Streik
7000 finske arbeidstakere går ut i politisk streik
Mandag går forbundene i finsk LO (SAK) ut i en to ukers politisk streik. De protester mot at regjeringen vil stramme inn streikeretten og gjøre det lettere å gi folk sparken.
Den finske LO-lederen (SAK) mener regjeringen vil gi mer makt til arbeidsgiversiden. (Arkivbilde)
Vesa Moilanen/Lehtikuva / NTB
sissel@lomedia.no
Det er varslet at den politiske streiken vil vare i to uker fra 11. mars til 24. mars.
Den vil fortrinnsvis ramme havnene og godstrafikken, samt industrianlegg og distribusjonsterminaler, melder finsk LO (SAK).
Regjeringen på sin side har varslet at de ikke akter å endre på forslagene.
Bakgrunn: Finsk LO i harnisk over angrep på streikeretten
300.000 protesterte
Protestene startet allerede i september i fjor. Etter en høst med flere politiske streiker, tar fagbevegelsen igjen til gatene.
I februar deltok rundt 13.000 mennesker i demonstrasjoner i Helsinki, mens tallet var oppe i 300.000 på landsbasis.
Det ser likevel ikke ut til å ha noen innvirkning på den finske regjeringen, som ikke har villet forhandle med arbeidstakersiden.
Radikale inngrep
Høyreregjeringen vil stramme inn på muligheten for både sympatistreik og politisk streik. Den vil også gjøre det mulig å bøtelegge enkeltpersoner som deltar i en ulovlig streik.
Videre foreslår regjeringen at:
• Oppsigelstiden skal bli kortere
• Det skal bli enklere å ansette personer midlertidig.
• Det skal bli lettere å gi ansatte sparken.
• Sentrale forhandlinger skal begrenses til fordel for lokale forhandlinger.
Streiken vil blant annet ramme havnene. Her fra Helsinki.
Colourbox
Ingen vilje
Ifølge statsminister Petteri Orpo er arbeidsmarkedsreformene nødvendige strukturelle reformer i en vanskelig økonomisk situasjon for Finland. Hensikten er blant annet å styrke landets langsiktige konkurranseevne.
Den finske LO-lederen, Jarkko Eloranta (SAK), er tydelig på at regjeringen vil svekke arbeidstakerne og gi mer makt til arbeidsgiversiden.
Ifølge Eloranta har de vært villige til å forhandle om store prinsipielle spørsmål, men regjeringen har i liten grad har kommet dem i møte. Hele den finske fagbevegelsen mobiliserer mot det de mener er forringelsen av opparbeidede rettigheter for arbeidstakerne.
Arbeidsminister Arto Satonen kaller på sin side streikene for urimelige.
«De siste streikevarslene understreker at det er behov for spilleregler for politiske streiker. Det er en urimelig situasjon at Finlands eksport og import kan stoppes i flere uker gjennom å utlyse politiske streiker når som helst», skriver han på X, ifølge den finske allmennkringkasteren Yle.
Ført bak lyset
Regjeringen la fram sitt lovforslag for Stortinget 29. februar i år. Forslaget ble utarbeidet i en trepartsgruppe, hvor også arbeidstakerne var representert, men de opplevde å ikke bli lyttet til.
SAK skriver på sine hjemmesider at lovforslaget om å begrense retten til arbeidslivssøksmål, er strengere enn det utkastet regjeringen la fram for rådet som vurderer lovendringer i Finland. Medlemmene i arbeidsgruppen som forberedte lovendringene, ble heller ikke informert om de konkrete forslagene til innstramming.
Arbeidernes representanter fikk ikke engang se det endelige forslaget før det ble publisert, påpekte Rami Lindström, arbeidsmarkedssjef i SAK.
I den endelige versjonen av forslaget har restriksjonene på sympatiaksjoner og politiske demonstrasjoner, blitt betydelig strammet inn, ifølge SAK.
Dette står striden om
Dette er noen av arbeidsreformene som den finske regjeringen ønsker, og som en samlet fagbevegelse protesterer mot:
• Innføre karensdag, altså at første sykedag skal være ulønnet med mindre annet er avtalt i arbeidsavtalen eller tariffavtalen.
• Det skal bli lettere å si opp ansatte.
• Lengden på politiske streiker begrenses til maksimalt én dag.
• Mulighet til å ansette midlertidig i ett år uten noen bestemt grunn.
• Øke bøtene for ulovlige streiker.
• Øke anledningen til å inngå lokale avtaler og dermed gjøre unntak fra arbeidsmiljøloven, uten en faglig tillitsvalgt på arbeidsplassen.
• Kutt i dagpengene for arbeidsledige. Blant annet ved å fjerne barnetillegget for arbeidsledige.
• Begrense riksmeklerens muligheter til å forhandle. Riksmekleren skal ikke kunne legge fram forhandlingsløsninger som ligger over rammen som eksportindustrien har forhandlet fram.
Kilde: Yle
Finlands regjering
• Den finske regjeringen består av Høyres søsterparti Samlingspartiet, ytre høyre-partiet Sannfinnene, Svenska Folkpartiet og Kristdemokraterna.
• Regjeringen tiltrådte 20. juni 2023.
Flere saker
Dette står striden om
Dette er noen av arbeidsreformene som den finske regjeringen ønsker, og som en samlet fagbevegelse protesterer mot:
• Innføre karensdag, altså at første sykedag skal være ulønnet med mindre annet er avtalt i arbeidsavtalen eller tariffavtalen.
• Det skal bli lettere å si opp ansatte.
• Lengden på politiske streiker begrenses til maksimalt én dag.
• Mulighet til å ansette midlertidig i ett år uten noen bestemt grunn.
• Øke bøtene for ulovlige streiker.
• Øke anledningen til å inngå lokale avtaler og dermed gjøre unntak fra arbeidsmiljøloven, uten en faglig tillitsvalgt på arbeidsplassen.
• Kutt i dagpengene for arbeidsledige. Blant annet ved å fjerne barnetillegget for arbeidsledige.
• Begrense riksmeklerens muligheter til å forhandle. Riksmekleren skal ikke kunne legge fram forhandlingsløsninger som ligger over rammen som eksportindustrien har forhandlet fram.
Kilde: Yle
Finlands regjering
• Den finske regjeringen består av Høyres søsterparti Samlingspartiet, ytre høyre-partiet Sannfinnene, Svenska Folkpartiet og Kristdemokraterna.
• Regjeringen tiltrådte 20. juni 2023.
