Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– For meg startet kampen mot apartheid da jeg og noen aktivister murte inn en skipsreder på Bygdøy, i protest mot det rasistiske regimet i Sør-Afrika. Jeg ble kastet i fengsel, fortalte generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp, da LO onsdag markerte at det er 30 år siden apartheidregimet tok slutt.

Et femtitalls mennesker var samlet på frokostmøte på Youngstorget i Oslo der blant annet utenriksminister Espen Barth Eide, generalsekretær Raymond Johansen og AUF-leder Astrid Hoem ble utfordret på hva vi har lært fra Apartheidkampen.

Det var Sør-Afrika-ekspert Liv Tørres, som i dag leder LOs internasjonale avdeling, som ledet seansen som tok for seg Nelson Mandelas vei fra fengsel til president, norsk arbeiderbevegelses innsats og dagens utfordringer i Sør-Afrika foran valget.

Ifølge Johansen taper ANC folkets tillit, og han tror de ender med å få under halvparten av stemmene.

Alle ventet på Mandela

Tørres vekket gjestene med en sterk fortelling om da folkemassene ventet på å høre ANC-leder Nelson Mandela tale for første gang i offentligheten i 1990 etter han hadde sittet 27 år i fengsel.

– Over 50.000 mennesker og presse hadde samlet seg i Cape Town og ventet spent. De sørafrikanske journalistene gjentok i flere nyhetsmeldinger «Snart kommer ANC-lederen», uten å skrive mer. Alle ventet på Mandela, men ingen visste engang hvordan han så ut. Ingen hadde sett bilder av han i pressen.

Mens folket ventet, slapp fengselsmyndighetene Mandela fri og erklærte at de ikke tok noe mer ansvar for hans sikkerhet. Mandela spaserte ut av fengselet og kom i prat med flere. Han møtte et hvitt ektepar utenfor Cape Town som tilbød seg å kjøre han til Rådhuset der han skulle tale.

– Det var en elektrisk stemning da han talte for første gang. Han sa at han ønsket en politikk for forsoning og samarbeid og det var dette han gjentok også da han ble president, fortalte Tørres.

Slik endte apartheid og Mandela ble landets fremste ikon for kampen mot det undertrykkende regimet. Også internasjonalt ble han et ikon og norsk arbeiderbevegelse tok imot han i Norge flere ganger og han mottok fredsprisen for sitt arbeid med forsoning.

– Han sto for de rette verdiene om et mer rettferdig og likeverdig samfunn. Vi trenger en Nelson Mandela i verden nå, sa Raymond Johansen.

Selv om AUF-leder Hoem ikke var født for 30 år siden er hun stolt over norsk arbeiderbevegelses innsats imot Apartheid den gang.

LO vedtok allerede i 1960 boikott av alle sørafrikanske varer i 1960 i protest mot innføringen av apartheid i Sør-Afrika i 1948, der strenge raselover forbød ekteskap mellom personer av ulik farge. Svarte sørafrikanere mistet alle sine rettigheter, og millioner ble tvangsflyttet, hindret i å bevege seg fritt eller å ta utdanning. Samme år ble African National Congress (ANC) forbudt. Dette vekket folk i den norske arbeiderbevegelsen som fordømte raseterroren i Sør-Afrika. For i Norge hadde arbeiderbevegelsen mobilisert lenge og kjempet for boikott mot sørafrikanske varer og senere kom også kulturboikotten mot landet.

Liv Tørres (t.v., leder av LOs internasjonale avdeling) ledet diskusjonen om Sør-Afrika mellom Folkehjelpa-leder Raymond Johansen (f.h.), AUF-leder Astrid Hoem og utenriksminister Espen Barth Eide.

Nina Hanssen

Boikott og aksjoner

– Det var mange i Norge som sto sammen med andre for å kjempe imot apartheid og bistå de som organiserte seg i Sør-Afrika. Jeg var aktivist den gangen, innrømmer Johansen.

– Vi sørget for at boikotten ble fulgt, men arrangerte også en del aksjoner. En av dem jeg var med på var å mure inne huset til en skipsreder på Bygdøy. Da politiet kom, ble jeg kastet på glattcelle, forteller han engasjert til et lattermildt publikum.

Johansen, som i dag er sjef for arbeiderbevegelsens humanitære bistandsorganisasjon Norsk Folkehjelp, er bekymret for utviklingen i dagens Sør-Afrika med stor fattigdom og mye korrupsjon. Han mener det er et skrikende behov for mer hjelp til sivilbefolkningen i Sør-Afrika og folkehjelpa har mange samarbeidspartnere der.

Fortsatt ulikhet i dagens Sør-Afrika

– På spørsmål om hvordan ser landet ut i dag, 30 år etter apartheidregimets fall, er svaret dessverre ikke det vi ønsker å høre. Halve befolkningen lever under fattigdomsgrensa og har ikke anstendige leve- og boforhold, 60 prosent av ungdommer mellom 15–25 år er arbeidsledige, 54.000 blir voldtatt hvert år og fortsatt er det politisk uro foran valget, sier han.

Johansen er bekymret for utviklingen og minner om at Mandelas ANC gikk til valg på å gjøre noe med ulikheten i landet for å gi boliger, strøm og verdighet til folk. Men fattigdommen har økt og folk snur ryggen til ANC – og til fagbevegelsen som spilte en nøkkelrolle i kampen mot apartheid, forteller han vemodig.

En av de som er til stede under seansen i Oslo er Nomzamo Zondo, som i dag er direktør i Socio-Economic Rights Institute of South Africa. Hun nikker til Johansens oppsummering av dagens situasjon. Hun bekrefter at situasjonen er alvorlig.

Går i feil retning

– Det var vært en negativ utvikling i landet, men fortsatt er det mange av oss aktivister som holder fanen høyt fra 1994 og kjemper for mer verdighet for alle. Vi nekter å gi opp, men trenger fortsatt den norske relasjonen, sier hun.

– Dere hjalp oss til å overvinne Apartheid. Men fortsatt trenger vi støtte i kampen for folk. Vi trenger den direkte politiske dialogen som norske politikere har med våre politikere. De trenger å bli påminnet om visjonen til Mandela. Dere må minne våre politikere på at det handlet om å skape et likeverdig samfunn der folk har like muligheter, sier hun.

Selv jobber Zondo i dag som menneskerettighetsadvokat i Johannesburg. Hver dag møter hun enkeltskjebner som fortsatt lider etter apartheidregimes fall. Fattigdommen øker, og ofte er det rettssaker mot myndighetene med reelle mennesker som kjemper for sine hus og familier.

– Mange har mistet alt og lever på søppeldynger langt under fattigdomsgrensa. De føler seg urettferdig behandlet, og at de ikke blir sett eller hørt av de som styrer. Mange lider, sier hun.

Hun håper at Norge fortsatt vil støtte sivilbefolkningen og aktivistene som fortsatt kjemper mot urettferdigheten, sier hun.  

Nomzamo Zondo, direktør i Socio-Economic Rights Institute of South Africa, sier det er mange som lider under urettferdigheten i landet.

Nina Hanssen

Økt sosialhjelp

Zondo sier at den politiske dialogen som Norge har med Sør-Afrika er viktig.

– Norske politikere må legge press på vår regjering så de leverer det de lovte folk så majoriteten i Sør-Afrika kan få et mer verdig liv, sier hun.

Hun stiller seg selv til rådighet om norske aktører som Norsk Folkehjelp eller folk i fagbevegelsen ønsker å engasjere seg enda mer i landet.

– Også i Sør-Afrika markerer vi nå at det er 30 år siden apartheidstaten falt. ANC lovte den gang å bygge en bro til en bedre fremtid for alle. Men i dag spør vi oss selv: Er vi på riktig vei, tar vi de riktige beslutningene og har vi gitt folket det vi lovte? På de fleste av disse spørsmålene er svaret nei, men samtidig har det skjedd positive ting, bemerker hun.

– Blant annet har regjeringen økt sin sosialhjelp til de aller fattigste fra å nå 2,5 millioner mennesker til 16 millioner mennesker. Vi bruker i dag 11 prosent av vårt bruttonasjonalprodukt til sosialhjelp, forteller Zondo.

Regjeringen har også lyttet til de mange protestene fra studentene i landet.

– I dag kan alle ta gratis utdanning på universitetene og andre høyere utdanningsinstitusjoner og få offentlig støtte til både bolig og mat under utdanning. Er du student i Sør-Afrika i dag og innrullert, så er du kanskje den mest subsidierte personen i landet. Det er vi stolte av, sier hun.

Hun tar med at også de mest grunnleggende rettigheter er noe alle i landet har nå.

– Under apartheid mistet de svarte både sine borgerrettigheter og ble fratatt innflytelse, land og stemme og kunne ikke være politisk aktive. Vi har fått dette, men fortsatt har de ikke gjort noen landreformer slik at også svarte kan få retten til land. Det opprører mange, sier hun.

Arbeiderpartiet var delt

Utenriksminister Espen Barth Eide var AUFs representant i Fellesrådet for Sørlige Afrika under kampen mot apartheid. Han er i dag stolt over det sterke engasjementet fra Norge.

– LO og AUFs engasjement for å støtte den sørafrikanske arbeiderbevegelsen under apartheid spilte en nøkkelrolle. I Arbeiderpartiet var det i begynnelsen litt delte meninger, men det var gode krefter i partiet som jobbet imot apartheid, sa utenriksminister Espen Barth Eide.

– Turid Birkeland og Marit Nybakk gjorde en fabelaktig innsats og dro Arbeiderpartiet også i riktig retning. Slik også tidligere leder for internasjonal avdeling i LO, Kåre Sandgren, og Thorvald Stoltenberg gjorde en kjempeinnsats for å få mobilisert norsk fagbevegelse, sier han.

Eide trekker også fram Trond Bakkevig som personlig smuglet sedler under prestekjolen til ANC i Sør-Afrika. En annen som engasjerte seg mange år i kampen mot Apartheid var biskopen Gunnar Stålsett.

Utenriksminister Espen Barth Eide håper man kan nærme seg en egen palestinsk stat.

Nina Hanssen

– Vi må lære

Raymond Johansen sier det er viktig at venstresiden i Norge tar lærdom apartheidkampen og sørge for at våre verdier og at alt vi står for ikke blir besudlet.

– Verden er urolig og hver dag ser vi brudd på folkeretten og internasjonale humanitære lover. Vi må stå imot, sier han, og berømmer Barth Eide for å stå støtt i Midtøsten-konflikten.

– Takk for at du sto støtt på om granskningsrapporten av FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) og følger opp handlingsplanen. For situasjonen er katastrofal og UNRWA er livslinjen for de 2,3 millioner innbyggerne i Gaza som har levd med krig og ødeleggelse i over et halvt år.

Han spør seg hvordan palestinerne skal tro ett sekund på en tostatsløsning, når verdenssamfunnet ikke engang greier å sanksjonere dem som tjener på å ha bedrifter og virksomheter på det området som skal bli deres land.

– Vi i Norsk Folkehjelp vil selvfølgelig ha store oppgaver inne på Gaza med å hjelpe til med gjenoppbygging, og da må den norske regjeringen gi oss økonomisk støtte til det, sa han.

Barth Eide sa at han nå håper Palestina vil bli en egen stat snart.

– I disse dager jobber vi veldig tett med denne arabiske utenriksministergruppen som prøver å utvikle en helhetlig fredsplan. Her skal Norge spille inn at vi må støtte det palestinske sivilsamfunnet mer, lovte han.