Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

– Dette er den største reformen på svensk arbeidsmarked i moderne tid, sa arbeidsmarkedsminister Eva Nordmark (S) da hun presenterte regjeringens forslag til ny svensk arbeidsrett sammen med partiene som står bak Januariavtalen.

Noen timer senere holdt arbeidslivets parter en tilsvarende pressekonferanse, uten LO.

Langt drama

En modernisering av las – Lag om anställningsskydd, var ett av flere upopulære punkter det sosialdemokratiske partiet (S), gikk med på i januar-avtalen i 2019, med Liberalerna, Centerpartiet og regjeringskollega Miljöpartiet de gröna. Et regjeringsoppnevnt utvalg kom med et omfattende forslag til ny las.

– Sleng utredningen på skraphaugen, sa den da nyvalgte LO-lederen, Susanna Gideonsson, for ett år siden.

Partene i arbeidslivet ble deretter utfordret til å forhandle seg fram til et alternativt forslag. Hvis de ikke klarte det, vil utvalgsarbeidet danne grunnlaget for den nye loven.

Da las-forhandlingene ble avsluttet med enighet mellom partene var det uten et splittet LO. I desember i fjor bestemte de to største forbundene Kommunal og IF Metall seg for å bryte ut av LO-fellesskapet og si ja til forhandlingsresultatet.

Mandag sto de sammen med arbeidsgiverne og berømmet regjeringen for å ha fulgt opp det partene i arbeidslivet hadde forhandlet seg fram til. Alle var enige om at regjeringen hadde levert.

– Det er en historisk forandring, sa IF Metalls avtalesekretær Veli-Pekka Säikkälä på mandagens pressekonferanse.

Les også: Tillitsvalgt Gard ble truet etter å ha vunnet fram om søndagsåpne butikker. Nå er saken henlagt

Styrker arbeidsgiveren

Utgangspunktet for LOs nei var at de ikke ville akseptere at det skal bli lettere å si opp ansatte. Ordlyden «saklig grund» erstattes nå med «saklig skäl». Det innebærer at det kan bli enklere å miste jobben hvis du som arbeidstaker bryter ansettelsesavtalen. Ved en tvist vil arbeidstakeren ikke lenger være ansatt, men gå over på ledighetstrygd fram til tvisten avklares.

En annen endring er at arbeidsgiverne ved nedbemanning nå kan unnta tre arbeidstakere fra ansiennitetsreglene (turordningsregler), mot to dag i og da bare ved virksomheter som har mer enn ti ansatte.

Omstillingsdelen

Arbeidstakerne har på sin side oppnådd større rettigheter ved omstillinger. Innleide og midlertidig ansatte skal lettere ha krav på fast stilling.

Den mest kostbare delen omhandler rett til kontinuerlig videreutdanning. Nå skal man kunne få betalt fri i 44 uker for å studere på hel- eller deltid. Erstatningen tilsvarer 80 prosent lønn, men maksimalt 20.500 kroner i måneden. I tillegg kan arbeidsgiveren gi den enkelte ekstra økonomisk studiestøtte. Siden dette dreier seg om en lov vil rettighetene gjelde alle svenske arbeidstakere. Men ytelsene blir høyere for dem som er tilsluttet avtalen.

IF Metalls avtalesekretær Veli-Pekka Säikkälä, sa at de som var omfattet av hovedavtalen kunne få opp til 30.000 kroner i månedlig studiestøtte.

Mye delt: Petter kjører buss på heltid, uten fast arbeidstid eller rute: – Det eneste jeg vet er at jeg har fri lørdag og søndag

LO utenfor

Siden både IF Metall og Kommunal har sagt ja til det som vil bli en del av den nye hovedavtalen, betyr det at deres medlemmer får et langt bedre tilbud og større rettigheter, enn de resterende LO-forbundene som har sagt nei til las-avtalen.

LO-leder Susanna Gideonsson erkjenner at det er en krevende situasjon. Hun har derfor fått i oppdrag å kreve forhandlinger med Svenskt Näringsliv, for å sikre at også de andre LO-forbundene blir en del av omstillingsdelen av avtalen.

Spørsmålet om LO skal si ja til hele pakken og dermed bli part i den nye hovedavtalen, er dermed ikke en del av disse forhandlingene.

– Det er ikke aktuelt akkurat nå, sa LO-lederen etter vedtaket i LO-styret, tilsvarende LO-sekretariatet i Norge.

Hun er da også positiv til omstillingsdelen i regjeringens forslag.

– Den nye studiestøtten er utrolig mye bedre enn dagens regler, sier hun til Arbetet.

Men den svenske LO-lederen er fremdeles kritisk til oppmykningen av stillingsvernet og ansiennitetsreglene. Hun trekker spesielt fram at arbeidstakeren ikke kan bli stående i stillingen under en tvist med arbeidsgiver.

Flere LO-forbund er også svært negative til regjeringens reformforslag. Det betyr at splittelsen internt i LO består.

Stor prislapp

Regjeringens forslag skal nå ut på høring før den endelig blir vedtatt og trer i kraft sommeren 2022.

Den endelige prislappen er anslått til 11 milliarder kroner.

Det er vel anvendte penger, skal vi tro arbeidsgivere og arbeidstakere.

– Det skaper en trygghet for Kommunals medlemmer, konstaterte avtalesekretær Johan Ingelskog på mandagens pressekonferanse.

Fått med deg denne? Alenemamma Linn (32): – Jeg har aldri følt meg dårligere enn da jeg endte på sosialen. Det bare skada meg mer