DYSLEKSI: Astrid T. Kjelsnes vet hva det vil si å ikke beherske lesing og skriving. Takket være farens innsats er hun i dag en lærer som engasjerer seg sterkt for de som ikke klarer å knekke skolekoden.
Nina Hanssen
Lærer med dysleksi:
Astrid er lærer og har dysleksi: – Vi overlater for mye til foreldrene
Astrid T. Kjelsnes vet hva det betyr å ha foreldre som kan hjelpe deg når du sliter på skolen. Selv takker hun faren for at hun er der hun er i dag.
sym@lomedia.no
Hun har stor tro på at skolen kan utviske de sosiale forskjellene barna har med seg i ryggsekken hjemmefra. Men hun frykter at dagens skole forsterker ulikhetene.
– Én av årsakene til det er at vi overlater så mye til de foresatte.
Fikk hjelp hjemme
Selv var hun heldig. Uten innsatsen fra faren hadde hun ikke vært der hun er i dag som spesialpedagogisk rådgiver ved Markaplassen ungdomsskole i Trondheim.
– Jeg tror ikke jeg hadde klart det hvis jeg ikke hadde hatt foreldre som stod på for meg. Det var faren min som lærte meg å lese i 3. klasse, konstaterer Kjelsnes i dag.
Læreren kunne ikke forstå hvorfor hun som hadde akademiske foreldre, ikke lærte å lese og skrive. Da det viste seg at datteren hadde dysleksi og skolen ikke klarte å hjelpe henne, var det faren som tok tak.
– Jeg var et klassisk barn av 68-generasjonen. Mine foreldre var de første i familien som tok høyere utdanning, forteller Kjelsnes.
Det var også den politisk engasjerte faren som fikk henne aktiv i Skolenes landsforbund (SL). I dag er hun hovedtillitsvalgt for LO-forbundet SL i Trondheim kommune.
Kjelsnes vet hva det vil si å slite med å knekke det hun kaller skolekoden. Den erfaringen bruker hun i jobben som spesialpedagogisk rådgiver. Hun forstår hva mange av barna går gjennom. Hun ser også hvor viktig det er for elevene å ha ressurssterke foreldre hjemme.
– De som knekker skolekoden, de klarer seg alltid. Men barna som sliter, har virkelig behov for å ha foreldre som kan hjelpe dem. Og jeg mener det er feil, skolen burde tatt mer av dette ansvaret.
Utdanningsforskere kaller det uforståelig: Få bruker ordning som hindrer frafall i videregående skole
Høye krav i skolen
Hun har jobbet i skolen siden 2007, blant annet (nesten) ti år på videregående. Hennes erfaring er at det ikke er forskjell på den sosiale bakgrunnen til elevene som har behov for spesialpedagogisk hjelp. De barna kommer fra alle forskjellige sosiale lag. Men for dem som sliter, er klassebakgrunnen helt avgjørende, mener Kjelsnes. Én av årsakene til det er at skolen har lagt opp til et system hvor det er behov for tett oppfølging fra hjemmet.
– Vi sender hjem veldig mye arbeid til foreldrene. Og ofte sier vi jo til elevene at hvis du ikke gjør det på skolen, må du gjøre det hjemme. Og de som sliter, er ofte de samme som må ta med seg skolearbeid hjem.
Da er det helt avgjørende at det er noen der hjemme som kan hjelpe. Men det kan være krevende nok for de fleste voksne.
– Ser man på kompetansemålene etter fjerde trinn, blir man ganske sjokkert over hva små barn skal kunne. Det stilles veldig høye krav i den norske skolen.
Og mange foreldre oppdager ganske raskt at de ikke har den nødvendige kunnskapen, selv for å hjelpe yngre barn.
Sebastian slet med konsentrasjonen og mente skolehverdagen var full av tung teori. Det endte med at han droppet ut. Så møtte han læreren Asle, som hjalp han tilbake. Hør mer i den siste episoden av podkasten Rørsla:
Teoritung skole
Det er mange flinke mennesker i skolen, erkjenner Kjelsnes. Men de er akademikere som henne, og det setter også sitt preg på skolen og de kravene man setter.
• Roald skjulte dysleksien for sjefen. Det gjorde også 30 andre kollegaer
– I Norge skryter vi av arbeidskraft med høy kompetanse. Og det har vi. Men det er noen som betaler en pris for det.
Skolen er altfor teoritung. Selv praktiske fag har ofte krevende teoretiske mål. Hun mener at vi bruker grunnskolen for å skolere elevene til å ta studieforeberedende utdanningsprogram.
– Vi verdsetter ikke praktisk kunnskap på samme måte som vi verdsetter den akademiske.
Det er tragisk for de mange barna som ikke knekker den teoretiske skolekoden. Er det noe Kjelsnes har gledet seg over disse årene som lærer, så er det elever som blomstrer når de endelig behersker noe. Heldigvis kan det også skje så sent som i videregående skole hvor mange velger praktiske fag.
– De som begynner med praktiske fag i videregående, går i klasser med 15 elever. I grunnskolen har vi opptil 30 elever i praktisk-estetiske fag. Hos oss har vi delt opp klassene i 20 elever. Men det koster ressurser, og jeg vet ikke hvor lenge vi kan fortsette med det, forteller hun.
• Gladsak: Josef og Lukas droppet ut av skolen. Nå er de stjerneelever hos XXL
– Utsett skolestart
Men mye må gjøres før elevene begynner på videregående. Kjelsnes er ikke i tvil om hvor hun vil starte.
– Utsett skolestart. Slutt å sende 5-6-åringer i skolen. Mer lek er bra for læring. Det sosiale du lærer i barnehagen, trenger du også i skolen.
Det er enorme forskjeller på små barn, og ikke minst gutter og jenter. Barna må få tid til å bli modne.
– Hodet er ikke skrudd skikkelig på plass før mange er langt oppe i tjueårene. Vi må la dem få mer tid til å foreta viktige valg i livet.
Hun ønsker også at praktiske fag må få en større plass og komme langt tidligere. Det vil sikre at mange barn også opplever det å mestre tidlig i skolelivet.
Hun er dessuten krystallklar på at karakterene må bort. Og det må bli med mindre måling og færre kompetansemål.
Det er også en stor styrke å få inn andre yrkesgrupper i skolen. Profesjoner som har kompetanse til å se hele eleven og kan følge dem også utenfor klasserommet.
– Men mindre lekser og mindre arbeid som skal gjøres hjemme, er også helt nødvendig, gjentar hun.
• Forsker: – Hvis inntaket av lærlinger er dødt i ett eller to år, får det drastiske konsekvenser
Mer måling og teori
Kjelsnes er ikke optimist når det gjelder framtida. Hun opplever at mye går feil vei. Det har blitt mer måling og mer teori. Siden Reform 97 har elevene fått over 1400 timer mer skole de må gjennom, det meste er i teoretiske fag som matte og norsk.
– Det er viktig å føle at du mestrer. Men problemet vårt er kollektivt. Det er ikke den enkelte som er problemet, det er skolen. Da hjelper det ikke at vi får et nytt fag som skal lære den enkelte å mestre livene sine. Vi må gjøre noe med strukturen, understreker Kjelsnes.
Hun husker den følelsen som liten jente. At det var hun som var problemet fordi hun ikke mestret å lese og skrive.
– Det å gå på skolen når du er svak, det er ensomt. Du har et dårlig forhold til læreren og til de andre elevene. Du er alene. Og det stempelet du får i barneskolen, følger deg ofte opp gjennom årene.
Kjelsnes mener det er mulig å bryte denne onde sirkelen.
– Jeg tror både det å begynne på ungdomsskolen og senere på videregående, kan være en ny start for mange. At de kan begynne med blanke ark. Men det kommer ikke av seg selv, erkjenner rådgiveren i spesialpedagogikk.
• Tall: Norge kommer til å mangle over 150.000 fagarbeidere innen 2030
Mest lest
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.
Roy Ervin Solstad
En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav
ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.
Privat
Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
Erna Solberg
Leif Martin Kirknes
Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun
Skjermdump
Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.
Helge Rønning Birkelund
Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge
Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.
Mina B. Ræge/Dagsavisen
Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo
HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.
Colourbox.com. Innfelt: fafo.no
13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene
KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.
Ole Palmstrøm
Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var
Debatt
Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.
Ida Bing
«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas
Sylvi Listhaug
Jan-Erik Østlie
Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder
Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.
Privat
«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid
Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.
Jan-Erik Østlie
– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal
Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.
Anna Granqvist
– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»
Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.
Tri Nguyen Dinh
Analyse: Lavtlønnede og mannlige velgere forlater Frp
HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.
Privat/Lene Svenning
Sjefene sikret seg full lønn under sykdom – nå krever butikkansatte det samme
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås