Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Etter at forhandlingene om sykelønna og IA-avtalen havarerte, har LO har brutt samarbeidet med de norske arbeidsgiverorganisasjonene med NHO i spissen.

1. Hva betyr dette bruddet?

Det vil først og fremst få konsekvenser for energisamarbeidet i det såkalte kraftløftet og de sju bransjeprogrammene i IA-avtalen som staten betaler for.

2. Hvorfor går LO så drastisk til verks?

Det skyldes arbeidsgiversidas oppførsel under forhandlingene om ny avtale for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), ifølge LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

IA-avtalen har fredet sykelønna i 23 år. Det ønsket LO å videreføre i fire nye år.

NHO, derimot, ville stoppe fredningen av sykelønna fra 2027 og nektet å gi seg på sitt krav.

Dermed ble det ikke noen ny avtale. Det skyldtes de steile frontene om sykelønna.

3. Hva er egentlig disse bransjeprogrammene?

Det er en forpliktelse som staten påtar seg og er et av tiltakene i IA-avtalen mot sykefravær. De sju programmene har fått bein å gå på i barnehager, sykehus, sykehjem, buss og persontransport, olje og gass, bygg og anlegg og olje og gass. I år koster dette 72 millioner kroner.

Det er partene selv som har foreslått hvilke bransjer som skal prioriteres og hvordan programmene skal innrettes. Bransjene omfatter til sammen 670.000 arbeidstakere.

4. Hva er hensikten med disse programmene?

Hvert program inneholder konkrete tiltak som skal få ned sykefraværet og bedre arbeidsmiljøet. Tillitsvalgte i bedriftene er med på å utforme og iverksette disse tiltakene sammen med ledelsen.  

Partene i arbeidslivet sammen med arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) etter bruddet i IA-forhandlingene.

Kasper Holgersen

5. Hvor mye penger brukes det på IA-avtalen i statsbudsjettet?

Årlige bevilgninger er mer enn 650 millioner kroner. Foruten bransjeprogrammene inkluderer dette arbeidslivssentrene i Nav og penger til forskning og kunnskapsinnhenting.

Arbeidslivssentrene har en sentral rolle i å støtte arbeidet som foregår ute på arbeidsplassene.

Aktuelt: IA-avtalen røk. Hva skjer med sykelønna nå?

6. Henger alt dette i en tynn tråd nå?

Nei, mye av arbeidet ligger fast. Pliktene og rettighetene knyttet til sykefravær, for eksempel, er en del av arbeidsmiljøloven og folketrygdloven og påvirkes ikke av et brudd.

Arbeidslivssentre er finansiert over driftsbudsjettet til Nav og vil videreføres inntil videre.

7. Gjelder det sykepenger også?

Ja, retten til sykepenger ved sykdom eller skade følges av folketrygdloven. Det er kun et flertall på Stortinget som kan endre lovverket.

8. Hva med kraftløftet?

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har sagt at bruddet med arbeidsgiversida vil få konsekvenser for dette løftet. Dette har vært et trepartssamarbeid mellom LO, NHO og energidepartementet.

En alvorstynget Peggy Hessen Følsvik da LO offentliggjorde bruddet med arbeidsgiverne,

Leif Martin Kirknes

9. Hva er poenget med å ha et kraftløft?

Målet med kraftløftet er å bidra til å sikre nok kraft til bedrifter, husholdninger og klimaomstilling i næringslivet. Tiltakene skal sikre norske forbrukere og næringsliv tilgang på nok fornybar kraft til konkurransedyktige priser

Allerede om tre år kan Norge bruke mer kraft enn det vi produserer, viser et nytt digitalt kraftkart.

LO-lederen har sagt at «mer fornybar energi er svært viktig for å trygge arbeidsplasser og dermed også livskraftige lokalsamfunn i distriktene våre».

LO og NHO har gjennomført elleve regionale utredninger etter den gamle fylkesinndelingen.

10. Hvordan påvirkes de tillitsvalgte av dette bruddet?

Samarbeidet mellom tillitsvalgte og ledelse på den enkelte arbeidsplass fortsetter som før, ifølge Tone Faugli som leder forhandlings- og HMS-avdelingen i LO.

LO ønsker ikke at dette skal være en fight på den enkelte arbeidsplass. Det er arbeidsgiverne sentralt som har ansvar for dette.

– Ingen er tjent med at dette skal bli konflikt, krangling og dårlig stemning der ute, sier Faugli. 

Det lokale partssamarbeidet er regulert både i hovedavtalene og i arbeidsmiljøloven. LO vil ikke bryte sine forpliktelser etter tariffavtalene, understreker Faugli.

11. Spøker det for vårens lønnsoppgjør mellom LO og NHO?

Nei. Forhandlingene om ny lønn vil gjennomføres som normalt. Til våren er det et mellomoppgjør, og da forhandler hele LO i privat sektor med NHO om lønnstillegget i 2025.

Det skal kun forhandles om lønn. Det betyr at det er lønnssatsene som skal endres. Alle andre bestemmelser i tariffavtalen vil bli stående uendret.

12. Hva mer vil bestå mellom LO og NHO?

Trepartssamarbeidet er viktig LO, og de vil, ifølge Peggy Hessen Følsvik, fortsette «å stille i dialog som regjeringen inviterer til».

Det vil også bli gjennomført møter for å løse konflikter rundt tariffavtaler. LO vil ta sitt ansvar for medlemmenes rettigheter og står fortsatt ved hovedavtalen.

Denne avtalen ble undertegnet med arbeidsgiverne i 1935 og markerte slutten på de store klassekrigene i flere tiår. Avtalen blir også kalt arbeidslivets grunnlov.

Hovedavtalen danner rammen for hvordan samarbeid og medvirkning mellom de ansatte og arbeidsgiver skal være ute på arbeidsplassen.

13. Vil LO og NHO gjenoppta samarbeidet igjen?

Peggy Hessen Følsvik understreker at dette er et midlertidig brudd.

Hun krever at arbeidsgiversiden kommer tilbake til forhandlingsbordet og undertegner et eksisterende avtaleforslag for at samarbeidet skal gjenopptas.

NHO er klare for å gjenoppta samarbeidet når LO ønsker, ifølge leder Ole Erik Almlid.