid. Når man så får puslet dette sammen og analysert det opp mot kontekst, er de andre gjerne kommet langt videre i samtalen, sier Skogli Wiik.

Den omfattende prosessen kan føre til at man får andre kroppslige plager. Ifølge Skogli Wiik og Thorsen tror mange de har ME, og det hører dessverre ikke til sjeldenhetene at hørselstap resulterer i muskel- og skjelettplager.

– Du kan sammenlikne det med en dimmebryter til lys som alltid må stå på fullt slik at du får med deg alt. Nettopp derfor er det mange som tar av seg høreapparatene når de kommer hjem, rett og slett for å få litt fred, sier Skogli Wiik.

Hos HLF Briskeby RUT jobber man tverrfaglig med problematikken. Fysioterapeuter, sykepleiere, audiopedagoger, audiografer og leger er blant dem som skal bidra til å skape et godt liv med hørselstap.

– Vi samarbeider også med Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse. Det kan handle om psykisk helse når du blir misforstått; folk rundt deg lurer på hva det er med deg. Noen tror du er arrogant og ikke vil delta i fellesskapet. Noen ler kanskje når du misforstår og lager morsomheter av noe som igjen kan oppfattes sårt og vanskelig, sier Skogli Wiik.

De ansatte hos HFL Briskeby RUT opplever hele det menneskelige følelsesregisteret blant deltakerne. Det kan handle om stor frustrasjon over at de i lang tid har blitt misforstått, og av en eller annen grunn er det fremdeles noe skam tilknyttet hørselstap.

Et sunt og godt arbeidsliv

Målet for HLF Briskeby RUT har vært at flest mulig skal kunne stå i arbeidslivet så lenge som mulig. I den seneste tiden har de revidert denne visjonen litt, og endt på at det ikke bare handler om å stå i arbeid, men å ha et sunt og godt arbeidsliv.

– Forskning viser også at arbeidsgivere, i alle fall dem som deltok i undersøkelsen, ikke hadde noe imot å ansette hørselshemmede. Men de forventet at den hørselshemmede selv kommer med de gode løsningene og tilretteleggingen, sier Skogli Wiik.

Behovene er svært individuelle, men en fellesnevner er at tilrettelegging for denne gruppen ikke behøver å koste bedriften stort, om noe.

– Man kommer langt med god møtestruktur. Sørg for at en og en prater av gangen, og at man ser på den man prater med, sier Thorsen.

Erfaringene har vist at noen begynner å jobbe mer etter å ha deltatt på kurs og fått den nødvendige tilretteleggingen, mens andre oppdager hvor ufattelig slitne de er, og må se etter andre løsninger, bytte jobb eller gå ned i stilling. Noen starter også løpet mot uføretrygd.

– Det kan slå ut i begge retninger. Selv om vi har som mål å få folk ut i arbeid, anerkjenner vi selvsagt fullt ut at enkelte ikke orker mer, understreker Skogli Wiik og Thorsen.

Lovverket er på plass

Ifølge Thorsen og Skogli Wiik er alt av lovverk på plass for å sikre hørselshemmede et godt arbeidsliv. Men er det noe mer de kunne ønske fra arbeidsgiversiden?

– Støyforebygging er helt avgjørende, men her har man blitt mye flinkere selv om det fremdeles finnes mange yrker hvor man utsettes for mye støy, sier Thorsen.

– Hørsel er en del av alle lover tilknyttet arbeidslivet, så det handler derfor om å bevisstgjøre arbeidsgiverne på dette, og at hørselstap er et stort problem i samfunnet, utdyper Skogli Wiik.

Begge er klare på at både arbeidsgiver og arbeidstaker har et ansvar for å sørge for god tilrettelegging.

– For bedriften er det minimalt med kostnader forbundet med dette. Hjelpemidlene følger den som har hørselstapet, og med den tidligere nevnte gode møtekulturen og disse hjelpemidlene kommer man langt – uten at bedriften betaler en krone, påpeker Thorsen.

Så må arbeidsgiver for eksempel stille opp med støyreduserende tiltak og en hensiktsmessig plassering for arbeidstakeren.

– Åpent kontorlandskap kan være veldig utfordrende, eller beskjeder i forbifarten, munnbind innen helsesektoren eller pleksiglass som er installert i dagligvare og så videre. Så kan man gjøre enkle grep som å snu kontorpulten, slik at man sitter med ansiktet mot døren. Da slipper man å bli overrasket over at noen kommer inn, sier Skogli Wiik.

Det finnes også enkle varslingssystemer som kan benyttes, slik at den hørselshemmede får med seg det som foregår rundt.

– Mange av disse tingene kan være med på å roe ned nervesystemet, og dermed forebygge ytterligere plager som følge av hørselstapet, sier Thorsen.

Men alt starter altså med at den hørselshemmede selv tar tak i sitasjonen.

– Du må fortelle hva som er viktig for deg, og hva du trenger. Ta litt plass. Fortell hva som kan være hjelpsomt, og informer i passe dose til omgivelsene. Det gjelder både hjemme, på jobb og i møte med for eksempel NAVs hjelpemiddelsentraler, slår Thorsen og Skogli Wiik fast.

De skulle gjerne hatt tettere dialog med partene i arbeidslivet om hvordan den store andelen hørselshemmede i samfunnet ivaretas på jobb. Pasningen er herved sendt.