André Kjernsli

andre.kjernsli@lomedia.no

Det er spennende dager for Oleksandra Deineko. Hun er en av sju forskere ved NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) som jobber med et prosjekt kalt UKRAFLY2. Formålet med prosjektet er å fremskaffe kunnskap om ukrainske flyktningers erfaringer og opplevelser med å integreres i Norge.

Resultatet av undersøkelsen vil munne ut i en rapport i januar.

Fra flyktning til gjesteforsker

Da NIBR noen måneder senere fikk midler til å starte dette prosjektet, ble Deineko invitert til å delta som gjesteforsker på prosjektet. I slutten av april 2022, samtidig med at hun fikk kollektiv beskyttelse i Norge, begynte hun i jobben.

– Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk denne muligheten, sier hun.

– Et kompetanseparadoks

– De ukrainske flyktningene er interessert i å jobbe, men det er noen barrierer de må overkomme for å lykkes på det norske arbeidsmarkedet, sier Deinenko om de funnene hun vil dele.

Hennes vei til jobb som gjesteforsker hos NIBR er av det uvanlige slaget. Før fullskalakrigen startet, samarbeidet hun med Oslo Met på et forskningsprosjekt. Da hun bestemte seg for å flykte, sendte hun en e-post til Aadne Aasland, som hun kjente gjennom prosjektet. Han sa seg villig til å hjelpe henne, og i mars 2022 ankom hun Oslo som flyktning. De første månedene bodde hun hjemme hos bekjente, som senere har blitt kolleger.

Språk er én av barrierene for mange av ukrainerne som har kommet til Norge. Blant de eldre som vokst opp i den gamle Sovjet-staten, er engelskkunnskapen lav. Der var engelsk forbundet med fienden. Deinenko kaller det et kompetanseparadoks at engelskkunnskapene er lave blant mange ukrainere med høy utdanning.

– Nå er det annerledes. Da jeg utdannet meg, hadde jeg engelsk som fag på skolen og universitetet, forteller 33-åringen.

Men så er det mange som ikke bruker engelsk på jobb. Da svekkes språkferdighetene.

Å skape seg et nettverk i landet du bor i, er viktig, men språkproblemene gjør dette vanskelig for mange ukrainere. Deineko mener det bør skapes flere steder der nordmenn og ukrainere kan møtes.

– Flere ukrainere vi snakker med, sier at de har kommet seg ut i jobb nettopp fordi de kjente nordmenn, forteller hun.

Suksess i Nord: Regjeringen vil at ukrainerne skal komme seg raskt ut i jobb. Det har denne kommunen klart

Utdanningen gir ikke jobb

Ifølge Deineko velger så mange som 70 prosent av høyt utdannede ukrainerne såkalte «moteyrker». Eksempler på disse yrkene er økonom eller jurist. Dette er en annen barriere ukrainere møter på.

Resultatet blir at de ofte ender opp med å gjøre noe helt annet enn hva de er utdannet til. Det er heller ikke uvanlig at ukrainere har to ganske forskjellige utdanninger for å tilpasse seg det ukrainske arbeidsmarkedet. Men nettopp derfor tror sosiologen at mange av de ukrainske flyktningene har gode forutsetninger for å bidra i det norske arbeidslivet: De er vant til å omstille seg.

Flest flyktninger fra store byer

En del ukrainere som har flyktet til Norge, har fått jobb i jordbruk- eller fiskerisektoren. Deineko er glad for dette, men minner om at de fleste har lite eller ingen erfaring med disse bransjene. I tillegg er det en del små kommuner med svakt arbeidsmarked som har utfordringer med å sysselsette alle ukrainerne.

– Dette må norske myndigheter ha i tankene når de velger hvor de skal bosette de ukrainske flyktningene, påpeker hun.

Deineko mener også at det er viktig å huske på hvor forskjellig hierarkiet i norsk og ukrainsk arbeidsliv er, spesielt i offentlig sektor. Det private næringslivet i Ukraina er, i likhet med det norske, mer egalitært og preget av fleksibilitet. Offentlig sektor i Ukraina er imidlertid mer rigid enn her til lands. Skal du snakke med en leder i det offentlige Ukraina er det ikke bare å banke på døra.

– Da går dialogen ofte via en sekretær på et forværelse, forklarer hun.

En annen forskjell på ukrainsk og norsk arbeidsliv er lønnsgapet mellom kvalifisert og ukvalifisert arbeidskraft. Mens det i Ukraina er store forskjeller, er gapet mindre her til lands.

Forsker: Frykter ukrainske flyktninger presses for hardt

Setter pris på introduksjonsprogrammet

Andre i forskningen fra NIBR viser at ukrainske flyktninger setter pris på introduksjonsprogrammet. De opplever det som nyttig med tanke på å lykkes i det norske arbeidslivet. Når det gjelder arbeidspraksisen, som er en del av introduksjonsprogrammet, er erfaringene derimot blanda.

– Selv om ikke alle er fornøyde med arbeidspraksisen, ser vi at noen av dem får jobb på samme sted som de hadde praksisplass, sier forskeren.

Hun deler holdningen som de ukrainske flyktningene har til å jobbe inn i tre hovedgrupper:

• De som har et sterkt ønske om å jobbe og er mindre opptatt av hva jobben består i.

• De som er opptatt av å få en jobb som passer til utdanningen de har. Ofte er det lederroller. Her er nåløyet trangt.

• Den tredje gruppen aksepterer gjerne at de først må komme seg i jobb, før de etter hvert sikte seg inn på et yrke som passer utdanningen deres.

Usikkert tidsperspektiv

Sosiologen synes Norge gjør mye bra for de ukrainske flyktningene som kommer til landet. Men hun er spent på hva som skjer dersom krigen blir langvarig.

– Hvor langt fram i tid skal flyktningene planlegge sitt opphold i Norge? Kan de komme seg inn i et utdanningsløp slik at de kan skape en karriere i Norge? Vi vet at Norge mangler helsepersonell, er dette et fagfelt hvor ukrainerne kan bidra – både på kort og lengre sikt?

Hun fortsetter:

– Selv om den kollektive beskyttelsen er midlertidig, ser vi at flyktningene vil integreres – de lærer seg språket og ønsker å finne en jobb. Dette ser jeg på som en måte å vise takknemlighet over den måten Norge har tatt dem imot på.