Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Mer vei for pengene, var planen da selskapet Nye Veier ble opprettet. Det statseide aksjeselskapet er i direkte konkurranse med Statens vegvesen, men ikke på like premisser.

Mens Vegvesenet må forholde seg til årlige overføringer fra staten, kan Nye Veier for eksempel ta opp lån for å finansiere sin drift. Da samferdselsminister Hareide fant sparekniven hans forgjengere fra FrP hadde lagt innerst i skuffen, var Nye Veier-direktør Finn Aasmund Hobbesland raskt på banen med å si at selskapet gjerne ville ta over prosjekter som i dag ligger hos Vegvesenet.

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland, som tiltrådte 1. november 2019 og selv kom fra stillingen som leder i Nye Veier, har på ingen måte fått en myk landing i direktørstolen.

• Så mye økte lønna til lederne i statlige selskap

Trenger handlingsrom

Vi ber vegdirektøren kommentere hvorvidt hun opplever at Nye Veier har et konkurransefortrinn via sin forutsigbare finansiering.

– Jeg vil si det slik at Vegvesenet bør få større muligheter til å gjøre prioriteringer, sier Hovland, som illustrerer ved et eksempel.

– Når entreprenører har bygd 26 kilometer vei mellom Løten og Elverum, står på asfalten med 200 mann og store maskiner og vi har spart 1,4 milliarder kroner på den opprinnelige kostnaden – da skulle vi hatt armslag nok til å gå på den siste strekningen frem til Hamar uten en ny omfattende politisk behandling.

FLT i Statens vegvesen, ledet av Alf Edvard Masternes, har ved en rekke anledninger påpekt at Vegvesenet må få samme finansiering som Nye Veier.

– Nye Veier er et aksjeselskap, og har blant annet mulighet til å ta opp lån. Vegvesenet skal ikke blir et AS, men vi bør få bedre mulighet til å disponere midler og gjennomføre prosjekter med perspektiv på flere år, mener Hovland.

– FLT har vært opptatt av at Statens vegvesen må få en annen finansieringsform, slik at vegdirektøren får større handlingsrom, kommenterer Masternes.

Ifølge ham kan heller ikke vegdirektøren per i dag flytte midler mellom divisjonene i etaten.

– Denne typen flytting av penger må til behandling i Stortinget, illustrerer han.

Mer effektive løsninger, og dermed penger spart for samfunnet, mener Masternes vil være resultatet dersom Vegvesenet gis nye finansielle rammer.

• Sju år med kutt i staten: Her er summene

Møtt med innstramning

For Vegvesenet og Hovland har utviklingen blitt en helt annet enn økt handlingsrom. Det kan se ut som om satsingen på både vei og bane har fått seg en skikkelig realitetsorientering da vi gikk fra å ha samferdselsminister fra FrP til KrF. Hvordan opplever vegdirektøren dette?

– Vi har fått signaler en stund om at budsjettene ikke vil vokse, slik det ble forutsatt i den forrige nasjonale transportplanen. Vi i etatene bestemmer ikke de økonomiske rammene, vi kan bare påvirke hva vi får til med pengene vi forvalter, svarer hun.

På sikt kan dette få konsekvenser for de ansatte i Vegvesenet, ifølge Hovland.

– Med regionreformen kuttet Vegvesenet båndene til fylkeskommunene, og overførte om lag 1500 medarbeidere. Samtidig har vi gått fra en regional organisering til divisjoner. Underveis har mange ansatte sluttet. Vi er nå der hvor vi er opptatte av å ta vare på folkene vi har og bygge kompetanse. Hvis volumet i vår utbyggingsportefølje går mye ned, kan det på sikt få konsekvenser, sier vegdirektøren.

Masternes i FLT frykter at uklare finansielle signaler vil føre til at Vegvesenet må nedskalere det ene året, for så å måtte rekruttere det neste.

– Det vil ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og samtidig skape mye usikkerhet i hele organisasjonen. FLT forventer tydelige signaler fra samferdselsministeren når han stiller til et avtalt møte med de store fagforeningene i Statens vegvesen 13. november, sier han.

Han frykter at mange av etatens dyktige medarbeidere vil se seg om etter annet arbeid dersom man nå ikke får de signalene man er ute etter.

– Fagkompetanse vokser ikke på trær, og de som jobber i Vegvesenet gjør dette til tross for at det er mange som lokker med høyere lønn i det private. I Vegvesenet har man til nå kunnet skape gode løsninger for vegtrafikken i landet i felleskap med andre fagområder, forklarer Masternes.

• Tillitsvalgte spår kompetanseflukt i Vegvesenet etter budsjettkutt

Nye veier er klare

Ifølge Aftenposten ønsker Nye Veier å overta mange flere av prosjektene Statens vegvesen har ansvaret for i dag.

Hobbesland, direktør for planlegging og drift i Nye Veier, har uttalt at med fire milliarder mer i året fra staten kan Nye veier realisere 18 utvalgte prosjekter. Mange av disse befinner seg i dag på Veivesenets lister, ifølge Aftenposten 15. oktober.

– Jeg har registrert dette. Spørsmålet er politisk. Politikerne skal være trygge på at Vegvesenet jobber hver dag for å få ned kostnadene og øke nytten, og slik løse samfunnsoppdraget. Måten vi har planlagt og bygd vegprosjekt som riksveg 3/25 Løten-Elverum, E16 Filefjell, E6 Soknedal, E6 Gardermoen-Kolomoen og E6 Helgeland viser at vi kan bygge raskt og rimelig. Får vi samme vilkårene som Nye Veier kan vi gi enda mer veg tilbake, slår Hovland fast.

For Masternes, som er hovedtillitsvalgt for FLT i Statens vegvesen, er det viktig å påpeke at han ikke har noe imot de som jobber i Nye Veier.

– Jeg er imot løsningen med to statlige organisasjoner som skal gjøre akkurat det samme, nemlig bygge mer vei for pengene. Så må vi være ærlige på at Nye Veier har utfordret Vegvesenet på måten det planlegges og bygges veier. I tillegg registrerer jeg at direktøren i Nye Veier er i ferd med å flytte oppmerksomheten over på områder som er utenfor det som var mandatet til Nye Veier. Konkurranse kan være bra, men da må det være på like vilkår, sier Masternes.

• Ostehøvelkuttene: – Veldig lite klokt

Etterlyser evaluering

Helt siden årtusenskiftet har det pågått endringer og nedskjæringer i Vegvesenet. Det seneste grepet i denne rekken var overføring av ansvaret for fylkesveger fra Vegvesenet til fylkeskommunene.

– Når skal slike politiske vedtak evalueres? spør Masternes, som undres om mangelen på evaluering skyldes at politikerne vet at resultatet ikke vil være i deres favør.

– Vi i FLT har påpekt ulempene hele veien, og mener oppsplitting av statlig vegansvar er feil vei å gå. Dette er politiske ønsker, og man har ikke evnet å se hvilke kostnader oppsplittingen har for staten. Hovedmålet har vel vært å fragmentere og bygge ned staten, sier Masternes.

Han peker på at driftskontrakter på riksvei har hatt en kostnadsøkning på om lag 70 prosent fra 2019 til 2020. Entreprenørene har sett seg nødt til å kostnadsberegne anbudene sine på en helt annen måte når de ikke får tildelt ansvaret for et samlet geografisk område, slik de tidligere hadde da Statens vegvesen hadde ansvar for både riks- og fylkesveier, ifølge Masternes.

– Det er synd å si det, men nå opplever jeg at Statens vegvesen må spare inn det som Bane Nor har av kostnadsoverskridelser på Follo-banen! avslutter Masternes.

LIK FINANSIERING: Leder av FLT i Statens vegvesen, Alf Edvard Masternes, har en rekke ganger påpekt at Vegvesenet må få samme forutsigbare finansiering som Nye Veier.

Kai Hovden