JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
– Da de kom ut av skolesituasjonen der de hadde vært «tapere» med dårlige karakterer, kom de inn i en god sirkel. De opplevde at det var bruk for dem, de fikk positive tilbakemeldinger og de begynte å yte mer, sier forsker som evaluerte praksisbrevforsøket for ti år siden. (Illustrasjonsfoto)

– Da de kom ut av skolesituasjonen der de hadde vært «tapere» med dårlige karakterer, kom de inn i en god sirkel. De opplevde at det var bruk for dem, de fikk positive tilbakemeldinger og de begynte å yte mer, sier forsker som evaluerte praksisbrevforsøket for ti år siden. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Praksisbrev mot frafall i videregående skole:

Få bruker ordning som hindrer frafall i videregående skole: – Helt uforståelig

Praksisbrev-ordningen som virker mot frafall i videregående skole, brukes ikke i store deler av landet. Utdanningsforskere reagerer.



24.09.2020
13:19
24.09.2020 13:45

aurora@lomedia.no

– Det er helt uforståelig at praksisbrevordningen ligger brakk de fleste steder i landet, når man er så opptatt av frafall fra videregående og stadig diskuterer om yrkesfag er for teoretisk – og hvordan man kan gjøre det mer praktisk. Praksisbrev kan være en løsning for mange av de skoleleie.

Det sier forsker Håkon Høst ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) til FriFagbevegelse.

Høst var ansvarlig for evalueringen av prøveordningen med praksisbrev fra 2008 til 2011.

Konklusjonen var tydelig: Ordningen er et vellykket tiltak mot frafall i videregående skole.

Siden 2016 har praksisbrev vært en fast ordning der fylkeskommunene har ansvar for å utvikle lokale læreplaner for praksisbrevkandidatene. En kartlegging FriFagbevegelse har gjort, viser at praksisbrev er svært lite utbredt i Norge. Bare fire av elleve fylkeskommuner – Rogaland, Oslo, Møre og Romsdal og Innlandet – har praksisbrevkandidater. Ytterligere tre fylkeskommuner – Nordland, Vestfold og Telemark og Trøndelag – har tilbudet, men ingen kandidater.

Les hele saken: Få bruker suksess-ordning mot frafall

– Jeg har spurt meg selv om hvorfor i all verden ikke utdanningsmyndighetene følger opp dette. Hvorfor praktiserer så få fylkeskommuner denne ordningen? Praksisbrev løftes verken av de sentrale myndighetene eller partene i arbeidslivet, og fylkeskommunene gjør ikke noe. Det blir en usynlig ordning, sier Høst.

FriFagbevegelse skrev nylig om hvordan Josef som hadde droppet ut og Lukas som sto i fare for å droppe ut fra videregående skole, ble stjerneelever i bedrift gjennom ordningen praksisbrev, med fire dager jobb og en dag skole per uke. Nå er de på god vei mot fagbrev i salgsfaget. Både elevene selv, lærer, rektor og XXL Alna som tar imot praksisbrevelever, skryter av hvor god ordningen er for elever som er i ferd med å falle fra.

Josef og Lukas droppet ut av skolen. Nå er de stjerneelever hos XXL: – En så enorm utvikling

Veldig overbevisende resultater

De får støtte fra NIFU-forsker Håkon Høst, som ikke er overrasket over de positive erfaringene fra Etterstad og XXL.

Tilsvarende erfaringer kom til syne da de gjorde en veldig grundig analyse av praksisbrev for snart ti år siden. Prakisbrevelever fra tre fylker svarte på en spørreundersøkelse ved oppstart, så ble de intervjuet tre ganger i løpet av perioden. I tillegg intervjuet forskerne arbeidsgivere og lærere som var involvert.

– Jeg er ikke kjent for å være lite kritisk i slike evalueringer, så det at konklusjonen ble at praksisbrev er et vellykket tiltak mot frafall i videregående skole, betyr at det var veldig overbevisende resultater, sier NIFU-forskeren.

Evi Schmid ved OsloMet forsker på praksisbrevordningen, og har publisert to studier tidligere i år. Schmid vil nå undersøke hvordan praksisbrevordningen har fungert siden den ble en fast ordning i 2016.

Forsker: – Hvis inntaket av lærlinger er dødt i ett eller to år, får det drastiske konsekvenser

Som Høst, er hun skuffet over at ordningen med praksisbrev ikke satses på i Norge.

– Jeg har tro på at praksisbrevordningen kan bidra til å forhindre frafall og synes den bør fremmes mer enn den gjør i dag, sier Schmid til FriFagbevegelse.

For å få flere som står i fare for å droppe ut av videregående, over på praksisbrev, kreves det en egen organisering i fylkeskommunene, slik det var under prøveordningen, mener Høst.

– Det er sånn sett ikke en «gratis» ordning, men dersom den kan føre til at mange av dem som faller ut, kommer seg inn i opplæring i bedrift, er det trolig verdt å bruke penger på.

Ordningen praksisbrev er et vellykket tiltak mot frafall i videregående skole, konkluderte NIFU-forsker Håkon Høst da han evaluerte prøveordningen for snart ti år siden.

Ordningen praksisbrev er et vellykket tiltak mot frafall i videregående skole, konkluderte NIFU-forsker Håkon Høst da han evaluerte prøveordningen for snart ti år siden.

NIFU

Når ikke fram til læreplass

Modellen for videregående skole i Norge er at man enten går et løp for å få studiekompetanse eller et løp for å få fagkompetanse.

Regjeringen har tidligere uttalt at målet er at 90 prosent skal fullføre og bestå videregående opplæring. De senere årene har frafallet sunket, og i 2019 var det 78,1 prosent elever/lærlinger som fullførte med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av 5/6 år. Mens andelen som fullfører løpet for studiekompetanse nærmer seg 90 prosent (87,5 prosent), er andelen som fullfører yrkesfagløpet langt unna (67,5 prosent), viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Fra 1994, da Reform 94 kom, har det å ta yrkesfag stort sett betydd to år på skolebenken, med en kombinasjon av yrkesopplæring og teoretiske fellesfag, før elevene kan gå ut i bedrift som lærling, forklarer Høst.

– En stor andel av de ungdommene som i dag starter på en yrkesfaglig utdanning, forsvinner ut lenge før de når fram til en læreplass.

Så har det vært en vanskelig debatt, hvis man ikke klarer et av disse løpene, hva ender man opp med da, får man ingenting? Det er mange ulike syn på hvem som kan klare hva, sier forskeren og fortsetter:

– Noen mener at videregående skole er for vanskelig for mange, også når det gjelder fagbrev, og at det er feil å sette videregående opplæring som et mål for disse. Andre mener at man heller må finne alternative veier til dette målet.

Praksisbrev som alternativ vei

Praksisbrev som er et tilbud om toårig praktisk opplæring i bedrift, kombinert med opplæring i halvparten av fellesfagene, ble lansert som en slik alternativ vei gjennom videregående opplæring. Men på den tiden var praksisbrev omdiskutert, forklarer Høst.

– Opprinnelig var særlig LO imot dette, fordi de var redde for at det skulle bli en ordning som sikret bedriftene billig arbeidskraft i to år, mens elevene kom ut av forløpet uten et fagbrev. Det ville kunne undergrave arbeidet som gjøres med å bygge opp fagkompetanse i arbeidslivet. NHO var mer tilhengere av praksisbrev som en alternativ vei gjennom videregående, og et steg på veien mot å få tatt et fagbrev.

Han forklarer LO ble mer positiv til ordningen da de så at den løftet ungdommer i stedet for å plassere dem på et sidespor, og at de fleste gikk videre i lærlingordningen etter to år i bedrift.

LO er i dag tilhenger av praksisbrev som en ordning for å motivere skoleleie ungdommer, som står i fare for å droppe ut, til å gå videre til å fullføre et fag- eller svennebrev.

Fra «taper» i skolen til nyttig i bedrift

Så hva var det den grundige evalueringen av praksisbrev viste?

Da ordningen skulle testes ut var det opprinnelig tre fylkeskommuner med i forsøket: Rogaland, Vestfold, og Oslo, men sistnevnte trakk seg ut, forklarer NIFU-forskeren. De har siden startet opp igjen med tilbud på Etterstad videregående skole.

Akershus meldte seg frivillig på forsøket, men mente hele veien at det skulle være en ordning for dem de mener ikke kan klare å gjennomføre videregående, og at det ikke skulle være et første skritt på veien mot at elevene skulle få fagbrevet, forklarer Høst.

Rogaland og Vestfold la opp til at praksisbrev var en ordning som var rettet mot ungdom som sliter med å gjennomføre yrkesfag, men som bør klare det med en annen organisering av forløpet. Altså ble praksisbrev sett som et delmål, der det var opp til den enkelte å velge om de ville fortsette mot fagbrev, men hvor de ble oppfordret og støttet til dette.

Evalueringen viste at de fleste praksisbrev-elevene i Vestfold og Rogaland valgte å søke seg videre til fagbrev etter at de to årene var omme, forklarer forskeren.

– Selv om mange av elevene selv mente at fagbrev var for vanskelig for dem da de startet med praksisbrev, fikk de mye mer tro på seg selv underveis og hevet målene sine, og endte med å søke seg videre til lærlingplass.

– Da de kom ut av skolesituasjonen der de hadde vært «tapere» med dårlige karakterer, kom de inn i en god sirkel. De opplevde at det var bruk for dem, de fikk positive tilbakemeldinger og de begynte å yte mer.

Norge kommer til å mangle over 150.000 fagarbeidere innen 2030: – Folk får ikke fullført

Skoleflinkhet ikke avgjørende

Høst forteller at de intervjuet elevene ved tre anledninger, og at utviklingen var lett å se.

– Det var utrolig morsomt å følge det forsøket. Vi så fra gang til gang hvordan kandidatene hadde vokst. De fleste gikk videre til lærekontrakt og fikk det.

– Det gjaldt i like stor grad elevene som hadde stryk eller ikke vurdert i ett eller flere fag på ungdomsskolen.

Det at forskerne ikke fant forskjell når det kom til gjennomføring mellom dem som hadde styrk og dem som ikke hadde stryk fra ungdomsskolen, viser at det er andre ting enn skoleflinkhet som er avgjørende i praksisbrevforløpet, ifølge Høst.

– Dette viser at tiltaket bedrer gjennomføringen for noen som har potensial for å gjennomføre fagbrev, men som sliter i normalordningen som starter med to år på skolebenken. Hvis du i utgangspunktet har et dårlig forhold til skolen, kan det være en dårlig start på yrkesutdanningen, sier forskeren.

Får en fot innenfor gjennom praksisbrev

Mens praksisbrevkandidatene i Vestfold og Rogaland hadde praksis ute i virkelige bedrifter, hadde de i Akershus ikke klart å skaffe praksisplasser i bedrift til særlig mange av elevene, så de fleste endte opp med å gjennomføre praksisbrevet i en tømrerbedrift som ble organisert på skolen.

– I Akershus la de heller ikke opp til å stimulere praksisbrev-elevene til å gå videre til fagbrev, men en del av elevene søkte på egen hånd. Noen lyktes likevel, men andelen som gikk videre til fagbrev, var klart lavere her enn i de andre forsøksfylkene, forklarer forskeren, som også tror dette hadde en viss sammenheng med hvordan fylket organiserte løpet.

Han understreker hvor viktig det er at elevene jobber sammen med andre på en virkelig arbeidsplass.

– De som kommer ut i bedrift gjennom praksisbrev får en fot innenfor. Det har så mange positive effekter å være i et miljø med fagarbeidere, der det foregår virkelig produksjon, og der de får lønn for det de gjør. De får også godt grunnlag for å søke lærekontrakt ved at de opparbeider seg erfaring i bedriften. For bedriften som allerede har investert i dem, kan de ofte være å foretrekke framfor andre søkere til læreplasser, fordi de allerede har kommet et godt stykke på vei.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
24.09.2020
13:19
24.09.2020 13:45



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

LO-sekretær

LO-sekretær

Jan-Erik Østlie

Strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet, sier LO-sekretær

Tonje Paulsen Solem

Anna (59) kan miste jobben hvis Norgesplaster flagges ut til Spania: – Det var sjokk og fortvilelse

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Jan-Erik Østlie

Arbeidstilsynet har sviktet ansatte i skoler og barnehager, mener Skolenes landsforbund

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

Debatt

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

Tonje Paulsen Solem og Norgesplaster

«Skal vi ikke lage ting her i landet lenger?»

Oppdatert versjon:

LO jobber på en ny måte for å finne dem som skal være i ledelsen de neste tre årene. Her fra kongressen i 2017.

LO jobber på en ny måte for å finne dem som skal være i ledelsen de neste tre årene. Her fra kongressen i 2017.

Håvard Sæbø

Hvem skal lede LO til 2025? Slik foregår valget til ny ledelse for de neste tre årene

Kommentar

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Det gjenstår å se om Erna Solberg virkelig har som ambisjon å ta tilbake statsministerjobben etter Jonas Gahr Støre ved neste korsvei.

Håvard Sæbø

«Ernas mulige vei tilbake»