LINE SCHEISTRØEN

line.scheistroen@lomedia.no

– Dette er en bra dag på kontoret. De fleste IA-rådgiverne er ute og bistår IA virksomhetene, sier Håvard Flakne, som er avdelingsleder ved arbeidslivssenteret på Lade i Trondheim. Han ser utover det åpne kontorlandskapet og møter få ansikter.

Med 45 ansatte er Arbeidslivssenteret i Trøndelag et av de største i landet.

Nav Arbeidslivssenter Trøndelag har hovedkontor på Steinkjer. I tillegg til å lede rådgiverne i sørdelen av fylket, er Flakne nestleder i regionen.

Arbeidslivssentrene ble opprettet for å hjelpe virksomheter i IA-arbeidet. I Trøndelag er det inngått 1300 IA-samarbeidsavtaler, som omfatter 60 prosent av alle arbeidstakerne i regionen. I tillegg kommer konsern-avtaler som er inngått på landsbasis.

På arbeidslivssenteret kan virksomheter få råd, veiledning og ikke minst kompetansepåfyll. Her byr de på åpne kurs, frokostmøter og konferanser, i tillegg til hovedaktiviteten som skjer på arbeidsplassen hvor IA, inkluderings- og nærværsarbeid er sentrale temaer.

IA-virksomhetene får også en kontaktperson – IA-rådgiver – på arbeidslivssenteret.

• Etter 17 år med «inkluderende arbeidsliv» henger IA-avtalen i en tynn tråd

Rådgiveren

Britt Elin Strand er en av flere IA-rådgivere som gir IA-virksomheter i Trondheim en hjelpende hånd i arbeidet. Hun har vært med siden oppstarten og har opp igjennom årene hjulpet mange bedrifter i gang med IA-arbeidet.

– I begynnelsen var det litt vanskelig å selge inn IA-budskapet. I dag kommer bedriftene til oss. Og nettopp fordi de kommer frivillig, er de veldig åpne for å få hjelp til å komme i gang og for forslag vi kommer med, forteller Strand.

Men det er i bedriftene jobben må gjøres, understreker hun. Det er bedriftene som skal lage handlingsplaner, følge opp tiltak og evaluere.

IA-rådgiverne er godt likt ute i bedriftene. De kommer spesielt godt ut i evalueringer av IA-avtalen og NAV Arbeidslivssenter. Bedriftsledere svarer i undersøkelser at de er veldig godt fornøyd med IA-rådgiverne.

• Funksjonshemmede Vibeke trosset advarslene og ble journalist

Å komme innafor

Strand karakteriserer seg selv som relasjonsbygger, støttespiller og pådriver. For å få gjort en god jobb er hun avhengig av å komme innenfor døra og ha en god dialog med ledere, tillitsvalgte og ansatte.

– Vi er avhengig av å ha en god relasjon med bedriftene. Det er når jeg for eksempel inviteres med inn i bedrifters arbeidsmiljøutvalg, IA-møter og lignende møter, for å gi råd og veiledning, at jeg virkelig føler jeg kan gjøre en god jobb, sier Strand.

Hun opplever litt av det samme når hun hjelper til å løse enkeltsaker i bedrifter med IA-avtaler. Det er oftest ledere som tar kontakt.

– Å være leder kan være en litt ensom jobb. Det kan være godt å ha noen å snakke med som er «utenfor huset». Mange tar også kontakt fordi de trenger hjelp til å komme videre, som for eksempel hvem de skal henvende seg til i NAV.

• Her var sykefraværet blant renholderne krisehøyt. Så kom de fram til fem tiltak

Tidkrevende

Strand er egentlig spesielt interessert i og har kompetanse på seniortiltak. Hun kan snakke vel og lenge om hvordan en virksomhet kan legge bedre til rette for å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobb. Det er jo faktisk også det delmålet hvor IA-avtalen langt på vei har kommet i mål hver gang.

Men som IA-rådgivere flest har Strand jobbet mest med hvordan virksomheter kan få bukt med sykefraværet.

– Noen bedrifter undertegner IA-samarbeidsavtaler fordi de har høyt sykefravær og ønsker å gjøre noe med det. Å ha et så høyt sykefravær er utfordrende både for produksjon og arbeidsmiljø, så en IA avtale der man får tilgang til kompetanse på området er en veldig god ordning.

Over tid har hun sett flere virksomheter som lykkes i å få ned sykefraværet. Og her er vi ved et viktig stikkord: Oppmerksomhet over tid.

Strand mener at IA-arbeid krever modning. Hvis IA-bedriften lykkes med å bedre arbeidsmiljøet ved å jobbe forebyggende og helsefremmende, vil de i større grad nå sine mål om lavere sykefravær, flere med nedsatt funksjonsevne i arbeid og økt yrkesaktivitet.

IA-rådgivernes tilstedeværelse i enkeltbedrifter varierer fra to besøk i året til de som får både 10 og 20 besøk i løpet av et år.

– Vi klarer ikke å endre kulturen i en bedrift i løpet av to besøk i året. Men forhåpentligvis sår vi noen korn også da, som bidrar til positiv utvikling, sier Strand.

Og det har skjedd mye positivt siden den første avtalen ble undertegnet, ifølge Strand.

– Tenk deg tilbake til 2002. Da var det nesten litt tabu å snakke om fravær og nærvær. I dag er det en selvfølge. Vi har mange slike eksempler, som for eksempel begrepet «å ta en 3-dagers» – det eksisterer nesten ikke lenger. Det er heller ikke snakk om at du er enten syk eller frisk. Vi snakker heller ikke lenger om at alder bare er et problem. Vi snakker mer om hvordan vi kan tilrettelegge for at folk skal være på jobb i alle livsfaser og med ulike helseutfordringer.

– Dette er «usynlige ting» som har skjedd, men det har ikke skjedd av seg selv. Det handler om holdningsarbeid, sier hun.

• På dette lageret er sykefraværet 9 prosent. Det er et sunnhetstegn, mener klubblederen

Inkluderings-utfordringen

Som skrevet, mye av arbeidet har handlet om delmål 1 – sykefravær, og det er fortsatt det enkleste budskapet å selge inn. Når kurset «Når blir sykefravær en personalsak?» legges ut, blir det fulltegnet med en gang.

– Inkluderende rekruttering har utvilsomt vist seg å være vanskeligere å selge inn. For å sette det på spissen: Det er sjelden vi møter en arbeidsgiver som sier «Vi skulle gjerne hatt en arbeidstaker med litt angst og depresjoner», sier Strand.

– Det er vår rolle å snakke med så stor overbevisning rundt det med inkludering at vi åpner dørene for denne gruppen arbeidstakere. Vi må også trygge arbeidsgiverne i så stor grad at de senker risikobarrierene for å ta imot denne gruppen. Når vi først lykkes, så synes arbeidsgivere det er meningsfylt, og at det heller ikke innebærer veldig mye arbeid eller kostnader, forteller Strand.

• Ap-utvalg mener bedrifter må sende sykemeldte på kurs

Tre parter er gull

Hun har kontakt med flest ledere.

– Men vi har også tillitsvalgte som tar kontakt fordi de trenger hjelp til å komme i gang. Da handler det gjerne om å «få på plass trepartssamarbeidet», forteller Strand.

På arbeidslivssenteret er de opptatt av at det unike med IA-avtalen nettopp er at det er et trepartssamarbeid. Derfor trekker de også fram kurstilbudet IA-skolen hvor det stilles krav om deltakelse fra leder, tillitsvalgt og verneombud.

– Vi tror at det gir et bedre grunnlag for et godt IA-arbeid i bedriftene, sier de.

TROA. På arbeidslivssenteret i Trondheim håper Håvard Flakne at IA-avtalen videreføres.

Sissel M. Rasmussen

Hva nå?

Når IA-avtalen nå er gjenstand for nye forhandlinger, følger de ansatte på arbeidslivssentrene nøye med.

– Vi håper – og tror – at partene i arbeidslivet ikke vil skrote IA-avtalen, sier Flakne og Strand.

– Noen stiller spørsmålet hvorfor IA-avtalen skal reforhandles. Jeg tror det er sunt. Det får oss til å måtte tenke og evaluere, og spørre oss selv: Hva nå? Hva kan forbedres? Jeg håper virkelig avtalen videreføres fordi jeg mener den er unik på mange måter, ikke minst fordi den er fundamentert i trepartssamarbeidet, sier Flakne og fortsetter:

– Men kanskje får vi en ny avtale med et litt annet innhold? Kanskje med andre eller mer spissede mål og tiltak?

Uansett så mener de at det bør jobbes videre med den tilliten til både arbeidstakere og arbeidsgivere som ligger i IA-avtalen. I så måte er de skeptisk til ideen om å innføre karensdager. De håper de sentrale partene ikke går for det de oppfatter som kortsiktige løsninger, men at det heller satses på arbeidsmiljø.

De tror på at hvis en bedrift jobber langsiktig med å få et godt arbeidsmiljø, så reduseres også unødvendig sykefravær.

• Partene åpner for å skrote IA-avtalen