Sykelønn
Bråket mellom LO og NHO kan få konsekvenser for Nina og Dagmar
Det er uvisst om Nina og Dagmar i Nav får fortsette å jobbe for at folk skal være mindre syke.
Dagmar Landstad (til venstre) og Nina Grawert har hjulpet Smøla sykehjem med å snu fravær til nærvær.
Martin Guttormsen Slørdal
cathrine@lomedia.no
ragnhild@lomedia.no
– Vi sitter med mange spørsmål, sier Dagmar Landstad, IA-rådgiver ved Nav Arbeidslivssenter Møre og Romsdal.
Sammen med kollega Nina Grawert har hun blant annet bidratt til at Smøla sykehjem har klart å få ned et sykefravær som lenge lå på rundt 20 prosent.
Nav Arbeidslivssenter, som de to jobber ved, ble opprettet som en del av den første avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) for 23 år siden.
De hjelper virksomheter med å bli mer inkluderende arbeidsplasser, slik at det er lettere å få ned sykefraværet.
Usikker fremtid
I starten av desember brøt forhandlingene om en ny IA-avtale sammen.
For første gang siden 2001 står partene i arbeidslivet dermed uten en forpliktende avtale om å forebygge og redusere sykefravær.
Etter at IA-avtalen ikke ble fornyet, er det usikkert hva som vil skje med arbeidslivssentrene.
– De signalene vi har fått til nå, er at vi skal fortsette å jobbe som før også i 2025. Og bevilgningene til arbeidslivssentrene ligger inne i statsbudsjettet. Men vi er litt spent på hvordan det blir videre framover. Det har man ikke noen garantier for, sier Nina Grawert.
Aktuelt: IA-avtalen røk. Hva skjer med sykelønna nå?
Prioritert bransje
Siden høsten 2020 har Nina Grawert og Dagmar Landstad jevnlig tatt turen fra Kristiansund til sykehjemmet på Smøla. Der har de satt i gang flere tiltak for å få ned det høye fraværet.
Blant annet ble sykehjemmet med i et eget bransjeprogram som er utviklet som en del av IA-avtalen.
Sykehjem har vært en av sju prioriterte bransjer som har fått tilgang til tilpassede verktøy for å forbedre arbeidsmiljøet, redusere sykefraværet og hindre frafall.
Videreføres «inntil videre»
I statsbudsjettet for 2025 er det satt av i alt 276 millioner kroner til IA-arbeidet. I tillegg kommer pengene som går til Nav Arbeidslivssenter, som også har vært et virkemiddel i IA-avtalen.
Nav Arbeidslivssenter er finansiert over driftsbudsjettet til Nav, og vil videreføres inntil videre, opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Også tilbudet om ekspertbistand fra Nav videreføres neste år, selv om det ikke er inngått noen ny IA-avtale.
Dette er en ordning der virksomheten får hjelp fra en nøytral ekspert som har kompetanse på sykefravær og arbeidsmiljø.
Usikker framtid for bransjeprogrammene
Hva som nå vil skje med bransjeprogrammene, er usikkert, forteller Tone Faugli som leder Forhandlings- og HMS-avdelingen i LO.
– Dette er tiltak som er utviklet i partssamarbeidet og som partene sånn sett eier. Kan for eksempel KS drive bransjeprogrammet for barnehage videre og kalle det bransjeprogram? Det er vi i tvil om, for det er ikke KS som eier det alene. Dette er diskusjoner vi får komme tilbake til, sier hun til LO-Aktuelt.
Nesten 72 millioner kroner er satt av til bransjeprogrammene i neste års statsbudsjett.
Etter at IA-forhandlingene brøt sammen, har LO satt hardt mot hardt og brutt samarbeidet med de norske arbeidsgiverorganisasjonene. Alt samarbeid som organisasjonen ikke er forpliktet til etter hovedavtalen, er dermed lagt på is.
Ikke flere bidrag
LO har derfor trukket seg ut av alt formelt samarbeid som gjelder bransjeprogrammene.
– Hva som skjer med bransjeprogrammene, hadde vært usikkert uansett. Men det er enda mer usikkert nå når vi har brutt samarbeidet, sier Tone Faugli.
Samtidig er det mange verktøy og ressurser som ligger tilgjengelig på nett, blant annet Arbeidsmiljøportalen og Idebanken.
LO ønsker at virksomhetene skal fortsette å bruke dette, sier Faugli.
– Men det vil ikke komme flere bidrag, understreker hun.
Aktuelt: LO har brutt samarbeidet med NHO. Hva skjer nå?
Håper på fortsettelse
På Smøla sykehjem startet de IA-bransjeprogrammet med såkalt «jobbskygging», der tre ansatte ble fulgt tett en hel arbeidsdag. Alle små og store oppgaver de utførte, ble notert ned. Kartleggingen ble utgangspunktet for å finne ut hvordan små og store ting i arbeidshverdagen kunne justeres.
De ansatte fikk bestemme hva de skulle jobbe med å forbedre. Denne måten å jobbe med arbeidsmiljøet på, har blitt til et fast opplegg kalt «Oss og vårt». Det er et tilbud som alle sykehjem i landet nå kan benytte seg av.
De to Nav-rådgiverne håper og tror at disse verktøyene fortsatt vil bli brukt, også uten en IA-avtale.
– Alle de gode metodene og tiltakene som er utviklet av bransjeprogrammet, ligger tilgjengelig til bruk, uavhengig av en IA-avtale, påpeker Grawert.
– Vi synes det er veldig beklagelig at partene ikke greide å komme til enighet om en avtale. Det har vært et veldig fint rammeverk å jobbe innenfor i snart 23 år, så det oppleves som et ganske stort og dramatisk skifte. Tida vil vise hva det vil bety i praksis, sier Nina Grawert.
De to Nav-rådgiverne Nina Grawert og Dagmar Landstad håper at verktøyene som er utviklet under IA-avtalen, fortsatt vil bli tatt i bruk framover.
Martin Guttormsen Slørdal
Pengene skal brukes til tilsvarende formål
I innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen til statsbudsjettet for 2025 har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti en merknad om at midlene som er satt av til oppfølgingen av IA-avtalen i 2025, fortsatt bør brukes til tilsvarende formål.
De ber regjeringen om å fremme forslag om eventuelle omdisponeringer av midlene i revidert nasjonalbudsjett for 2025.
Hva som skjer etter 2025 er usikkert. Uten en IA-avtale har staten ingen forpliktelser til å finansiere arbeidet med inkluderende arbeidsliv videre.
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna skriver i en e-post til LO-Aktuelt at hun er opptatt av at arbeidet med å få ned sykefraværet må fortsette.
– Sykefraværet i Norge må ned, og arbeidet fortsetter, også uten en IA-avtale. Mange virksomheter jobber godt med å få ned sykefraværet. Andre kan få til mye mer. Vi må ha et arbeidsliv som tåler at ikke alle alltid er 100 prosent. For mange faller langvarig ut av arbeidslivet. Vi må få inn igjen de som fortsatt kan jobbe – helt eller delvis, skriver Brenna.
Regjeringen vil komme tilbake til budsjettet for 2026 på vanlig måte, opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet.