Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

«I Mo i Rana skal det komme 5000 nye innbyggere innen 2030. Hvis den nye batterifabrikken blir noe av». Det skrev FriFagbevegelse før sommeren i fjor.

Vel, den blir ikke noe av. I hvert fall ikke foreløpig.

Hit, men ikke lenger

Det ble kalt et batterieventyr, fabrikken som skulle etableres i industribyen på Helgeland.

Hanna Skotheim

Siden 2018 har den nordnorske byen forberedt seg på storinnrykk i kommunen og 1500 nye arbeidsplasser. Og i mars 2023 ble det første produksjonsbåndet ferdig. Det er blitt kalt en testfabrikk.

Etter det er gigafabrikken «Giga Arctic» blitt bygget, men nå er videre bygging og produksjon lagt på is. Inne i industriparken i Mo i Rana står det halvferdige bygget. Den holdes varm på 12 grader for å bevare massen. På den andre halvparten er det kun et fundament.

Kontrakten på byggingen av den nye gigafabrikken blir ikke fornyet. Freyr vil bygge fabrikken i USA i stedet.

I 2022 kom det på plass en skattepakke kalt Inflation Reduction Act (IRA), hvor 3.700 milliarder kroner skal gå til å subsidiere grønn industriutvikling i USA. Denne pakken lokker mange europeiske bedrifter til USA, Freyr inkludert.

Vil fortsette

I midten av november i fjor sa Freyr-sjefen, Birger Steen, til NRK at det etter introduksjonen av IRA ikke er mulig å få finansiert den typen batteriprosjekt som var planen i Mo i Rana.

Samtidig sa han at ambisjonen om å få det til på sikt, står fast.

Det samme sier Hilde Rønningsen og Marius Jøsevold fra Freyr, da LO Aktuelt møter dem i en av brakkebyggene til selskapet rett før jul.

Freyr-sjefen selv hadde ikke anledning til å delta på intervjuet.

– Vi hadde ikke lagt igjen over fire milliarder her i Rana, hvis ikke tanken var at det skulle bli noe. Men vi kan heller ikke ta investorene i føttene, riste de opp ned og si at «dere skal investere». Det er ramma i Norge som må være interessant for de store investorene, sier Rønningsen, kommunikasjonsdirektøren i Freyr.

– Så dere kan forsikre folk om at bygget vil ferdigstilles og at det vil skje produksjon der på et tidspunkt?

– Vi er et børsnotert selskap, så jeg har ikke jeg lov til å spekulere om framtida. Vi får håpe at Norge etter hvert forstår hva vi holder på med og hva som trengs for å få til grønn industri. Vår ambisjon er å utvikle storskala batteriproduksjon.

Freyr har informert om at det ikke kommer til å skje noe mer i Giga Arctic-fabrikken i 2024 – utover å sikre bygget slik at det ikke taper verdi. Etter det vil tiden vise.

Hilde Rønningsen, kommunikasjonsrådgiveren i Freyr, inspiserer testfabrikken som ligger ved havneområdet i industribyen.

Hanna Skotheim

1500 ble 100

Etter at det ble kjent at batterifabrikken legges på is, har ikke kritikken latt vente på seg. Flere har bitt seg merke i at det enda ikke er produsert et eneste batteri til tross for at selskapet har investert over fire milliarder kroner i Mo i Rana siden planene ble lansert i 2019.

Det ble også forespeilet over tusen arbeidsplasser. Foreløpig er det kommet hundre i forbindelse med pilotfabrikken CQP (Customer Qualification Plant).

Selv om gigafabrikken ikke er ferdig, er testfabrikken i bruk.

Hanna Skotheim

– Hvis du for fem år siden hadde spurt ranaværingene hva de tenker om å få et teknologisenter med over 100 arbeidsplasser som gjør at Mo i Rana settes på kartet globalt, ja da …, sier Rønningsen.

Hun mener det er skuffelsen over den planlagte storskalaproduksjonen som prater, når folk er misfornøyde med antallet arbeidsplasser som ikke er skapt.

Marius Jøsevold, samfunnskontakten i Freyr, legger til et lite men:

Marius Jøsevold er samfunnskontakt i Freyr og forstår at folk er skuffa over at batterifabrikken er lagt på is.

Hanna Skotheim

– Det er jo klart at på et tidspunkt så snakka man jo om 1500 ansatte hvis alt ble realisert. Og det er jo et stykke fra 100 til 1500. Men vi ønsker alle sammen at vi skal nå dit, sier Jøsevold.

Styrehonorar og topplederlønninger

Lukrative styrehonorar og topplederlønninger har skapt oppmerksomhet rundt batteriselskapet.

Kommunikasjonsdirektør Hilde Rønningsen forstår reaksjonene, men sier at det er viktig å huske på at Freyr ikke er et norsk selskap.

– I en amerikansk kontekst, så er ikke disse lønningene høye. Hvis det ikke hadde vært for at IRA satte en stopper, hadde ingen stilt spørsmål ved lederlønningene. Men når skuffelsen blir stor, begynner man å lete etter ting, sier Rønningsen og legger til:

– Det er uansett ikke topplederlønninger som er årsaken til at Giga Arctic ikke blir videreført. Årsaken er at rammevilkårene er forandret.

I årsrapporten til Freyr kom det fram at en samlet godtgjørelse til styret kom på over 60 millioner kroner i 2022. Administrerende direktør i Freyr, Tom Einar Jensen, har i tidligere intervjuer sagt at summen er lavere.

– Av de 60 millionene, ble 17,5 utbetalt. Styregodtgjørelsen inkluderer opsjoner der verdien reflekterer aksjekurs og måloppnåelse, opplyser Rønningsen.

Rønningsen mener nasjonale medier har gått av hengselene når de har omtalt Freyr.

– Det har vært vanskelig å snakke om fornuftige ting og vår utvikling fordi de hele alt hele tiden skal handle om bonus og lønn. Da blir jeg lei av noen ganger.

Hanna Skotheim

Unødvendig

Tommy Rannov Nystad fra Fellesforbundet Helgeland har samarbeidet mye med Freyr de siste årene og har fortsatt troa på fabrikken og mener behovet for batteri i Europa bare blir større.

– Jeg forsvarer ikke lederlønningene, men vi trenger flere folk til Mo, arbeidsplasser og grønn industri.

Tommy Rannov Nystad, hovedtillitsvalgt for Fellesforbundet Helgeland.

Hanna Skotheim

LO-lederen i Rana, Øystein Fagerli, synes det er helt unødvendig at det er blitt operert med så høye styrehonorar og lederlønninger.

– De sier det handler om konkurransen på det internasjonale markedet, men jeg tror det er en overdrivelse. Jeg tror du ville fått gode ledere også med normal lønn.

Fagerli synes også det er katastrofe at de 1500 arbeidsplassene som Freyr forespeilet, ikke blir noe av i første omgang.

Han forstår at det for Freyr nå er mer gunstig å etablere seg i USA, men han mener regjeringen har svikta.

– Regjeringen må komme med et lån, slik at Freyr klarer å etablere seg her.

Øystein Fagerli jobber til vanlig som yrkesfaglærer hvor elevene blant annet lærer om batteriproduksjon.

Hanna Skotheim

LO-lederen er kritisk til at Mo i Rana kan miste muligheten til å etablere en grønn fremtidsindustri.

– Hvis rammevilkårene er konkurransedyktige, vil vi da ha en grønn industri vi kan leve av etter oljeindustrien.

Samtidig mener ikke LO-lederen at Ranas fremtid står og faller på batterifabrikken.

– På kort sikt er det en brems, men jeg er optimistisk på lang sikt. I industriparken står det selskaper i kø som vil etablere seg. Samtidig kunne Frey gitt Norge en spisskompetanse på et felt hvor jeg mener vi kunne vært gode.

Les også: Uenige om hvilket forbund som skal organisere de ansatte: – Jeg blir forbanna

Optimistisk

Ordfører i Rana kommune, Geir Waage (Ap), er også optimist.

– Det tar mer tid å utvikle ny industri, det er komplisert og koster mer penger enn man tror. Dette har vi sett mange eksempler på både når det gjelder olje- og gassnæringa og i forbindelse med store infrastrukturprosjekter, sier ordføreren og legger til:

– Jeg bruker ikke så mye tid på dem som ikke har troa. Dette handler om hva slags rammebetingelser vi skal ha for ny grønn industri i Norge. Da tror jeg heller på at vi har en unik mulighet til å bidra til det grønne skiftet ved å produsere batteri.

Ordførerern i Rana, Geir Waage, bruker heller tid på å ha troa og vier ikke så mye tid til dem som ikke har troa.

Hanna Skotheim

Waage tror fortsatt på visjonen til Mo i Rana om å være Norges grønne industrihovedstad. Men da må regjeringen mer på banen, mener han.

– Det grønne industriløftet som regjeringen har lagt fram, er bra. Men jeg tror ikke det er tilstrekkelig for å få bygget opp storskala industri i Norge.

– Så hva skal til?

– Jeg har ikke løsningen klar, men jeg mener det er viktig at Norge jobber via EØS-avtalen og sørger for at Norge, i likhet med Europa, har konkurransevilkår som svarer ut virkningene av IRA i USA.

– Kommunen har lagt til rette for at Freyr skal etablere seg i kommunen på flere måter, blant annet med en internasjonal skole og boligutvikling. Hva skjer nå?

– Vi setter ikke ned tempoet på tilrettelegging av ny industri her. Så vi skal fortsette å legge til rette for vekst.

– Hva med alle de arbeidsplassene som ikke blir noe av foreløpig – hvordan påvirker det kommunen?

– Ikke på noen annen måte enn at veksten vi har trodd og håpa på vil ta lengre tid. 

LO-Aktuelt spør ordføreren to ganger om hvor lenge det er bærekraftig å holde batterifabrikken varm på 12 grader. Waage svarer ikke direkte på det. Han sier: 

– Det som er viktig nå, er at Freyr fullfører det de skal i testfabrikken og at vi parallelt med det jobber med rammebetingelsene slik at vi kan produsere storskala battericeller i Norge. 

Gode forutsetninger

LO-Aktuelt ba næringsministeren kommentere kritikken og frieriene til den sittende regjeringen.

Statssekretær Anne Marit Bjørnflaten (Ap) har svart på e-post, men svarer ikke direkte på kritikken. Hun viser i stedet til regjeringens næringspolitikk som hun skriver at «girer opp investeringene og omstillingen til et lavutslippssamfunn».

«I motsetning til land som nå innfører mer subsidier, har Norge vært tydelig på at myndighetene først og fremst vil tilby låne-, garanti- og egenkapitalordninger. Støtteordningene favner et bredt grønt industriløft. Hoveddelen av det grønne skiftet vil finansieres av privat kapital. Alternativet til å ikke ha disse støtteordningene ville være at ellers gode prosjekter ikke blir realisert, fordi private investorer ikke vil ta risikoen alene», skriver Bjørnflaten.

Hun mener Norge har gode forutsetninger for batteriproduksjon, og viser til at private aktører har investert 18 milliarder kroner til ulike batteriprosjekter i Norge siden 2021.

«Hvorvidt alle prosjektene vil lykkes, det er opp til markedet å bestemme. Vårt mål er å mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne skiftet. Det er ikke aktuelt å være med på noe subsidiekappløp», skriver statssekretæren.