JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Et oppgjør for sliterne

Mange av kravene i årets tariffoppgjør burde vært unødvendige. Nå må politikerne ta ansvar.
Svein-Yngve Madssen er redaktør i LO-Aktuelt

Svein-Yngve Madssen er redaktør i LO-Aktuelt

Sissel M. Rasmussen

sym@lomedia.no

Atter en gang har LO brukt et tariffoppgjør for å motvirke dypt urettferdige sosiale og økonomiske forskjeller i arbeidslivet. Slik illustrerer årets oppgjør at behovet for en sterk fagbevegelse er like stort i dag som det var da arbeiderbevegelsens pionerer stod på barrikadene. Det er trist at vi ikke har kommet lenger i 2018.

Ironisk nok var lønnskravet den minste utfordringen under årets forhandlinger og påfølgende mekling. Selv arbeidsgiversiden hadde signalisert at de hadde forståelse for kravet om økt kjøpekraft. Et generelt tillegg på en krone og et lavlønnstillegg på kroner 2,50 viser at fagbevegelsen ikke svikter sitt ideologiske verdigrunnlag. Det er ingen selvfølgelighet at Norge har verdens minste lønnsforskjeller. Det krever at fagbevegelsen ved hvert eneste tariffoppgjør har en profil som prioriterer lavlønte, mange av dem kvinner. Uten LO ville ikke dette vært mulig.

Norge unngår storstreik i privat sektor. LO sier ja til løsningen i lønnsoppgjøret

Det er riktig at tariffoppgjør er et ansvar for partene i arbeidslivet. Derfor har vi heller ingen lovfestet minstelønn i Norge eller i de andre nordiske landene. Vi stoler på den nordiske modellen. Men det er verdt å huske at den også forutsetter en tredjepart. For utover lønn er det andre spørsmål i arbeidslivet hvor det er all grunn til å kreve sterkere innsats fra regjering og flertallet på stortinget. Det gjelder kampen mot sosial dumping. Det gjelder pensjon fra første krone. Og ikke minst gjelder det arbeidet med å sikre at sliterne i arbeidslivet kan få en verdig og god pensjonstid.

Men også på disse områdene har det vært nødvendig for fagbevegelsen å bruke tariffoppgjørene for å sikre de mest utsatte i arbeidslivet.

Det var ikke uventet at NHO var krystallklare på sitt nei til LO-kravet om pensjonsopptjening fra første krone du tjener. NHO mener at dette er svært kostbart for mange av de arbeidsintensive virksomhetene som sliter tyngst. Det er mulig å forstå og akseptere et slikt argument. Den obligatoriske tjenestepensjonen er da også lovfestet og ikke avtalefestet som NHO er prinsipielt i mot. Derfor er dette et ansvar regjering og storting må ta for å sikre at de mest utsatte arbeidstakerne får mulighet til en litt bedre pensjon. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen lover at LO ikke kommer til å la det spørsmålet ligge. Er NHO fornuftige støtter de LO i dette arbeidet opp mot politikerne. Da er de i hvert fall trygge på at kravet ikke kompliserer kommende tariffoppgjør.

Den avtalefestede pensjonsordningen er ett av eksemplene på at fagbevegelsen har brukt tariffoppgjørene på å hjelpe sliterne i arbeidslivet. Partene er enige om at ordningen må utvikles videre og har derfor bedt om bistand fra regjeringen til en felles utredning. LO og NHO er samkjørte på retningen og har fått tettet noen av fallgruvene som har ført til at alt for mange mistet den avtalefestede pensjonen de siste årene før pensjonering. Mer penger til ordningen er det neppe mulig å hente så lenge dagens regjering styrer finansene. Men et kreativt grep som ble gjort under oppgjøret var å bruke fondet til sluttvederlagsordningen for å finansiere et nytt slitertillegg. Regjeringens skattelegging av ytelsene fra fondet har provosert fagbevegelsen og dramatisk redusert verdien for målgruppen som var folk som mistet jobben. Nå skal de rundt tre milliarder kronene som vil være i fondet i 2023, brukes til å tette ett av hullene i AFP-ordningen.

Sliterne i privat sektor får et nytt tillegg, for å gjøre det lettere å gå av tidlig

For Fellesforbundet var det helt nødvendig å få gjort noe med spørsmålet om reise, kost og losji. Det er tragisk at vi har norske virksomheter som spekulerer i hvordan de kan organisere seg for å unngå å betale arbeidsfolk reise, kost og losji. At ordningen med «postkassebedrifter» i tillegg førte til sosial dumping gjorde saken enda mer betent. Også hos NHO og Norsk Industri har man sett utfordringen, men som så ofte før ikke vært villige til å ta kostnaden for å få stoppet praksisen. Nå er partene blitt enige om klare regler og også fått på plass en nemndordning.

Fellesforbundet fikk gjennomslag for å stoppe bedrifter som ikke betaler reise, kost og losji

Det er medlemmene som nå skal si ja eller nei til meklingsresultatet. Med unntak av pensjonsopptjening fra den første krona du tjener, har LO oppnådd gode resultater på en rekke kompliserte områder. Nå er det opp til stortingsflertallet å gjøre noe med den dypt urettferdige reglen for pensjonsopptjening. LO har tatt ansvar i nok et tariffoppgjør og sammen med NHO fylt sine roller i den norske modellen. Norske arbeidsfolk fortjener at politikerne gjør det samme.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse