Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

SVs budsjettforslag er øremerket folk som bor i sentrale strøk, er dommen fra FLTs mann i Statens vegvesen.

Masternes viser til SVs forslag om å bruke mer midler på jernbane og mindre på veg. Partiet har dette som en strategi for å nå målet om å halvere klimagassutslipp innen 2030.

«For å få til dette er det behov for en radikal endring. SVs oppskrift er mindre vei – mer jernbane. Jernbanen skal binde byer og landsdeler sammen, som erstatning for firefelts motorvei og fly», heter det i budsjettforslaget.

Må sikres rammevilkår

Masternes, som opprinnelig er fra Finnmark, er opptatt av å sikre industrien i distriktene den nødvendige tilgangen til markedet, og at folk som bor der skal ha trafikksikre veger å ferdes på.

Alf Edvard Masternes, leder av FLT i Statens vegvesen.

Kai Hovden

– Jeg kan være enig med Lysbakken og SV i at å bygge firefelts motorveg med 110-soner er litt luksus. Vogntog som frakter varer, kan allikevel ikke kjøre fortere enn 80 kilometer i timen. I så måte er det godt å se at SV heller vil satse på det de kaller trygge hverdagsveger, sier Masternes.

– Men det handler ikke om å bygge motorveg. Det handler om å sikre at folk i hele landet, både i by og bygd, kan ferdes trygt, og at det er levelige rammevilkår for næringslivet, utdyper han.

Masternes minner om at store deler av sjømatnæringen, som hovedsakelig lever av eksport, befinner seg langs et slitent riks- og fylkesvegnett – ikke i umiddelbar nærhet til verken jernbane eller flyplasser.

Ifølge SV skal distriktene sikres slike veger via rassikring, utbedring og vedlikehold. Partiet setter av 250 millioner kroner til trygge og gode hverdagsveger, 200 millioner til ras- og skredsikring av riksveger og 200 millioner til vedlikehold. Kutt til det som beskrives som miljøfiendtlige motorveier, er på 700 millioner kroner.

– Vi må huske at det ofte er mye dyrere å vedlikeholde en gammel veg enn å bygge en ny og fremtidsrettet veg. Jeg registrerer at SV vil kutte noen milliarder hos statsaksjeselskapet Nye Veier AS. Jeg hadde satt større pris på at det ble en skikkelig gjennomgang av hvordan vegmidler blir brukt og prioritert, sier Masternes.

– Med tre vegeiere i tillegg til kommunene, altså Statens vegvesen, fylkeskommunene og Nye Veier AS, vil nok land vi liker å sammenlikne oss med si at Norge har alt for mye penger når vi kan sløse dem på så mange vegeierskap, fortsetter han.

Gryteklare prosjekter

Masternes har vært aktiv i LOs innspill til Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget i forbindelse med behandlingen av Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Her spiller som kjent SV en sentral rolle som regjeringens støttepart.

LO vil sikre både trafikanter og aktivitet i Statens vegvesen ved å ta inn to strekninger som har blitt tatt ut av budsjettforslaget. Disse er så å si klare for oppstart, og har ifølge Masternes et adskillig større behov for midler enn hva SV har foreslått i sitt alternative budsjett.

– Det dreier seg om E6 Megården – Mørsvikbotn i Nordland og E16 Arna – Stanghelle i Vestland fylke. Den første av disse strekningene er markert med grønt i Vegvesenets system. Det vil si at man er klare for å sette spaden i jorda. Når det gjelder E16 Arna – Stanghelle, trengs det midler til å fullføre siste del av planprosessen. Dette er et fellesprosjekt med BaneNor, som vil gi forbedringer både for vogntog og tog, forteller Masternes.

Dette er strekninger hvor de planlagte utbedringene vil ha stor betydning for de som ferdes på vegen, og det vil også gi mulighet til å følge opp med tunnelsikringsarbeid Norge har forpliktet seg til, men ennå ikke gjennomført.

– Det er mer enn 30 tunneler totalt på disse strekningene, og de fleste av dem oppfyller ikke kravene i tunneldirektivet fra EU, påpeker Masternes.

Og ettersom mye av planarbeidet er gjort, gjelder det å sette i gang mens planene fremdeles stemmer med terrenget, ifølge Masternes.

– Planer i denne sektoren er ferskvare. Man kan ikke bare børste støv av en plan som har ligget i skuffen i tre eller fem år. Her spiller blant annet prisstigning, lokale arealplaner og endrede rammevilkår inn. Det vil derfor være sløsing med skattebetalernes penger å utsette prosjekter som er så tett på å være oppstartklare, mener han.

Beredskap og samfunnssikkerhet

I sitt innspill viser LO også til at det norske vegnettet er en del av vår kritiske infrastruktur.

«Det er derfor avgjørende at Statens vegvesen har ressurser og kompetanse på hele vegnettet, slik at de raskt kan håndtere uforutsette hendelser og sørge for at vegen raskt åpnes for trafikk. Villere og våtere klima gjør at uforutsette hendelser skjer oftere, og beslutninger må tas raskt slik at entreprenøren i driftskontrakten umiddelbart kan starte arbeidet», skriver LO.

LO viser til at ved kriser i fredstid vil ambulanse, brann og politi bli prioritert ved drivstoffmangel.

«… men det hjelper lite hvis vegen er stengt», skriver LO.

Kostbart, men nødvendig

Forslagene LO legger på Transport- og kommunikasjonskomiteens bord er ikke billige.

– Men hva er alternativet? spør Masternes.

– Til sammen vil det handle om investeringer på mellom 25 og 26 milliarder kroner. Ja, det er mye penger, men særlig når det gjelder strekningen i Nordland, er det få eller ingen alternativer, påpeker han.

Ved såkalt vegbrudd, altså at vegen blir ufremkommelig, må man ty til omkjøring via Sverige på strekningen Megården – Mørsvikbotn i Nordland.

– Det er en tur på cirka elleve timer, og muligens enda lengre kjøretid for våre helter i transportsektoren. Jeg tror folk i sentrale strøk ville se på dette som helt uakseptabelt, sier Masternes.

Når det gjelder strekningen i Vestland fylke, er det oppstartmidler som er avgjørende, ifølge Masternes.

– Alt trenger ikke bevilges det første året, men E16 trenger oppstartmidler slik at ikke fellesprosjektet med BaneNor må legges ned, sier han.