JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Omorganisering

Statlig sparekniv og streng regeltolkning kan gå på bekostning av vegsikkerhet

Asfalt-laboratoriene til Statens vegvesen skal sikre at veidekket holder standard. Nå skal de ikke lenger ha ansvaret for fylkesveiene.
Asfalt som legges skal være av riktig kvalitet. Da kreves det uavhengige kontrollører. (Illustrasjonsfoto)

Asfalt som legges skal være av riktig kvalitet. Da kreves det uavhengige kontrollører. (Illustrasjonsfoto)

Dorthe Karlsen

kai.hovden@lomedia.no

Laboratorietjenestene i Statens vegvesen sikrer rett kvalitet på massene som brukes på vei, ikke minst i forbindelse med uforutsette hendelser som skred, ras og lignende.

Nå kommer en omorganisering, som ifølge tillitsvalgte og ansatte i Vegvesenet, innebærer at fylkene selv skal ta seg av asfaltkontrollen knyttet til fylkesvei.

Det mener FLTs mann i etaten, Alf Edvard Masternes, at er en dårlig løsning som også innebærer en risiko.

– Habilitet er helt avgjørende. Da kan det heller ikke være slik at de som utfører tjenester også kontrollerer seg selv eller andre, mener Masternes.

FLT-lederen i Statens vegvesen er bekymret for ekspertisen på framtidige kontroller:

– Vi har svært få laboratorier i landet som gjennomfører disse prøvene utenom oss i Vegvesenet, utdyper han.

Alf Edvard Masternes leder de FLT-organiserte i Statens vegvesen.

Alf Edvard Masternes leder de FLT-organiserte i Statens vegvesen.

Kai Hovden

Det finnes totalt tretten godkjente asfaltlaboratorier i Norge. Åtte av disse tilhører ennå Vegvesenet, tre eies av asfaltprodusenter, og i tillegg finnes Geolab og Vegteknisk Institutt Høvik.

Bistår ikke andre byggherrer

Frem til nå har laboratorie- og grunnboringsvirksomheten i Vegvesenet vært et samlet fagmiljø som også har bistått byggherrer utenfor etaten. Slik skal det ikke være lenger.

– Vegvesenet har per i dag ni laboratorier med om lag 40 medarbeidere. Disse er spredd ut over landet i Skien, Stavanger, Bergen, Lillehammer, Molde, Bodø og Nordkjosbotn. I tillegg har vi laboratorier i Oslo og Trondheim som tar seg av spesialistanalyser og som er involvert i forsknings- og utviklingsprosjekter, forteller Masternes.

Da det kom nye rammebetingelser i vår, ble det klart at laboratoriene skal følge opp Vegvesenets ansvar for europa- og riksveier, men ikke lenger fylkesveiene.

– Det betyr at vi ikke lenger skal bistå andre byggherrer – som fylkene, forklarer Masternes.

– Finansdepartementets tolkning av anskaffelsesreglene hindrer oss i å gjøre dette, så lenge det finnes private leverandører. Dette peker også Kommunenes Sentralforbund (KS) på i et brev de sendte Vegvesenet 2. mai i år.

– Men KS gjør det samtidig klart at tilbudet på det private markedet innen laboratorietjenester, så å si er ikke-eksisterende, og at det derfor etter deres syn bør være innenfor regelverket å fortsette med dagens praksis – altså at fylkene kjøper denne tjenesten fra Vegvesenet, legger han til.

Mange private entreprenører har behov for Vegvesenets laboratorietjenester.

– De er underlagt de samme veinormalene som Vegvesenet, og må derfor få sine masser kontrollert før de kan brukes på vei, forklarer Masternes.

Asfaltfabrikken: Lukten av nylagt asfalt er et sikkert vårtegn. Slik blir asfalten til

Dårlig løsning

Ifølge Masternes er ikke fylkene strukturert slik at de kan følge opp fylkesveiene på egen hånd med kvalitetsoppfølging og kontroll.

– Det er våre laboratorier som har gjort disse oppgavene for fylkene, og det skyldes at det er Vegvesenet som har kompetansen, utstyret og fasilitetene til å utføre tjenesten, utdyper han.

I tillegg kan Masternes fortelle at tillitsvalgte i etaten har vært i kontakt med kontrollingeniører rundt om i landet etter at nyheten om mulig omorganisering ble kjent internt.

– Det gjennomgående er at ingen har blitt kontaktet i forbindelse med dette, og de har heller ikke fått uttale seg om hvordan de eventuelt skal arbeide videre uten regionalt laboratorium. Det har skapt ganske mye irritasjon i miljøet, påpeker han.

Det som nå ligger på bordet, er et forslag om at fylkene skal overta disse oppgavene fra 1. januar 2024.

Interkommunalt selskap tar over

Fylkene skal ta over noen av Vegvesenets laboratorier, ifølge Masternes.

– Det er foreslått å opprette et interkommunalt selskap som skal ta over noen av våre laboratorier via virksomhetsoverdragelse. Fem av ni laboratorier skal bort fra Vegvesenet, men hvilke laboratorier som tas over, eller hvorvidt dette i det hele tatt blir løsningen, har vi ikke noe sikkert svar på i dag, forteller Masternes.

Han er klar på at det trengs et solid, samlet fagmiljø innen geoteknikk, betong, stein og asfalt, og at forslaget som nå presses fram, går i retning av å splitte opp nettopp disse miljøene.

– Skal vi ta vare på det vi har av veier, broer og tunneler, og samtidig sikre oppfølging av teknisk kvalitet på nye veiprosjekter, må vi ha et solid fagmiljø, mener Masternes.

 

Svekket kapasitet

Dersom forslaget får gjennomslag, mener FLTs folk i Vegvesenet at kapasiteten i etaten vil bli svekket kraftig.

– Ikke minst innen geoteknikk, hvor det vil bli vanskelig å dekke Vegvesenets eget behov inn i fremtiden. Går forslaget igjennom, sitter vi igjen med én person i Nordkjosbotn, én i Trondheim og to til tre personer i Oslo som skal dekke opp hele etatens behov innen geoteknikk, sier Masternes.

Ved laboratoriet i Skien er det blant annet gjort store investeringer i et mobilt laboratorium som er unikt i Norge og Norden. Men nå er også dette foreslått overført bort fra Vegvesenet.

– Dette mobile laboratoriet har vært brukt som beredskap ved kvikkleireskred, det har vært plassert nær grunnborerne i prosjekter med vanskelige grunnforhold slik at forsøkene kan startes umiddelbart, og det har vært brukt i undervisning ved universiteter, illustrerer Masternes.

Laboratoriet i Bodø er også foreslått overført bort fra Vegvesenet, noe Masternes mener er svært uheldig spesielt med tanke på de store prosjektene som skal starte opp i landsdelen i nær fremtid.

 

Oppfordrer til snuoperasjon

– Vi mener det er utallige eksempler på at vi går i feil retning med dette forlaget som ble presentert internt hos Vegvesenet 19. september. Håpet er at det ikke tas en forhastet beslutning, og at det heller velges en helhetlig modell for kvalitetskontroll på veiene i Norge framfor en oppsplitting av fagmiljøene. Skal vi få til det, trenger vi hjelp fra politisk hold, sier Masternes.

Han er klar på at det ikke bare er fylkene Vegvesenet har bistått med teknisk kvalitetskontroll.

– Vegvesenet har også levert tjenester til Bane Nor, Avinor, Sporveiene og en rekke kommuner, blant annet. Dette blir det slutt på fra 1. januar dersom forslaget går igjennom, og de splitter opp et kompetansemiljø som er bygget stein for stein siden tidlig på 70-tallet.

 

Burde gå motsatt vei

– I møte med et stadig våtere og tøffere klima burde vi strengt tatt gått motsatt vei – altså styrket fagmiljøene under en enhetlig ledelse. Fundamentet ligger der, i Statens vegvesen, understreker Masternes.

Han mener beslutningstakerne heller burde være opptatt av å sikre enda bedre bestandighet på norske veier, baner og så videre.

– Det vil kunne ruste oss mot kommende ekstremvær og endrede produkt- og miljøkrav, mener Masternes.

Kunnskapsoverføring og erfaringskunnskap er også noe som best ivaretas når det er innenfor samme etat eller selskap, ifølge FLTs mann i Vegvesenet.

– Det vil ikke fungere mellom to laboratorieselskaper. Slik ser fint ut på papiret, men virker ikke i det praktiske liv. Sats heller på et sterkt fagmiljø i Vegvesenet framfor å gå motsatt vei for å spare noen kroner. De pengene ligger det dårlig gevinst i målt opp mot risikoen for økte vedlikeholdskostnader, økt nedetid for vei og banenett og responstid ved skred, ras og så videre, avslutter Masternes. 

 

Slik svarer Vegvesenet

Vi har spurt Vegvesenet om hvor saken står per i dag, hvorvidt det er tolkningen av anskaffelsesregelverket som ligger bak behovet for endring og om Vegvesenet er enig med KS i at det er rom for å fortsette samarbeidet som før i disse reglene.

Marianne Eilertsen, avdelingsdirektør i Vegvesenets divisjon Drift og vedlikehold, svarer per e-post.

– Da ordningen med sams veiadministrasjon opphørte ved årsskiftet 2019/2020, ble det etablert tidsbegrensede avtaler om tjenesteleveranser på flere områder. For laboratorietjenester ble det inngått avtaler som innebar at fylkeskommunene ut 2022 kunne kjøpe tjenester av Statens vegvesen. Denne ble i 2022 forlenget til å gjelde ut 2023, skriver Eilertsen.

Ifølge avdelingsdirektøren vurderer nå Vegvesenet og fylkeskommunene en samarbeidsløsning for å sikre god og effektiv tilgang til laboratorietjenester, og for å sørge for en langsiktig utvikling av faget.

– I dette ligger å se på mulighetene for at fylkeskommunene kan overta et antall av Statens vegvesens laboratorier. Dette konkrete arbeidet er nå i oppstartsfasen.  

Noe svar på hvordan Vegvesenet tolker anskaffelsesregelelverket fikk vi altså ikke.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ledere, ingeniører og teknikere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse