Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

I 2023 gikk 4.397 bedrifter konkurs i Norge.

Det er en økning på 18 prosent fra året før, melder data- og analyseselskapet Dun & Bradstreet. I 2024 forventes det at stadig flere bedrifter går dukken.

Men hva skjer egentlig med arbeidsforholdet ditt når bedriften du jobber i, går konkurs, og hva må du passe på?

Vær rask med å kreve inn lønn

Bodil Stokke, regionsekretær i Handel og Kontor region Midt-Norge, forteller at de jevnlig bistår medlemmer som opplever at bedriften de jobber i, går konkurs.

– Det viktigste rådet vi gir, er at de må sende inn alle lønnskrav så fort og nøyaktig som mulig. Lønn og feriepenger du har til gode i bedriften, men som den ikke klarer å betale, kan du ha krav på gjennom lønnsgarantiordningen, sier Stokke.

Bostyrer skal hjelpe deg med søknad, informere om frister og forklare reglene (se faktaboks om lønnsgarantiordningen).

Pass deg for AFP-fella

Hvis du opplever konkurs, bedriften har tariffavtale og du nærmer deg 55 år, må alle varsellamper lyse for at du ikke skal miste retten til avtalefestet pensjon (AFP), opplyser Bodil Stokke.

Hvis du skal ha krav på AFP-pensjonen, må du jobbe i en bedrift som er tilsluttet AFP-ordningen i sju av de ni siste årene frem til du fyller 62 år. Hvis ikke, mister du retten til den. Det kan bety at du mister én million kroner – rundt regnet.

– Du kan være ute av ordningen i 26 uker, men så må du inn igjen. Da må du sørge for å begynne i bedrift med tariffavtale, eller så må du få opprettet en avtale, råder Bodil Stokke.

Bodil Stokke oppfordrer medlemmer som opplever at bedriften går konkurs, til å ta kontakt med sin fagforening.

– Fordelen ved å være organisert ved en konkurs er at medlemmene kan søke bistand hos oss. En uorganisert må eventuelt søke hjelp hos en privat advokat, og det er dyrt, sier Stokke.

Dette skjer ved en konkurs:

Bedriften begjæres konkurs

Når en bedrift ikke klarer sine økonomiske forpliktelser, kan bedriften selv eller de som har penger til gode, for eksempel de ansatte, kreve at tingretten tar en avgjørelse om det er liv laga for å drive videre. Dette kalles en konkursbegjæring.

Er betalingsproblemene langvarige, og inntekter og verdier ikke dekker gjelden, kan retten åpne konkurs. Kravet er at bedriften er insolvent. Det betyr at det ikke er nok til alle.

Ved konkurs snakkes det om «fristdagen». Det er dagen da konkursbegjæringen kom til tingretten, og når den fører til konkursåpning.

Bostyrer for konkursboet

Retten oppnevner en bostyrer og bedriften gjøres om til et konkursbo. De ansatte skal forholde seg til bostyrer. Eiendelene i konkursboet blir beslaglagt av bostyrer.

Bostyrer skal informere de ansatte om deres rettigheter. En oppgave er å skaffe penger til å dekke ubetalte krav, som lønn og feriepenger til de ansatte.

Bedriftens eiendeler omgjøres til penger. De skal fordeles mellom dem som bedriften skylder penger.

Lønnskrav og arbeidsavtaler

Lønnskrav med forfall fire måneder før fristdagen, skal dekkes før andre krav mot arbeidsgiveren.

Hvis det ikke er nok penger i konkursboet til å dekke lønnskrav, kan lønnsgarantiordningen dekke dette.

Arbeidsavtalen opphører ikke automatisk. Virksomheten kan stanses umiddelbart, fortsette en periode eller fortsette med ny eier. Nylig gikk Teknikkmagasinet konkurs. Da kjøpte konkurskongen Bjarøy Handel opp konkursboet. De ansatte har fått korte arbeidskontrakter for å jobbe der under opphørssalget.

Hvis virksomheten selges videre, kan de ansatte ha fortrinnsrett på å fortsette i stillingene.

Konkursboet kan overta arbeidsavtalen din. Hvis de ikke gjør det, skal det gis skriftlig oppsigelse fra bostyrer innen tre uker etter konkursåpningen. Arbeidsforholdet vil da følge oppsigelsesreglene.

Skal du ha krav en andel lønn under oppsigelsestiden i konkursboet, må du melde deg arbeidssøkende innen 14 dager etter konkursåpning.

Kilder: Sivilrettsforvaltningen, Konkursrådet v/Knut Ro, LO-advokatene v/Lars Christian Fjeldstad, Store norske leksikon, Arbeidsmandsforbundet, Fellesforbundet, Nav