JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Erwin Wodicka, Colourbox.com

Arrene etter finanskrisa i Europa

Mange unge som møtte arbeidsmarkedet under og etter finanskrisen, har fått en uheldig start som kan komme til å prege resten av arbeidskarrieren.



14.05.2019
13:13
15.05.2019 08:15

Fra 2007 ble Europa, sammen med store deler av verden for øvrig, rammet av finanskrise. Krisa rammet de unge spesielt hardt, blant annet i form av økende ledighet og dårligere arbeidsvilkår. Samtidig som køene hos arbeidsformidlingene over hele Europa ble lengre, så vi en økning i dårligere arbeidsvilkår og større jobbusikkerhet i form av økt ledighet blant unge, økt bruk av midlertidige kontrakter og mer ufrivillig deltid.

ph

Vi har lagt finanskrise bak oss. Men på tross av tydelige tegn på en økonomisk bedring i Europa, er ungdomsledigheten fortsatt høy, unge utenfor utdanning, opplæring og arbeid er mange. Svært mange av de unge som er i arbeid, er ansatt på midlertidige kontrakter med dårlige arbeidsvilkår.

I et større europeisk forskningsprosjekt, finansiert av det europeiske forskningsprogrammet Horizon 2020, har forskere fra OsloMet, sammen med kollegaer fra åtte europeiske land, undersøkt konsekvensene av finanskrise og jobbusikkerhet for unges muligheter i og utenfor arbeidsmarkedet, på kort og lang sikt.

Krise som katalysator for økende forskjeller

Ved inngangen til krisa i 2007 var det store forskjeller i unges muligheter avhengig av hvor i Europa de vokste opp. Høyest grad av jobbusikkerhet fantes i middelhavslandene, fulgt av de tidligere øst-europeiske landene, mens unge i Norden, Sveits og Nederland hadde de relativt sett beste mulighetene.

Ingen europeiske land gikk upåvirket gjennom årene fram til 2011. Samtidig er det åpenbart at lavkonjunkturen påvirket de europeiske landene i ulik grad. Avstanden mellom de ulike landene med hensyn til risiko for ledighet og dårlige arbeidsvilkår blant unge økte gjennom finanskrisa og fortsatte også å øke i årene som fulgte. Dette betyr at krisa fungerte som en katalysator for voksende forskjeller i unges muligheter mellom land innad i Europa. Unge i land som Spania, Italia og Hellas har et enda dårligere utgangspunkt i dag, sammenlignet med jevnaldrende lenger nord i Europa, enn de hadde før finansbobla sprakk i 2007.

ph

Krisa fungerte også som en katalysator for økende forskjeller mellom kvinner og menn, mellom ung og gammel, mellom unge med og uten innvandrerbakgrunn og mellom unge med ulik tilgang på sosioøkonomiske ressurser gjennom foreldre.

En potensielt positiv konsekvens av dårligere muligheter i arbeidsmarkedet var den økende tilstrømmingen av unge til utdanning. Kunne vi komme ut av krisa med en generasjon av unge som hadde brukt tid på å forbedre nyttige ferdigheter og styrke sine muligheter i arbeidsmarkedet? Våre resultater viser at en økning i ledighetsnivået på 10 prosent resulterte i en økende sannsynlighet for å fortsette i, eller gå tilbake til utdanning med mellom 3 og 4 prosent. Samtidig er det klart at også denne gevinsten høstes ulikt. Unge fra lavinntektshushold tok i betydelig mindre utstrekning høyere utdanning enn sine bedre stilte jevnaldrende. Blant unge fra de svakest stilte familiene observerte vi en faktisk lavere tilstrømming til høyere utdanning gjennom krisa enn før krisa.

En tapt generasjon

Det er også mange tegn som tyder på at krisa har etterlatt arr på mange av de unge som fullførte sin utdanning og var på vei ut i arbeidslivet i årene med lavkonjunktur.

Tilfeldigheter bestemmer hvilke unge som skal ut i arbeidsmarkedet i gode og dårlige tider. Men disse tilfeldighetene kan få store konsekvenser. Våre undersøkelser viser at uflaks med hensyn til tidspunkt for inntreden på arbeidsmarkedet kan prege resten av arbeidskarrieren. Unge som møtte arbeidsmarkedet under kriseperioder har forhøyet risiko for senere ledighet og svak tilknytning til arbeidsmarkedet, blant annet gjennom økt risiko for ufrivillig deltid, enn de som tilfeldigvis gikk ut i arbeidsmarkedet i gode tider.

ph

Tilfeldigheter kan altså påvirke unges muligheter og sjanser for å havne utenfor arbeidsmarkedet i de viktige årene i overgangen fra ung til voksen, og dermed deres risiko for å få såkalte «hull i CV-en». Hull i CV-en kan for eksempel være perioder som arbeidsledig eller med løs tilknytning til arbeidsmarkedet. Hull i CV-en, og særlig manglende forklaring på hull i CV-en, er noe arbeidsgivere er spesielt oppmerksomme på når de skal ansette unge søkere. Våre undersøkelser viser at også arbeidsgiveres vurdering av unge søkere med ulike former for hull i CV-en er forskjellig i ulike deler av Europa, avhengig av landenes strukturelle forhold og økonomi. Perioder med arbeidsledighet, irrelevant arbeidserfaring og deltagelse på arbeidsrettede tiltak er noe av det som straffes særlig hardt av arbeidsgivere i land som i minst grad ble preget av krisa, som for eksempel Norge. Et lyspunkt i dette er altså at arbeidsgivere i økonomier som sleit gjennom krisa i større grad er i stand til å se at unges utfordringer kan skyldes strukturelle framfor individuelle utfordringer.

Fortsatt politisk trykk nødvendig

Tilgang til en jobb er helt sentralt i unges overgang fra ung til voksen. Det å sikre at det er plass til unge på arbeidsmarkedet på gode vilkår er viktig for deres videre karrierer og muligheter til å etablere seg som voksne. Det er også helt sentralt for å sikre framtidig arbeidskraftsbehov og et bærekraftig Europa.

På tross av en felles front mot ungdomsledighet i EU ser ulikhetene med hensyn til muligheter i arbeidsmarkedet ut til å øke mellom europeiske land og mellom ulike grupper innad i landene. Dette kan få konsekvenser for europeisk solidaritet og føre til økt intern arbeidsmigrasjon i Europa.

ph

Dette betyr at vi, selv om selve krisa er over (denne gangen), fortsatt må opprettholde det politiske trykket og de igangsatte innsatsene for å sikre en god overgang fra utdanning til arbeid over hele Europa – og at vi må være klar over at enkeltindivider og grupper fortsatt er preget av arrene av det som i Spania fortsatt omtales som la Gran Recesión.

Resultater fra prosjektet, NEGOTIATE, er blant annet publisert i to bøker som ligger fritt tilgjengelig for nedlasting hos forlagshuset Edward Elgar. Mer om prosjektet og bøkene finner du på denne nettadressen: https://negotiate-research.eu/.

Lenker

Hvinden, B., Hyggen, C., Schoyen, M. A., & Sirovátka, T. (Eds.). (2019). Youth Unemployment and Job Insecurity in Europe. Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.

Hvinden, B., O’Reilly, J., Schoyen, M. A., & Hyggen, C. (Eds.). (2019). Negotiating Early Job Insecurity. Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.

Svært mange av de unge som er i arbeid, er ansatt på midlertidige kontrakter med dårlige arbeidsvilkår.

14.05.2019
13:13
15.05.2019 08:15

Lenker

Hvinden, B., Hyggen, C., Schoyen, M. A., & Sirovátka, T. (Eds.). (2019). Youth Unemployment and Job Insecurity in Europe. Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.

Hvinden, B., O’Reilly, J., Schoyen, M. A., & Hyggen, C. (Eds.). (2019). Negotiating Early Job Insecurity. Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.




Mest lest

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

Jan-Erik Østlie

Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter

Berit Roald / NTB

Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Colourbox

Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Knut Viggen

Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Helge Rønning Birkelund

Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt

Michael Ulriksen

Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

Knut Viggen

Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Brian Cliff Olguin

Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje

Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix

Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Morten Hansen

Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Hanna Skotheim

Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Erlend Angelo

Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie

Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

Privat

Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Bane NOR

Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil

Anita Arntzen

500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Eilin Lindvoll / Dagsavisen

Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

Jan-Erik Østlie

LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie

Jan-Erik Østlie

Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Snart får lærerne vite hva den nye lønna blir


Flere saker