TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Arbeiderpartiet vil på landsmøtet vedta en pakke med tiltak mot sosial dumping. Ett av de viktigste tiltakene gjelder allmenngjøring av tariffavtaler.

Allmenngjøringsordningen gir mulighet for myndighetene å fastsette lønns- og arbeidsvilkår i en bransje etter krav fra en av partene.

Arbeiderpartiet vil hvis de kommer i regjering, snu bevisbyrden ved videreføring av allmenngjøringsvedtak, utvide varigheten av et slikt vedtak, senke dokumentasjonskravet og også utvide solidaransvaret.

Fortsatt fartsgrense

Jonas Bals, rådgiver for Jonas Gahr Støre forklarer hva som ligger i de enkelte punktene.

– Å snu bevisbyrden når allmenngjøring skal videreføres innebærer at det må dokumenteres at det ikke er behov for allmenngjøringen lenger. I dag er det slik at en må legge fram dokumentasjon hver gang et allmenngjøringsvedtak skal forlenges, forklarer Bals.

Han sier at en passende parallell er når en setter opp et skilt med fartsgrense 30 kilometer i timen utenfor en barnehage.

– Man fjerner ikke skiltet når det viser seg at bilistene respekterer det, påpeker Bals.

Arbeiderpartiet vil vedta en pakke med seks tiltak mot sosial dumping.

Mer robust ordning

Forslaget om å utvide allmenngjøringsperioden, vil gi større forutsigbarhet. I dag er det slik at etter hvert tariffoppgjør må Tariffnemnda behandle allmenngjøringen på nytt. Hvis allmenngjøringsperioden blir lenger, kan nemnda bare justere satsene og vedtaket blir automatisk forlenget.

Å senke dokumentasjonskravet har blitt fremmet fra fagbevegelsen i lang tid. Hver gang en tariffavtale skal allmenngjøres, må forbundene legge ned et stort arbeid for å skaffe fram dokumentasjon om lønns- og arbeidsvilkårene fra til dels svært motvillige arbeidsgivere.

– Å senke dokumentasjonskravet vil forenkle og gjøre allmenngjøringsordningen mer robust. Det bør holde at én av partene krever allmenngjøring, sier Bals. Han vil ikke gå mer i detalj på hvordan dette skal gjøres. Det er nødvendig med mer utredning for å kunne konkretisere forslaget.

Solidaransvar

Arbeiderpartiet har også forslag om å se på ordningen med solidaransvar. I dag er det slik at for eksempel en hovedentreprenør har plikt til å påse at underleverandørene betaler sine ansatte etter den allmenngjorte satsen. Hvis ikke underleverandøren gjør det, har hovedentreprenøren plikt til å betale.

– Vi ønsker å utvide denne ordningen til også å gjelde byggherrene, slik at profesjonelle utbyggere også er ansvarlig for at de ansatte hos entreprenøren får riktig betalt. Dessuten vil vi vurdere å utvide hvor lenge et slikt krav er gyldig. I dag må kravet være under seks måneder for at solidaransvaret virker. Vi vil se på muligheten for å utvide denne perioden, sier Bals.