Arbeiderbevegelsens eldste kulturinstitusjon pusser opp

Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

– Her nede i kjelleren ligger hele historien vår, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik da hun åpnet den nye lesesalen til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark).

KLIPPET SNORA: Peggy Hessen Følsvik fikk æren av å åpne den nye lesesalen.

Martin Guttormsen Slørdal

I 1962 flyttet Arbark inn i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo. Lokalene har ikke vært endret mye siden den gang. Lesesalen og publikumsområdet til Arbark hadde HMS-utfordringer som måtte utbedres, blant annet ventilasjonsanlegget.

Arbark er arbeiderbevegelsens eldste kulturinstitusjon, og eies av LO og Arbeiderpartiet. I 2021 vedtok LO-sekretariatet å støtte Arbark med 14 millioner kroner til oppussing. Blant annet var den gamle lesesalen fra 1962 ikke tilpasset dagens standarder.

Onsdag 23. mars kunne daglig leder, Ole Martin Rønning, og øvrige ansatte hos landets største private arkiv, ønske publikum velkommen til nyoppusset lesesal.

– Hit bør folk komme, og her vil de få god hjelp og tilgang til spennende, historisk materiale. Lesesalen har også byens fineste utsikt, sier Rønning, og peker ut mot Youngstorget.

Arbeiderbevegelsens arkiv: Sølvi tar vare på millioner av bilder fra arbeiderbevegelsens historie

LO tar kostnadene

Men det er mer enn ny lesesal og frisk luft som står på gjøremålslista til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek framover. Nå som lesesalen står ferdig, skal 8.500 hyllemeter med arkiver, mange millioner bilder, 130.000 bøker, for å nevne noe, sikres for framtida.

NYE LOKALER MED HISTORISK SUS: Arbark ønsker gammelt og nytt publikum velkommen.

Martin Guttormsen Slørdal

Magasinene i kjelleren på Oslo Kongressenter Folkets Hus, hvor store deler Arbarks samlinger befinner seg, er innredet på 60-tallet. De er tilfredsstiller ikke dagens krav med krav til sikring av materialene. Det er behov for en større rehabilitering, sier Ole Martin Rønning

– Vi får ikke offentlig støtte til oppussingen, men heldigvis har vi en sterk eier. De har strukket seg langt for å finansiere dette, sier han.

Historieverk om norske kvinners liv og kamp: Her går startskuddet for norske kvinners kamp for likestilling

«Hele historien vår»

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier at oppussingen av lesesalen og publikumsområdet var viktig for arbeidsmiljøet til de ansatte i Arbark. Nå starter den viktige jobben med å ta vare på de store verdiene som arkivet besitter.

– Dokumentene, bildene, bøkene og de personlige notatene er en del av vår felles hukommelse. For LO handler det om å ta ansvar ikke bare for vår historie, men for norsk historie. Det handler også om å ta samfunnsansvar. Uten Arbark hadde vi ikke klart å forvalte alt dette materialet, sier LO-lederen, som klippet snora inn til den nye lesesalen.

Før 1. mai i fjor år var Hessen Følsvik nede i arkivene til Arbark og bladde i stiftelsesprotokollen til LO fra 30. mars 1899. Det syntes hun var en spesiell opplevelse.

– Det fylte meg med en viss ærefrykt. Det var nesten som en portal inn til en annen tid, sier hun om protokollen som er en del av Norges dokumentarv.

Inn i en digital tid

Ole Martin Rønning har jobbet hos Arbark fra 2001. Han sier at institusjonen også ivaretar arbeiderbevegelsens kulturhistorie. Den største forandringen han opplever fra da han begynte her, er at arkivet stadig må ta vare på mer digitalt materiale.

– Den som skapes i dag, må også tas vare på. Det er stoff som er relevant for samtiden og det kan være relevant hundre år fram i tid, sier historikeren.

Rønnig mener det er mer utfordrende å ta vare på digitalt materiale fra arbeiderbevegelsen, enn papirer og faner.

– Protokoller kan dukke opp på loft eller i en gammel garasje, men det digitale er mer sårbart og vanskeligere å håndtere, sier han.

Tar ikke støtten for gitt

I statsbudsjettet for 2014 kuttet den daværende Solberg-regjeringen to millioner kroner i støtten i det som den foregående rødgrønne regjeringen hadde foreslått. Dette opplevde Rønning og Arbark som et kutt på politisk grunnlag. Etter å ha snakket med politikere og lagt fram hva Arbark driver med, ble Arbark senere kompensert med en økning under den samme Solberg-regjeringen.

– Gjennom å kommunisere hva vi faktisk gjør på et arkivfaglig grunnlag, og forklart innsatsen til fagbevegelsen for å ta vare på en nasjonal kulturarv, så har det bidratt til sikre statsbevilgningene våre, sier Rønning.

SYNGENDE ARKIVAR: Trond Henriksen fremførste sin egenkomponerte låt «Youngstorget» under åpningen

Martin Guttormsen Slørdal

I dag finansieres av Arbark i stor grad av LO, litt av Arbeiderpartiet og rundt en tredjedel er statsstøtte. Ole Martin Rønning tar det ikke for gitt at støtten skal holde seg like stor for alltid.

– Vi er avhengige av at fagbevegelsen synes vi er en relevant institusjon og som synes at vi gjør en god jobb med å forvalte og formidle arkivet og samlingene våre, sier han.