ANNE SIRI RENÅ OG RAGNHILD HEYERDAHL

anne.siri@lomedia.no

Oddgeir Finstad, hovedtillitsvalgt i NNN.

Nordlaks Produkter

Oddgeir Finstad, hovedtillitsvalgt for NNN ved Nordlaks Produkter i Stokmarknes

1. Hvordan bidrar norsk fagbevegelse til å utjevne forskjeller i dag?

Ideen om rettferdig fordeling av goder og verdiskaping er selve grunnlaget for fagbevegelsens eksistens. Jeg vil tro at vi bidrar til dette med det meste vi gjør. Om vi kan si at vi lykkes er en annen sak, i og med at forskjellene i samfunnet øker, fortere og fortere.

Jeg tror situasjonen ville vært vesentlig verre uten en aktiv og sterk fagbevegelse. Modellen vår for lønnsdannelse virker tross alt utjevnende, og jeg tror fagbevegelsen i stor grad har bidratt til å sette søkelys på økonomiske forskjeller de siste årene.

Dette er likevel tydeligvis ikke godt nok. Vi er også avhengige av en aktiv fordelingspolitikk fra politisk nivå. Utviklingen i årene med rødgrønt styre viser vel at dette virker når vi sammenligner med tiden før og etter. Derfor er det politiske engasjementet også en viktig del av arbeidet vårt.

2. Hvordan kan fagbevegelsen gjøre mer for dem som faller utenfor i samfunnet?

Med tanke på utenforskap er jeg ikke fullt så optimistisk. Jeg er redd vi har begrensede muligheter til å nå alle dem som står helt utenfor arbeidslivet. Vi kan så avgjort bidra for dem som prøver å komme inn eller står i fare for å falle ut. Det synes jeg at vi gjør, gjennom IA-avtalen, gjennom bidrag til å utvikle gode arbeidsmiljøer og gjennom arbeid for kompetanseutvikling og lærlingeplasser.

For å hjelpe de som står helt utenfor er det nok først og fremst politisk innsats som gjelder.

• Her er hele serien: 17 historier om ulikhet i Norge

Steinar Westin, professor i sosialmedisin.

Privat

Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU og fastlege i Trondheim

1. Hvordan bidrar norsk fagbevegelse til å utjevne forskjeller i dag?

Fagbevegelsen er fortsatt den viktigste garantisten for at velferdsstaten ikke rakner helt. Den støtter opp om fellesskapsordninger og bidrar til omfordeling mellom fattig og rik.

Vi hadde ikke hatt noen velferdsstat uten trykket fra fagbevegelsen og andre folkelige bevegelser gjennom de siste hundre årene. Jeg vil si at disse bevegelsene har betydd alt for å få til en omfordeling i samfunnet. Høyresiden prøver å omskrive historien ved å gjøre velferdsstaten til noe vi «alle» alltid har vært enige om. Hvis trykket nedenfra slakker av, blir bevegelsen svakere. Trykket må være kontinuerlig.

2. Hvordan kan fagbevegelsen gjøre mer for dem som faller utenfor i samfunnet?

Fagbevegelsen er svekket både tallmessig og ideologisk. Den er ikke så skarp i de politiske analysene som før. Den forsømmer debatten om de grunnleggende økonomiske mekanismene som skaper forskjeller og konkurranse. Analysene forsvinner i høylytte diskusjoner om hijab og andre mindre viktige ting. Med det svekkes også fagbevegelsens kraft.

Når høyresiden hevder at skattenivået ikke betyr noe for ulikhet, da må fagbevegelsen være politisk oppdatert og på hugget for å gi et tilsvar. Fagbevegelsen vet at en omfordelende politikk gir et samfunn med små forskjeller. Deler av bevegelsen har blitt for preget av en borgerlig og nyliberal tenkning.

Videre må den være motvekten til det ekstreme konkurransesamfunnet vi lever i, der vinnerne hylles og taperne nedvurderes. Fagbevegelsen skulle være motvekt mot et eliteprosjekt i utgangspunktet, og det må den hente fram igjen.

Til sist må den anerkjenne sin egen storslagne historiske rolle. Toget har fortsatt ikke gått for å være en betydningsfull kraft.

• Disse ti grafene viser Forskjells-Norge

Line Eldring, rådgiver i Fellesforbundet og tidligere forsker i Fafo.

Erlend Angelo

Line Eldring, rådgiver i Fellesforbundet

1. Hvordan bidrar norsk fagbevegelse til å utjevne forskjeller i dag?

Jeg mener fagbevegelsen er utrolig viktig for å utjevne forskjeller. Først og fremst gjennom lønnsdannelsen, ved å sørge for en bedre fordeling av kaka og ved å gjøre kaka større. Den største utfordringen er å lykkes med bedre organisering på arbeidsplassene og høyere avtaledekning.

2. Hvordan kan fagbevegelsen gjøre mer for dem som faller utenfor i samfunnet?

Fagbevegelsen kunne helt sikkert gjort mer. Det er et paradoks at de som står helt utenfor, ofte ikke er en del av fagbevegelsen. Forbundene skal naturligvis ha fokus på sine medlemmer, og det oppstår noen dilemmaer rundt det å gi direkte hjelp til dem som faller utenfor. Men den som er innenfor i dag, kan være utenfor i morgen. Vi kan ikke se på det som to helt atskilte grupper. Det viktigste vi gjør er å påvirke arbeidslivspolitikken og jobbe for et arbeidsliv der det er plass for flere – et arbeidsliv som ikke sliter ut folk og der det er sikre og trygge ansettelsesforhold.

Elin Refsnæs, nestleder i Fagforbundet i Malvik.

Privat

Elin Refsnæs, helsefagarbeider og nestleder i Fagforbundet Malvik i Sør-Trøndelag

1. Hvordan bidrar norsk fagbevegelse til å utjevne forskjeller i dag?

Ved å kjempe for å opprettholde arbeidsmiljølovens hensikt: å verne arbeidere mot utnytting og overbelastning fra arbeidsgiver. Krav om kortsiktig effektivitet i økt arbeidsmengde for å få ned kostnader, fører ofte til «snarveier» i mange yrker som er enten fysisk belastende, stressende eller hvor planleggingen er dårlig. Arbeidsmiljøloven er under hardt press fra dagens regjering.

Vår kamp for lavtlønte og gjerne lite sosialt respekterte yrker, er med å sette søkelys på at alle yrkesgrupper har lik verdi. Dette gir en egenrespekt for arbeiderene som utøver faget.

Tariffavtaler bidrar til å sikre at arbeidstakere får lik lønn for likt arbeid, derfor er dette en viktig faktor i arbeidslivet. Disse må vi fortsatt kjempe for, og verne om.

2. Hvordan kan fagbevegelsen gjøre mer for dem som faller utenfor i samfunnet?

Forebyggende arbeid. Vi kunne ha hatt en mer intens oppfølging av HMS-arbeidet for å forhindre at folk blir syke og uføre av å jobbe og på den måten faller utenfor i arbeidslivet.

Vi har en økende tendens til at folk blir uføre av jobben de utfører. Det forteller meg at innsparing og effektivisering vektes mer enn en helhetlig arbeidstanke i samfunnet.

Velgerhjelpen: Hvem bør du stemme på i stortingsvalget?

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

FO

Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO

1. Hvordan bidrar norsk fagbevegelse til å utjevne forskjeller i dag?

Utjevning skjer i hovedsak på tre måter: fordelingspolitikk, inntektsdannelse og gjennom overføringer i form av velferdstjenester og -ytelser. Norsk fagbevegelse er mest sentral i samspillet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene når det gjelder lønnsdannelse. Gjennom dette samarbeidet har norsk fagbevegelse gjennom alle år fastholdt en noenlunde sammenpresset lønnsstruktur og slik forhindret en utvikling mot stor lønnsulikhet. LO har også gjennom historien jobbet for fordelingspolitikk, sosiale ordninger og ulike former for inntektskompensasjon for de som står utenfor arbeidslivet, men har i langt mindre grad bidratt her de seinere årene.

2. Hvordan kan fagbevegelsen gjøre mer for dem som faller utenfor i samfunnet?

Fagbevegelsen gjør en del for dem som faller utenfor, så sant de har vært i jobb – dette gjelder sykelønn, pensjon og uføretrygd. Når det gjelder dem som aldri har vært innenfor, viser ikke dagens fagbevegelse det samme engasjementet. I noe omfang har LO bidratt gjennom å tydeliggjøre viktigheten av tidlig innsats i skolen og gjennom arbeidet med IA-avtalen lokalt og nasjonalt. «På papiret» har vi også vært tydelige på hva som trengs overfor mennesker som sliter med rus og psykisk helse, og med krav om et anstendig nivå på sosialhjelpen. Fagbevegelsen burde i større grad jobbet sammen med ulike brukerorganisasjoner og støttet opp om kampen for verdighet, deltakelse og forsvarlig økonomisk grunnlag for dem som står utenfor. Vi skulle igjen bidratt til sosiale reformer slik vi tidligere gjorde, for eksempel når det gjelder boligpolitikk. Generelt burde vi nok også vært flinkere til å utfordre politikere på den grunnleggende fordelingspolitikken. Dette krever en samlet fagbevegelse og et systematisk arbeid.

Inger Lise Blyverket, Virke.

Martin Guttormsen Slørdal

Inger Lise Blyverket, direktør for forhandlinger og arbeidslivspolitikk i Virke

1. Hvordan bidrar norsk fagbevegelse til å utjevne forskjeller i dag?

Tilgang til arbeid med et anstendig lønnsnivå er, sammen med utdanning, den viktigste faktoren for å utjevne ulikheter. Fagbevegelsens lange tradisjon for å sikre arbeidsplasser som er i fare gjennom moderate lønnsoppgjør i nedgangstider og tariffavtaler som bidrar til at det er relativt små forskjeller mellom høytlønte og lavtlønte, er derfor svært viktig. I tillegg er det avgjørende at fagforeningene lykkes med å rekruttere medlemmer – det sikrer den norske modellen. Men fagbevegelsen må også å være opptatt av hvordan arbeidsgiverorganisasjonene skal være attraktive for bedriftene.

2. Hvordan kan fagbevegelsen gjøre mer for dem som faller utenfor i samfunnet?

Det beste kan bli det godes fiende. Når terskelen for å komme inn i arbeidslivet blir stadig høyere, blant annet gjennom et relativt høyt lønnsnivå, fører det til utenforskap. Fagbevegelsen har og skal ha hovedfokus på sine medlemmer. Det er de som er «innenfor». Skal man også gjøre mer for dem som står utenfor, bør fagbevegelsen unngå å sette dem opp mot hverandre, jamfør for eksempel angrep på praksisplasser som hevdes å fortrenge ordinært ansatte. I tillegg trenger vi fagforeninger som ser behovene til de bedriftene det er flest av – de små. Omfattende regelverk kan svekke deres lønnsomhet og gjøre det vanskelig å skape nye jobber.

Knut Røed, Frischsenteret.

Arbeiderpartiet/ANB

Knut Røed, økonom og seniorforsker ved Frischsenteret

1. Hvordan bidrar norsk fagbevegelse til å utjevne forskjeller i dag?

Fagbevegelsens viktigste bidrag i dag til å utjevne forskjeller er at den sørger for en relativt sentralisert lønnsdannelse med moderate lønnsforskjeller.

2. Hvordan kan fagbevegelsen gjøre mer for dem som faller utenfor i samfunnet?

Fagbevegelsen kan gjøre mer for dem som faller utenfor ved å arbeide mer aktivt for å sikre jobb til personer med redusert arbeidsevne, selv om dette av og til kan medføre ekstra belastning for andre ansatte. Den bør spesielt arbeide for tilrettelegging av helt ordinære jobber for personer som kombinerer arbeid og trygd.