Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

I desember omkom hele ni personer på jobb i én og samme uke.

Fem bygningsarbeidere døde momentant den 11. desember, da en heis raste ned i bakken fra 20 meters høyde på en byggeplass i Sundbyberg nord for Stockholm.

14-årige Muhammad Al Yaqob var den yngste personen som døde på jobb i Sverige i fjor. Han hadde sommerjobb og ble klemt i hjel under en anleggsmaskin som veltet. Han var for ung for i det hele tatt å kjøre maskinen, skriver Arbetet.

Johan Lindholm leder Byggnads, fagforbundet for ansatte i byggebransjen. Han mener ulykkene ikke kommer av slurvete enkelthendelser, men av en grov systemfeil der lange kjeder av entreprenører og ren arbeidslivskriminalitet får råde.

– Byggebransjen må reguleres om vi skal ha en sjanse til å nå regjeringens nullvisjon, sier Lindholm.

Johan Lindholm leder Byggnads, fagforbundet for ansatte i byggebransjen.

Byggnads

Hvorfor dør de?

Bygg er bransjen med flest dødsfall det siste tiåret, skriver bransjebladet Byggnadsarbetaren. Siden 2013 har 113 arbeidere mistet livet på svenske byggeplasser, ifølge Byggnads.

Fagforbundet krever nå at regjeringen setter ned en krisekommisjon som skal gå bransjen etter i sømmene. De vil ha svar på ett spørsmål: «Hvorfor dør mennesker på våre byggearbeidsplasser?».

Regjeringens beskjed er at flere uanmeldte inspeksjoner skal stoppe dødsulykkene. Johan Lindholm i Byggnads mener dette er bra, men ikke nok.

Han påpeker at arbeidsgiver alltid har arbeidsmiljøansvar for sine ansatte, men mener samtidig alle ulykkene i svensk arbeidsliv er et samfunnsproblem som krever endringer i hvordan bransjen reguleres.

– Medlemmene våre peker på stress som det største arbeidsmiljøproblemet. Stresset kommer av usunn konkurranse og den rene arbeidslivskriminaliteten som plager byggebransjen. Nettopp der finnes roten til mye av det onde, sier Lindholm.

Stabilt i nabolandene

65 personer døde i rene arbeidsulykker i Sverige i fjor, mot 49 personer i 2022, viser tall fra Arbetsmiljöverket. Det antas at mørketallene kan være større, dødsulykker blant utenlandske arbeidstakere rapporteres for eksempel sjeldnere inn.

Og så er det langt flere som dør av jobben, for eksempel av forgiftninger og hjerte- og karsykdommer.

Tallene for Danmark og Norge er jevnt stabile. I Danmark falt antallet fra 43 i 2022 til 31 i 2023, skriver A4 Aktuelt. 26 arbeidstakere døde på jobb i Norge i fjor. I 2022 døde 27 personer på jobb, mens 31 døde i 2021, ifølge Arbeidstilsynet.

Må begrense entreprenørene

Lindholm i Byggnads peker på Oslomodellen, en seriøsitetsmodell for offentlige innkjøp.

Han mener Sverige behøver noe lignende. Modellen som er innført av Oslo kommune, skal ved hjelp av såkalte seriøsitetskrav forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og korrupsjon.

Kravene innebærer flere kontroller, sterkere sanksjoner mot lovbryterne, og en begrensning i antall entreprenørledd.

Lars Mamen er daglig leder i Fair Play Bygg Oslo og Omegn, et samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. De skal avsløre arbeidslivskriminalitet og dokumentere lovbrudd i byggenæringa. 

Mamen mener det er lavere risiko for arbeidslivskriminalitet på offentlige oppdrag enn tidligere, fordi seriøsitetsbestemmelsene har kommet lengst i offentlig sektor.

Det er størst risiko for arbeidslivskriminalitet i firmaene nederst i entreprenørkjeden, sier Mamen og forklarer:

– Store, seriøse entreprenører får hovedentreprisen av byggherren. De må ha en viss kompetanse, har mange ting i orden, men konkurrerer på pris. De må bevise en form for seriøsitet for å få oppdraget, særlig i offentlige prosjekt.

– Kontraktskjedene bør være så korte som mulig, sier Mamen.

Trenger lovverk

Mange arbeidere unnlater å varsle om usunt og farlig arbeidsmiljø fordi de er redde for represalier fra sjefen, ifølge Mamen.

I verste fall risikerer de å få sparken, bli banka opp, miste lønna og bosted.

I fjor mottok Fair Play 247 varsler som de sendte videre til ulike etater som Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Politiet. Det var Sverige som inspirerte til den norske varslingskanalen. Men inspeksjoner på arbeidsplasser er ikke nok, det eneste som monner, er å gjøre bestillerne av oppdraget økonomisk ansvarlig for hele kjeden, ifølge Mamen. Og til dét trengs lovverk.

– Sverige burde innføre kjedeansvar, likt vårt solidaransvar, sier Mamen.

Solidaransvar innebærer ifølge Arbeidstilsynet at den som setter ut et oppdrag skal være ansvarlig for de forpliktelsene oppdragstakerne nedover i en kontraktskjede har til å betale lønn.

Mindre forskning

Til tross for at mange ansatte dør på jobb i Sverige, har forskningen på arbeidsliv krympet. I 2007 stengte Arbetslivsintitutet dørene etter vedtak i riksdagen.

Fredrik Reinfeldts borgerlige regjering ville at forskningen heller skulle skje på høgskoler og universiteter. Forskerne ble færre og forskningen spredte seg utover ulike institusjoner. Dette mener mange var et tap for Sverige, et land som var kjent for sin arbeidslivsforskning.

Forsker på arbeidsliv, Anders Kjellberg, sier at forskning ikke trengs for forskningens skyld, men at det er svært viktig å dokumentere endringer i arbeidslivet.

– Det er viktig at det slås alarm når det trengs og at politikerne får kunnskap om hva som skjer i arbeidslivet, påpeker han.

Anders Kjellberg forsker på arbeidsliv ved Lunds Universitet.

Kennet Ruona

I november i fjor publiserte Kjellberg en rapport som ser på useriøse foretak, arbeidslivskriminalitet og hvem som risikerer å bli utnyttet. I rapporten kommer det fram forslag til hva som kan styrke den svenske modellen: flere og bedre kontroller, strengere lovgivning og sanksjoner, bedre informasjon til utenlandsk arbeidskraft og arbeidsgivere.

I rapporten kommer det også fram at Arbetsmiljöverket, som tilsvarer det norske Arbeidstilsynet, har svært begrensede ressurser. Kjellberg mener det skyldes kraftige nedskjæringer i de borgerlige regjeringsårene mellom 2006 og 2014.

Antallet verneombud har også gått ned, fra omkring 100.000 i 2012 til 94.400 i 2020. Samtidig økte antallet sysselsatte med nærmere en halv million. Færre verneombud kan komme av lavere organisering, men også av at flere er redde for å motsi arbeidsgiver og bli oppfattet som «bråkete».

Viktige verneombud

Byggnads har over 3.400 verneombud. Leder i Byggnads, Johan Lindholm, mener både verneombudene og de tillitsvalgte gjør en «fantastisk jobb» hver dag.

– Når samarbeidet mellom dem og arbeidsgiverne fungerer bra, skaper de også en kultur som leder til sikrere arbeidsplasser, sier han.

Byggnads har likevel mistet nesten hvert tiende verneombud på tre år, ifølge Arbetet. Samtidig har dødsulykkene skutt i været.

Regjeringa svarer

– Ingen skal dø, bli skadd eller syk som følge av sitt arbeid. Regjeringa jobber på en «bred front» og ut fra en nullvisjon mot arbeidsrelaterte dødsfall.

Det skriver Sveriges likestillings- og assisterende arbeidsmarkedsminister Paulina Brandberg i en e-post til LO-Aktuelt. E-posten er signert pressesekretær Anton Johansson. Flere verneombud, økt tilskudd til Arbetsmiljöverket og flere fysiske og uanmeldte inspeksjoner ute på arbeidsplasser, er blant tiltakene hun nevner. Ministeren skriver at hun har invitert både arbeidsgiversiden og fagbevegelsen for å diskutere hvordan utviklingen i de aktuelle bransjene kan snus.

Brandberg peker på at hver svenske region nå har senter mot arbeidslivskriminalitet og at regjeringen satser mer på myndighetssamarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Hva som eventuelt må skje med den lange rekken av entreprenører, svarer hun ikke på.