JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
HÅPER IA-AVTALEN OVERLEVER: IA-rådgiver Britt Elin Strand hjelper bedrifter med IA-arbeidet. Hun mener IA-avtalen er et godt verktøy og håper at partene i arbeidslivet ikke skroter den.

HÅPER IA-AVTALEN OVERLEVER: IA-rådgiver Britt Elin Strand hjelper bedrifter med IA-arbeidet. Hun mener IA-avtalen er et godt verktøy og håper at partene i arbeidslivet ikke skroter den.

Sissel M. Rasmussen

Avtalen om inkluderende arbeidsliv har livets rett, mener Nav-rådgiverne

IA-avtalen har endret holdningene våre. Men norske arbeidsgivere er fortsatt tilbakeholdne med å rekruttere personer med funksjonsnedsettelser, mener IA-rådgiver Britt Elin Strand.


19.09.2018
13:43
21.08.2023 17:14

line.scheistroen@lomedia.no

– Dette er en bra dag på kontoret. De fleste IA-rådgiverne er ute og bistår IA virksomhetene, sier Håvard Flakne, som er avdelingsleder ved arbeidslivssenteret på Lade i Trondheim. Han ser utover det åpne kontorlandskapet og møter få ansikter.

Med 45 ansatte er Arbeidslivssenteret i Trøndelag et av de største i landet.

Nav Arbeidslivssenter Trøndelag har hovedkontor på Steinkjer. I tillegg til å lede rådgiverne i sørdelen av fylket, er Flakne nestleder i regionen.

Arbeidslivssentrene ble opprettet for å hjelpe virksomheter i IA-arbeidet. I Trøndelag er det inngått 1300 IA-samarbeidsavtaler, som omfatter 60 prosent av alle arbeidstakerne i regionen. I tillegg kommer konsern-avtaler som er inngått på landsbasis.

På arbeidslivssenteret kan virksomheter få råd, veiledning og ikke minst kompetansepåfyll. Her byr de på åpne kurs, frokostmøter og konferanser, i tillegg til hovedaktiviteten som skjer på arbeidsplassen hvor IA, inkluderings- og nærværsarbeid er sentrale temaer.

IA-virksomhetene får også en kontaktperson – IA-rådgiver – på arbeidslivssenteret.

Etter 17 år med «inkluderende arbeidsliv» henger IA-avtalen i en tynn tråd

Rådgiveren

Britt Elin Strand er en av flere IA-rådgivere som gir IA-virksomheter i Trondheim en hjelpende hånd i arbeidet. Hun har vært med siden oppstarten og har opp igjennom årene hjulpet mange bedrifter i gang med IA-arbeidet.

– I begynnelsen var det litt vanskelig å selge inn IA-budskapet. I dag kommer bedriftene til oss. Og nettopp fordi de kommer frivillig, er de veldig åpne for å få hjelp til å komme i gang og for forslag vi kommer med, forteller Strand.

Men det er i bedriftene jobben må gjøres, understreker hun. Det er bedriftene som skal lage handlingsplaner, følge opp tiltak og evaluere.

IA-rådgiverne er godt likt ute i bedriftene. De kommer spesielt godt ut i evalueringer av IA-avtalen og NAV Arbeidslivssenter. Bedriftsledere svarer i undersøkelser at de er veldig godt fornøyd med IA-rådgiverne.

Funksjonshemmede Vibeke trosset advarslene og ble journalist

Å komme innafor

Strand karakteriserer seg selv som relasjonsbygger, støttespiller og pådriver. For å få gjort en god jobb er hun avhengig av å komme innenfor døra og ha en god dialog med ledere, tillitsvalgte og ansatte.

– Vi er avhengig av å ha en god relasjon med bedriftene. Det er når jeg for eksempel inviteres med inn i bedrifters arbeidsmiljøutvalg, IA-møter og lignende møter, for å gi råd og veiledning, at jeg virkelig føler jeg kan gjøre en god jobb, sier Strand.

Hun opplever litt av det samme når hun hjelper til å løse enkeltsaker i bedrifter med IA-avtaler. Det er oftest ledere som tar kontakt.

– Å være leder kan være en litt ensom jobb. Det kan være godt å ha noen å snakke med som er «utenfor huset». Mange tar også kontakt fordi de trenger hjelp til å komme videre, som for eksempel hvem de skal henvende seg til i NAV.

Her var sykefraværet blant renholderne krisehøyt. Så kom de fram til fem tiltak

Tidkrevende

Strand er egentlig spesielt interessert i og har kompetanse på seniortiltak. Hun kan snakke vel og lenge om hvordan en virksomhet kan legge bedre til rette for å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb. Det er jo faktisk også det delmålet hvor IA-avtalen langt på vei har kommet i mål hver gang.

Men som IA-rådgivere flest har Strand jobbet mest med hvordan virksomheter kan få bukt med sykefraværet.

– Noen bedrifter undertegner IA-samarbeidsavtaler fordi de har høyt sykefravær og ønsker å gjøre noe med det. Å ha et så høyt sykefravær er utfordrende både for produksjon og arbeidsmiljø, så en IA avtale der man får tilgang til kompetanse på området er en veldig god ordning.

Over tid har hun sett flere virksomheter som lykkes i å få ned sykefraværet. Og her er vi ved et viktig stikkord: Oppmerksomhet over tid.

Strand mener at IA-arbeid krever modning. Hvis IA-bedriften lykkes med å bedre arbeidsmiljøet ved å jobbe forebyggende og helsefremmende, vil de i større grad nå sine mål om lavere sykefravær, flere med nedsatt funksjonsevne i arbeid og økt yrkesaktivitet.

IA-rådgivernes tilstedeværelse i enkeltbedrifter varierer fra to besøk i året til de som får både 10 og 20 besøk i løpet av et år.

– Vi klarer ikke å endre kulturen i en bedrift i løpet av to besøk i året. Men forhåpentligvis sår vi noen korn også da, som bidrar til positiv utvikling, sier Strand.

Og det har skjedd mye positivt siden den første avtalen ble undertegnet, ifølge Strand.

– Tenk deg tilbake til 2002. Da var det nesten litt tabu å snakke om fravær og nærvær. I dag er det en selvfølge. Vi har mange slike eksempler, som for eksempel begrepet «å ta en 3-dagers» – det eksisterer nesten ikke lenger. Det er heller ikke snakk om at du er enten syk eller frisk. Vi snakker heller ikke lenger om at alder bare er et problem. Vi snakker mer om hvordan vi kan tilrettelegge for at folk skal være på jobb i alle livsfaser og med ulike helseutfordringer.

– Dette er «usynlige ting» som har skjedd, men det har ikke skjedd av seg selv. Det handler om holdningsarbeid, sier hun.

På dette lageret er sykefraværet 9 prosent. Det er et sunnhetstegn, mener klubblederen

Inkluderings-utfordringen

Som skrevet, mye av arbeidet har handlet om delmål 1 – sykefravær, og det er fortsatt det enkleste budskapet å selge inn. Når kurset «Når blir sykefravær en personalsak?» legges ut, blir det fulltegnet med en gang.

– Inkluderende rekruttering har utvilsomt vist seg å være vanskeligere å selge inn. For å sette det på spissen: Det er sjelden vi møter en arbeidsgiver som sier «Vi skulle gjerne hatt en arbeidstaker med litt angst og depresjoner», sier Strand.

– Det er vår rolle å snakke med så stor overbevisning rundt det med inkludering at vi åpner dørene for denne gruppen arbeidstakere. Vi må også trygge arbeidsgiverne i så stor grad at de senker risikobarrierene for å ta imot denne gruppen. Når vi først lykkes, så synes arbeidsgivere det er meningsfylt, og at det heller ikke innebærer veldig mye arbeid eller kostnader, forteller Strand.

Ap-utvalg mener bedrifter må sende sykemeldte på kurs

Tre parter er gull

Hun har kontakt med flest ledere.

– Men vi har også tillitsvalgte som tar kontakt fordi de trenger hjelp til å komme i gang. Da handler det gjerne om å «få på plass trepartssamarbeidet», forteller Strand.

På arbeidslivssenteret er de opptatt av at det unike med IA-avtalen nettopp er at det er et trepartssamarbeid. Derfor trekker de også fram kurstilbudet IA-skolen hvor det stilles krav om deltakelse fra leder, tillitsvalgt og verneombud.

– Vi tror at det gir et bedre grunnlag for et godt IA-arbeid i bedriftene, sier de.

TROA. På arbeidslivssenteret i Trondheim håper Håvard Flakne at IA-avtalen videreføres.

TROA. På arbeidslivssenteret i Trondheim håper Håvard Flakne at IA-avtalen videreføres.

Sissel M. Rasmussen

Hva nå?

Når IA-avtalen nå er gjenstand for nye forhandlinger, følger de ansatte på arbeidslivssentrene nøye med.

– Vi håper – og tror – at partene i arbeidslivet ikke vil skrote IA-avtalen, sier Flakne og Strand.

– Noen stiller spørsmålet hvorfor IA-avtalen skal reforhandles. Jeg tror det er sunt. Det får oss til å måtte tenke og evaluere, og spørre oss selv: Hva nå? Hva kan forbedres? Jeg håper virkelig avtalen videreføres fordi jeg mener den er unik på mange måter, ikke minst fordi den er fundamentert i trepartssamarbeidet, sier Flakne og fortsetter:

– Men kanskje får vi en ny avtale med et litt annet innhold? Kanskje med andre eller mer spissede mål og tiltak?

Uansett så mener de at det bør jobbes videre med den tilliten til både arbeidstakere og arbeidsgivere som ligger i IA-avtalen. I så måte er de skeptisk til ideen om å innføre karensdager. De håper de sentrale partene ikke går for det de oppfatter som kortsiktige løsninger, men at det heller satses på arbeidsmiljø.

De tror på at hvis en bedrift jobber langsiktig med å få et godt arbeidsmiljø, så reduseres også unødvendig sykefravær.

Partene åpner for å skrote IA-avtalen

NAV Arbeidslivssenter

• Opprettet 1. januar 2002.

• Det er et arbeidslivssenter i hvert fylke.

• I 2018 er det bevilget cirka 390 millioner kroner til driften av arbeidslivssentrene.

• 500 ansatte.

• Skal bistå IA-virksomheter i langsiktig, systematisk og forebyggende HMS- og IA-arbeid.

• Alle virksomheter som inngår IA-avtale får en egen kontaktperson i arbeidslivssenteret.

• Arbeidet med å få ned sykefravær har vært prioritert siden oppstarten.

• Inneværende avtaleperiode er arbeidet med inkludering av unge med nedsatt funksjonsevne gitt større oppmerksomhet.

IA-tjenester

I 2017 leverte NAV Arbeidslivssenter 75.600 tjenester til IA-virksomheter, fordelt på seks IA-tjenester:

• IA-veiledning.

• Mål og handlingsplan.

• Forebygge og reduserer sykefravær.

• Rekruttere nye medarbeidere.

• Senior- og livsfasearbeid.

• Måle og evaluerer.

I 2002 var det nesten litt tabu å snakke om fravær og nærvær.

Samarbeidet med NAV

Samarbeidet mellom arbeidslivssentrene og NAV-kontorer har stått på dagsorden gjennom flere år. Arbeidsgivere etterlyser gjerne en mer koordinert tjeneste. De vil helst ha bare én person – ett kontor – å forholde seg til.

Noen har pekt på at kanskje de to instansene bør bli én, men det er arbeidslivssentrenes folk motstander av. De frykter at IA-arbeidet skal havne litt for langt ned i prioriteringsbunkene.

– Her i Trøndelag opplever vi at vi har et godt samarbeid med blant annet NAV om det viktige IA-oppdraget, men ja, vi har absolutt noen utfordringer og et forbedringspotensial. Jeg tror nøkkelen ligger i bedre samhandling med NAV, slik at vi sammen kan gi bedrifter raskere og en mer enhetlig respons, sier Sidsel Dahl Bjørgvik, leder for NAV Arbeidslivssenter Trøndelag.

19.09.2018
13:43
21.08.2023 17:14

NAV Arbeidslivssenter

• Opprettet 1. januar 2002.

• Det er et arbeidslivssenter i hvert fylke.

• I 2018 er det bevilget cirka 390 millioner kroner til driften av arbeidslivssentrene.

• 500 ansatte.

• Skal bistå IA-virksomheter i langsiktig, systematisk og forebyggende HMS- og IA-arbeid.

• Alle virksomheter som inngår IA-avtale får en egen kontaktperson i arbeidslivssenteret.

• Arbeidet med å få ned sykefravær har vært prioritert siden oppstarten.

• Inneværende avtaleperiode er arbeidet med inkludering av unge med nedsatt funksjonsevne gitt større oppmerksomhet.

IA-tjenester

I 2017 leverte NAV Arbeidslivssenter 75.600 tjenester til IA-virksomheter, fordelt på seks IA-tjenester:

• IA-veiledning.

• Mål og handlingsplan.

• Forebygge og reduserer sykefravær.

• Rekruttere nye medarbeidere.

• Senior- og livsfasearbeid.

• Måle og evaluerer.




Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje

Kathrine Geard

Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Erlend Angelo

Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»


Flere saker