Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Hun har stor tro på at skolen kan utviske de sosiale forskjellene barna har med seg i ryggsekken hjemmefra. Men hun frykter at dagens skole forsterker ulikhetene.

– Én av årsakene til det er at vi overlater så mye til de foresatte.

Fikk hjelp hjemme

Selv var hun heldig. Uten innsatsen fra faren hadde hun ikke vært der hun er i dag som spesialpedagogisk rådgiver ved Markaplassen ungdomsskole i Trondheim.

– Jeg tror ikke jeg hadde klart det hvis jeg ikke hadde hatt foreldre som stod på for meg. Det var faren min som lærte meg å lese i 3. klasse, konstaterer Kjelsnes i dag.

Læreren kunne ikke forstå hvorfor hun som hadde akademiske foreldre, ikke lærte å lese og skrive. Da det viste seg at datteren hadde dysleksi og skolen ikke klarte å hjelpe henne, var det faren som tok tak.

– Jeg var et klassisk barn av 68-generasjonen. Mine foreldre var de første i familien som tok høyere utdanning, forteller Kjelsnes.

Det var også den politisk engasjerte faren som fikk henne aktiv i Skolenes landsforbund (SL). I dag er hun hovedtillitsvalgt for LO-forbundet SL i Trondheim kommune.

Kjelsnes vet hva det vil si å slite med å knekke det hun kaller skolekoden. Den erfaringen bruker hun i jobben som spesialpedagogisk rådgiver. Hun forstår hva mange av barna går gjennom. Hun ser også hvor viktig det er for elevene å ha ressurssterke foreldre hjemme.

– De som knekker skolekoden, de klarer seg alltid. Men barna som sliter, har virkelig behov for å ha foreldre som kan hjelpe dem. Og jeg mener det er feil, skolen burde tatt mer av dette ansvaret.

Utdanningsforskere kaller det uforståelig: Få bruker ordning som hindrer frafall i videregående skole

Høye krav i skolen

Hun har jobbet i skolen siden 2007, blant annet (nesten) ti år på videregående. Hennes erfaring er at det ikke er forskjell på den sosiale bakgrunnen til elevene som har behov for spesialpedagogisk hjelp. De barna kommer fra alle forskjellige sosiale lag. Men for dem som sliter, er klassebakgrunnen helt avgjørende, mener Kjelsnes. Én av årsakene til det er at skolen har lagt opp til et system hvor det er behov for tett oppfølging fra hjemmet.

– Vi sender hjem veldig mye arbeid til foreldrene. Og ofte sier vi jo til elevene at hvis du ikke gjør det på skolen, må du gjøre det hjemme. Og de som sliter, er ofte de samme som må ta med seg skolearbeid hjem.

Da er det helt avgjørende at det er noen der hjemme som kan hjelpe. Men det kan være krevende nok for de fleste voksne.

– Ser man på kompetansemålene etter fjerde trinn, blir man ganske sjokkert over hva små barn skal kunne. Det stilles veldig høye krav i den norske skolen.

Og mange foreldre oppdager ganske raskt at de ikke har den nødvendige kunnskapen, selv for å hjelpe yngre barn.

Sebastian slet med konsentrasjonen og mente skolehverdagen var full av tung teori. Det endte med at han droppet ut. Så møtte han læreren Asle, som hjalp han tilbake. Hør mer i den siste episoden av podkasten Rørsla:

Teoritung skole

Det er mange flinke mennesker i skolen, erkjenner Kjelsnes. Men de er akademikere som henne, og det setter også sitt preg på skolen og de kravene man setter.

• Roald skjulte dysleksien for sjefen. Det gjorde også 30 andre kollegaer

– I Norge skryter vi av arbeidskraft med høy kompetanse. Og det har vi. Men det er noen som betaler en pris for det.

Skolen er altfor teoritung. Selv praktiske fag har ofte krevende teoretiske mål. Hun mener at vi bruker grunnskolen for å skolere elevene til å ta studieforeberedende utdanningsprogram.

– Vi verdsetter ikke praktisk kunnskap på samme måte som vi verdsetter den akademiske.

Det er tragisk for de mange barna som ikke knekker den teoretiske skolekoden. Er det noe Kjelsnes har gledet seg over disse årene som lærer, så er det elever som blomstrer når de endelig behersker noe. Heldigvis kan det også skje så sent som i videregående skole hvor mange velger praktiske fag.

– De som begynner med praktiske fag i videregående, går i klasser med 15 elever. I grunnskolen har vi opptil 30 elever i praktisk-estetiske fag. Hos oss har vi delt opp klassene i 20 elever. Men det koster ressurser, og jeg vet ikke hvor lenge vi kan fortsette med det, forteller hun.

• Gladsak: Josef og Lukas droppet ut av skolen. Nå er de stjerneelever hos XXL

– Utsett skolestart

Men mye må gjøres før elevene begynner på videregående. Kjelsnes er ikke i tvil om hvor hun vil starte.

– Utsett skolestart. Slutt å sende 5-6-åringer i skolen. Mer lek er bra for læring. Det sosiale du lærer i barnehagen, trenger du også i skolen.

Det er enorme forskjeller på små barn, og ikke minst gutter og jenter. Barna må få tid til å bli modne.

– Hodet er ikke skrudd skikkelig på plass før mange er langt oppe i tjueårene. Vi må la dem få mer tid til å foreta viktige valg i livet.

Hun ønsker også at praktiske fag må få en større plass og komme langt tidligere. Det vil sikre at mange barn også opplever det å mestre tidlig i skolelivet.

Hun er dessuten krystallklar på at karakterene må bort. Og det må bli med mindre måling og færre kompetansemål.

Det er også en stor styrke å få inn andre yrkesgrupper i skolen. Profesjoner som har kompetanse til å se hele eleven og kan følge dem også utenfor klasserommet.

– Men mindre lekser og mindre arbeid som skal gjøres hjemme, er også helt nødvendig, gjentar hun.

• Forsker: – Hvis inntaket av lærlinger er dødt i ett eller to år, får det drastiske konsekvenser

Mer måling og teori

Kjelsnes er ikke optimist når det gjelder framtida. Hun opplever at mye går feil vei. Det har blitt mer måling og mer teori. Siden Reform 97 har elevene fått over 1400 timer mer skole de må gjennom, det meste er i teoretiske fag som matte og norsk.

– Det er viktig å føle at du mestrer. Men problemet vårt er kollektivt. Det er ikke den enkelte som er problemet, det er skolen. Da hjelper det ikke at vi får et nytt fag som skal lære den enkelte å mestre livene sine. Vi må gjøre noe med strukturen, understreker Kjelsnes.

Hun husker den følelsen som liten jente. At det var hun som var problemet fordi hun ikke mestret å lese og skrive.

– Det å gå på skolen når du er svak, det er ensomt. Du har et dårlig forhold til læreren og til de andre elevene. Du er alene. Og det stempelet du får i barneskolen, følger deg ofte opp gjennom årene.

Kjelsnes mener det er mulig å bryte denne onde sirkelen.

– Jeg tror både det å begynne på ungdomsskolen og senere på videregående, kan være en ny start for mange. At de kan begynne med blanke ark. Men det kommer ikke av seg selv, erkjenner rådgiveren i spesialpedagogikk.

• Tall: Norge kommer til å mangle over 150.000 fagarbeidere innen 2030