HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Andelen som snubler på målstreken har gått opp. Det er svært urettferdig for de det rammer, sier Hans-Christian Gabrielsen til LO-Aktuelt.

Hullene i systemet rammer de som etter fylte 55 år av ulike årsaker uforskyldt faller utenfor ordningen, enten ved at bedriften de jobber for går konkurs, jobbene blir borte, de bytter til en virksomhet uten tariffavtale eller blir rammet av sykdom. Gabrielsen opplyser at det er 1.300 arbeidstakere i året som faller ut av ordningen.

– Da faller du utenfor selv om bedriften har betalt inn til ordningen, og til tross for at du har hatt et langt yrkesliv, sier Hans-Christian Gabrielsen.

LO-lederen er opptatt av å tette hullene, men svarene på hvordan finnes ikke ennå. Heller ikke prislappen.

• Erling Magne fikk feil pensjon i 20 år – nå får han endelig etterbetalt pengene

Kan ikke tallfestes

– Det er umulig å tallfeste nå. Vi trenger mer analyse av konsekvensene. Det vi har gjort nå er å peke på svakheter, så får vi se omfanget senere, svarte Gabrielsen.

NHO-direktør Kristin Skogen Lund ga et annet svar på spørsmål om det er en utfordring å tette hullene.

– Hvor mye vil det koste?

– Altfor mye, tror jeg.

Det var hennes kjappe svar på pressekonferansen.

I tillegg til å tette hullene er LO-lederen opptatt av framtidens 62-åringer.

– Om noen år vil deres inntektsnivå gitt levealdersjustering, gitt utfasing av kompensasjonstillegg, være på et nivå som jeg vil kalle ikke anstendig. Da snakker vi om et pensjonsnivå å leve av. Det er det andre elementet vi må se på.

– Rapporten viser at økonomien og bærekraften i ordningen også er viktig å se på, legger han til.

• Sliterne kan sitte igjen med kun 45 prosent av inntekten sin i pensjon. Les denne!

Evalueringsrapport

Torsdag deltok LO-lederen på en felles pressekonferanse med NHO-direktør Kristin Skogen Lund, hvor evalueringen av AFP i privat sektor ble lagt fram for offentligheten.

Rapporten ser på hvordan AFP har virket etter at ordningen ble endret fra en tidligpensjonsordning til en livslang ytelse, som betales i tillegg til ny folketrygd fra 2011.

– Ordningen har virket etter hensikten. Den har fått flere til å stå i jobb lengre samtidig som den har sikret et godt pensjonsnivå for dem som har gått av tidlig, oppsummerer Gabrielsen.

Rapporten viser at AFP er et viktig tilskudd til pensjonen for mange arbeidstakere, og at ordningen har en fleksibilitet som den enkelte verdsetter høyt og som mange benytter seg av. Over halvparten av arbeidstakerne er omfattet av AFP ved 62-års alder.

De som ønsker det, kan gå av ved 62 år med en verdig pensjon. Eller de kan fortsette å jobbe utover 62 år – uten å tape pensjon. Det gjelder både om man tar ut AFP-tillegget ved 62 år, eller velger å vente, og fortsette opptjeningen. Det gjør at flere står lengre i jobb.

Underfinansiert

Rapporten forteller også om svakheter ved ordningen. NHO-direktør Kristin Skogen Lund er bekymret for to ting. Blant annet nettopp underfinansieringen.

Allerede i dag er AFP-ordningen underfinansiert med 13 milliarder kroner. I 2040 kan dette tallet stige til mellom 40 og 60 milliarder kroner.

– Du får et større og større etterslep av forpliktelser. Hvis man fortsetter å betale inn i ordningen i takt med utbetalingene, går det greit. Da kan man holde på. Men jo flere som kommer inn i ordningen, jo mer går ut og hvis etterslepet blir så stort blir det nesten umulig å gjøre noe med det. Da blir du sittende igjen med en kjemperegning, sier Kristin Skogen Lund til LO-Aktuelt.

– Ordningen har mange tydelige svakheter som vi er enige om. Skal vi rette opp i de haster det, legger hun til.

Noe av dette skyldes levealdersjusteringen. Tidligere fikk man utbetalt 20 prosent hvert år i fem år. Nå får man utbetalinger gjennom hele livet.

For NHO de store hullene en annen bekymring enn at folk mister sin AFP. NHO opplever at flere bedrifter ikke vil melde seg inn på grunn av AFP-ordningen bla fordi den slår ulikt ut fra bransje til bransje. I industrien jobber mange ansatte frem til AFP-alder. I servicesektoren er det motsatt.

– De har mange ansatte, men svært få som blir lenge nok i bedriften til å kvalifisere for AFP. Det betyr at bedriften betaler mye penger til en ordning bedriftens ansatte ikke har noen glede av.

– Det er en veldig stor og fortvilende utfordring for oss. Vi har mange store, interessante bedrifter som veldig gjerne vil bli med i NHO og være en del av vårt fellesskap. Så sier de at de ikke tør. Noen på grunn av AFP-forpliktelsen, men vi ser også at utenlandske selskaper ikke får lov fordi det blir sett på som en riisko blant annet på grunn av AFP.

• Mer fra rapporten: Langt færre kvinner enn menn får AFP

• Lars Johnny havnet i pensjonsfella. Nå får han ikke AFP

• Hele AFP-ordningen henger i en tynn tråd, advarer «AFP-generalen»