Asfalt som legges skal være av riktig kvalitet. Da kreves det uavhengige kontrollører. (Illustrasjonsfoto)
Dorthe Karlsen
Omorganisering
Statlig sparekniv og streng regeltolkning kan gå på bekostning av vegsikkerhet
Asfalt-laboratoriene til Statens vegvesen skal sikre at veidekket holder standard. Nå skal de ikke lenger ha ansvaret for fylkesveiene.
kai.hovden@lomedia.no
Laboratorietjenestene i Statens vegvesen sikrer rett kvalitet på massene som brukes på vei, ikke minst i forbindelse med uforutsette hendelser som skred, ras og lignende.
Nå kommer en omorganisering, som ifølge tillitsvalgte og ansatte i Vegvesenet, innebærer at fylkene selv skal ta seg av asfaltkontrollen knyttet til fylkesvei.
Det mener FLTs mann i etaten, Alf Edvard Masternes, at er en dårlig løsning som også innebærer en risiko.
– Habilitet er helt avgjørende. Da kan det heller ikke være slik at de som utfører tjenester også kontrollerer seg selv eller andre, mener Masternes.
FLT-lederen i Statens vegvesen er bekymret for ekspertisen på framtidige kontroller:
– Vi har svært få laboratorier i landet som gjennomfører disse prøvene utenom oss i Vegvesenet, utdyper han.
Alf Edvard Masternes leder de FLT-organiserte i Statens vegvesen.
Kai Hovden
Det finnes totalt tretten godkjente asfaltlaboratorier i Norge. Åtte av disse tilhører ennå Vegvesenet, tre eies av asfaltprodusenter, og i tillegg finnes Geolab og Vegteknisk Institutt Høvik.
Bistår ikke andre byggherrer
Frem til nå har laboratorie- og grunnboringsvirksomheten i Vegvesenet vært et samlet fagmiljø som også har bistått byggherrer utenfor etaten. Slik skal det ikke være lenger.
– Vegvesenet har per i dag ni laboratorier med om lag 40 medarbeidere. Disse er spredd ut over landet i Skien, Stavanger, Bergen, Lillehammer, Molde, Bodø og Nordkjosbotn. I tillegg har vi laboratorier i Oslo og Trondheim som tar seg av spesialistanalyser og som er involvert i forsknings- og utviklingsprosjekter, forteller Masternes.
Da det kom nye rammebetingelser i vår, ble det klart at laboratoriene skal følge opp Vegvesenets ansvar for europa- og riksveier, men ikke lenger fylkesveiene.
– Det betyr at vi ikke lenger skal bistå andre byggherrer – som fylkene, forklarer Masternes.
– Finansdepartementets tolkning av anskaffelsesreglene hindrer oss i å gjøre dette, så lenge det finnes private leverandører. Dette peker også Kommunenes Sentralforbund (KS) på i et brev de sendte Vegvesenet 2. mai i år.
– Men KS gjør det samtidig klart at tilbudet på det private markedet innen laboratorietjenester, så å si er ikke-eksisterende, og at det derfor etter deres syn bør være innenfor regelverket å fortsette med dagens praksis – altså at fylkene kjøper denne tjenesten fra Vegvesenet, legger han til.
Mange private entreprenører har behov for Vegvesenets laboratorietjenester.
– De er underlagt de samme veinormalene som Vegvesenet, og må derfor få sine masser kontrollert før de kan brukes på vei, forklarer Masternes.
Asfaltfabrikken: Lukten av nylagt asfalt er et sikkert vårtegn. Slik blir asfalten til
Dårlig løsning
Ifølge Masternes er ikke fylkene strukturert slik at de kan følge opp fylkesveiene på egen hånd med kvalitetsoppfølging og kontroll.
– Det er våre laboratorier som har gjort disse oppgavene for fylkene, og det skyldes at det er Vegvesenet som har kompetansen, utstyret og fasilitetene til å utføre tjenesten, utdyper han.
I tillegg kan Masternes fortelle at tillitsvalgte i etaten har vært i kontakt med kontrollingeniører rundt om i landet etter at nyheten om mulig omorganisering ble kjent internt.
– Det gjennomgående er at ingen har blitt kontaktet i forbindelse med dette, og de har heller ikke fått uttale seg om hvordan de eventuelt skal arbeide videre uten regionalt laboratorium. Det har skapt ganske mye irritasjon i miljøet, påpeker han.
Det som nå ligger på bordet, er et forslag om at fylkene skal overta disse oppgavene fra 1. januar 2024.
Interkommunalt selskap tar over
Fylkene skal ta over noen av Vegvesenets laboratorier, ifølge Masternes.
– Det er foreslått å opprette et interkommunalt selskap som skal ta over noen av våre laboratorier via virksomhetsoverdragelse. Fem av ni laboratorier skal bort fra Vegvesenet, men hvilke laboratorier som tas over, eller hvorvidt dette i det hele tatt blir løsningen, har vi ikke noe sikkert svar på i dag, forteller Masternes.
Han er klar på at det trengs et solid, samlet fagmiljø innen geoteknikk, betong, stein og asfalt, og at forslaget som nå presses fram, går i retning av å splitte opp nettopp disse miljøene.
– Skal vi ta vare på det vi har av veier, broer og tunneler, og samtidig sikre oppfølging av teknisk kvalitet på nye veiprosjekter, må vi ha et solid fagmiljø, mener Masternes.
Svekket kapasitet
Dersom forslaget får gjennomslag, mener FLTs folk i Vegvesenet at kapasiteten i etaten vil bli svekket kraftig.
– Ikke minst innen geoteknikk, hvor det vil bli vanskelig å dekke Vegvesenets eget behov inn i fremtiden. Går forslaget igjennom, sitter vi igjen med én person i Nordkjosbotn, én i Trondheim og to til tre personer i Oslo som skal dekke opp hele etatens behov innen geoteknikk, sier Masternes.
Ved laboratoriet i Skien er det blant annet gjort store investeringer i et mobilt laboratorium som er unikt i Norge og Norden. Men nå er også dette foreslått overført bort fra Vegvesenet.
– Dette mobile laboratoriet har vært brukt som beredskap ved kvikkleireskred, det har vært plassert nær grunnborerne i prosjekter med vanskelige grunnforhold slik at forsøkene kan startes umiddelbart, og det har vært brukt i undervisning ved universiteter, illustrerer Masternes.
Laboratoriet i Bodø er også foreslått overført bort fra Vegvesenet, noe Masternes mener er svært uheldig spesielt med tanke på de store prosjektene som skal starte opp i landsdelen i nær fremtid.
Oppfordrer til snuoperasjon
– Vi mener det er utallige eksempler på at vi går i feil retning med dette forlaget som ble presentert internt hos Vegvesenet 19. september. Håpet er at det ikke tas en forhastet beslutning, og at det heller velges en helhetlig modell for kvalitetskontroll på veiene i Norge framfor en oppsplitting av fagmiljøene. Skal vi få til det, trenger vi hjelp fra politisk hold, sier Masternes.
Han er klar på at det ikke bare er fylkene Vegvesenet har bistått med teknisk kvalitetskontroll.
– Vegvesenet har også levert tjenester til Bane Nor, Avinor, Sporveiene og en rekke kommuner, blant annet. Dette blir det slutt på fra 1. januar dersom forslaget går igjennom, og de splitter opp et kompetansemiljø som er bygget stein for stein siden tidlig på 70-tallet.
Burde gå motsatt vei
– I møte med et stadig våtere og tøffere klima burde vi strengt tatt gått motsatt vei – altså styrket fagmiljøene under en enhetlig ledelse. Fundamentet ligger der, i Statens vegvesen, understreker Masternes.
Han mener beslutningstakerne heller burde være opptatt av å sikre enda bedre bestandighet på norske veier, baner og så videre.
– Det vil kunne ruste oss mot kommende ekstremvær og endrede produkt- og miljøkrav, mener Masternes.
Kunnskapsoverføring og erfaringskunnskap er også noe som best ivaretas når det er innenfor samme etat eller selskap, ifølge FLTs mann i Vegvesenet.
– Det vil ikke fungere mellom to laboratorieselskaper. Slik ser fint ut på papiret, men virker ikke i det praktiske liv. Sats heller på et sterkt fagmiljø i Vegvesenet framfor å gå motsatt vei for å spare noen kroner. De pengene ligger det dårlig gevinst i målt opp mot risikoen for økte vedlikeholdskostnader, økt nedetid for vei og banenett og responstid ved skred, ras og så videre, avslutter Masternes.
Slik svarer Vegvesenet
Vi har spurt Vegvesenet om hvor saken står per i dag, hvorvidt det er tolkningen av anskaffelsesregelverket som ligger bak behovet for endring og om Vegvesenet er enig med KS i at det er rom for å fortsette samarbeidet som før i disse reglene.
Marianne Eilertsen, avdelingsdirektør i Vegvesenets divisjon Drift og vedlikehold, svarer per e-post.
– Da ordningen med sams veiadministrasjon opphørte ved årsskiftet 2019/2020, ble det etablert tidsbegrensede avtaler om tjenesteleveranser på flere områder. For laboratorietjenester ble det inngått avtaler som innebar at fylkeskommunene ut 2022 kunne kjøpe tjenester av Statens vegvesen. Denne ble i 2022 forlenget til å gjelde ut 2023, skriver Eilertsen.
Ifølge avdelingsdirektøren vurderer nå Vegvesenet og fylkeskommunene en samarbeidsløsning for å sikre god og effektiv tilgang til laboratorietjenester, og for å sørge for en langsiktig utvikling av faget.
– I dette ligger å se på mulighetene for at fylkeskommunene kan overta et antall av Statens vegvesens laboratorier. Dette konkrete arbeidet er nå i oppstartsfasen.
Noe svar på hvordan Vegvesenet tolker anskaffelsesregelelverket fikk vi altså ikke.
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Palestinske redningsarbeidere bærer ut en kvinne som ble såret i et israelsk flyangrep mot flyktningleiren Khan Younis, sør på Gazastripen.
NTB/AP
Israel bruker jagerfly med norske deler i Gaza-krigen
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik