Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Fra 1. januar 2020 skulle fylkeskommunene selv stå for oppgaver på fylkesvegene, noe Statens vegvesen hadde gjort i 125 år via sams vegadministrasjon. Dette førte til kompetanseflukt og usikkerhet i Vegvesenet.

Et år senere oppfordrer Samferdselsdepartementet til samarbeid om driftskontrakter på fylkes- og riksveger i årets tildelingsbrev til Vegvesenet – altså ganske likt den gamle ordningen.

– Det kan tyde på at dette er ikke var den mest effektive løsningen å organisere kontraktene på, sier Alf Edvard Masternes, leder av FLT i Statens vegvesen.

Viktig å skille

Ifølge statssekretær Ingelin Noresjø i Samferdselsdepartementet var det riktig å skille sams vegadministrasjon.

ET VIKTIG SKILLE: Statssekretær Ingelin Noresjø mener det var riktig å gi fylkene råderett over fylkesvegene. Nå kan de planlegge, bygge og vedlikeholde egen infrastruktur.

Torbjørn Tandberg

– Nå har både fylkene og staten, som store vegeiere, sin egen vegadministrasjon for å planlegge, bygge og vedlikeholde egen infrastruktur. I årets tildelingsbrev ønsket vi å presisere at det hele tiden har vært åpnet for at det kan inngås felleskontrakter dersom det er aktuelt, svarer hun via epost.

Masternes peker på at kontraktene tidligere var gitt for et geografisk område, mens det nå er egne kontrakter for fylkes- og riksveger.

– I dag vet vi ikke om oppdragsbrev gitt til fylkeskommunene har samme tekst som de Statens vegvesen mottar. Det blir også spørsmål om hvem som skal dekke kostnadene for felleskontrakter, hvem som skal gjøre hva i kontraktene, og hvem entreprenøren skal forholde seg til.

Les også: Mener Nye Veier AS ikke er noen suksesshistorie

Tviler på effektiviteten

Masternes mener det må være lite lønnsomt å drifte elleve mini-vegvesen i tillegg til Statens vegvesen, og antar at det vil bli mye fakturering mellom fylkene og Vegvesenet.

Statssekretær Noresjø understreker at fylkene hele tiden har hatt ansvaret for å finansiere fylkesvegene. Nå har de også ansvaret for å prioritere investeringer og utbedringer på sitt eget fylkesvegnett, fordi de vet best hvor skoen trykker.

– Samtidig vet vi at det er noen steder der riks- og fylkesvegene overlapper hverandre. Der kan det være hensiktsmessig å samarbeide om driftskontrakter, sier Noresjø.

FLTs mann mener man har mistet mye faglig kompetanse ved å legge ned sams vegadministrasjon, som fremmet forslag overfor fylkene.

– De hadde lokalkunnskap og faglig tyngde, understreker Masternes.

Han viser til at det vegfaglige miljøet var sterkt, nettopp på grunn av at man hadde et godt, felles fagressursapparat.

LANGT FRA OVERBEVIST: Alf Edvard Masternes, leder av FLT i Statens vegvesen, har liten tro på at det skal være lønnsomt å drive elleve fylkeskommunale vegvesen i tillegg til Statens vegvesen.

Kai Hovden

– Nå har begge vegeiere måttet bygge opp sine egne små fagmiljøer. Vegvesenet har samtidig fått mer utstrakte geografiske driftskontrakter. Det utfordrer lokalkunnskapen mer enn tidligere, påpeker Masternes.

Denne organiseringen svekker arbeidsmiljøet og utfordrer oppfølgingen av byggherrene, mener han.

– På sikt kan det føre til kompetanseflukt fra etaten, sier Masternes.

Les også: – Får vi samme vilkårene som Nye Veier kan vi gi enda mer veg tilbake

Ingen fallitterklæring

Vi spør statssekretær Noresjø om ønsket om kontraktsamarbeid ikke er en fallitterklæring for den nye reformen?

– Nei. Det pågår et stort arbeid med å tilpasse nye driftsområder og inngå nye driftskontrakter for både riksveger og fylkesveger. Da er det naturlig at det i en mellomperiode blir noe mer usikkerhet i markedet for driftskontrakter, svarer Noresjø.

Hun mener at uroen vil avta etter hvert og at prisene da vil falle.

Men hvordan mener departementet at slike samarbeidskontrakter skal beregnes? Hvem skal stille med ressurser innen utvikling av kontraktene, byggeledelse, kontroll og sanksjoner?

– Et eventuelt samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene om driftskontrakter, vil måtte reguleres av avtaler mellom partene. En entreprenør vil forholde seg til den parten han har inngått driftskontrakt med, sier Noresjø.

Hos FLT mener man reformen har fått motsatt resultat.

– Man sier at brukerne av vegen skal være i sentrum. Jeg mener at det motsatte har skjedd. Hvordan skal man forklare brukerne hva slags standard de kan forvente på fylkesvegnettet, når det kan være elleve forskjellige standarder? spør Masternes.

Samtidig peker Masternes på at fylkene har en rekke mindre vegstrekninger som geografisk ligger alene.

– Driften av disse vil nok være fordyrende for fylkeskommunene, og føre til mye tomkjøring. Av miljøhensyn vil dette være veldig ugunstig, sier Masternes.

Pengene må overføres

Men FLTs mann i Vegvesenet er ikke motstander av å innlemme enkelte fylkesveger i nye kontrakter, så lenge det ligger en avtale i bunn, og Vegvesenet får overført penger fra fylkene.

– Det er uheldig at byggeledere må forholde seg til to administrasjoner med hver sine ønsker, økonomistyring og krav, understreker Masternes.

Kravene til vegstandard er også avgjørende, ifølge Masternes.

– Skal dette fungere, må fylkene akseptere standardkrav til veg og øvrige kontraktkrav som Vegvesenet benytter, mener Masternes.

Han kommer også med et tips til fylkeskommunene når de skal inngå nye driftskontrakter:

– Tilpass kontraktutlysninger til et tidspunkt like etter at Vegvesenet har kjørt sin prosess i området. Da kan entreprenøren som får riksvegkontrakten ha mulighet til å gi en redusert pris på grunn av sammenhengen i vegnettet, sier han.