Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Martin G. Slørdal

martin@loaktuelt.no

– Trepartssamarbeidet er borte, raste Anniken van Marion i Fagforbundet fra talerstolen under Trondheimskonferansen denne helgen.

Ved kommunevalget i 2023 ble rødgrønne politikere byttet ut med Høyre, Venstre og MDG i Trondheim. I fjor innførte byen også en ny styringsform.

Dette kan beskrives som et dobbelt sjokk for deler av fagbevegelsen:

Ikke bare mistet deres rødgrønne venner makta, de fikk også en ny partsmodell etter overgangen til parlamentarisme.

Parlamentarisme innebærer at formannskap og kommunedirektør er erstattet av et byråd. De som tapte valget sitter ikke i byrådet.

NY SJEF: Kristian Dahlberg Hauge (H) har tatt over makta i trønderhovedstaden.

Berit Baumberger

Se svaret fra byrådslederen nederst i saken.

Opprørte tillitsvalgte

– Vi har gått fra en situasjon med utvidet og godt partssamarbeid til et absolutt minimum, sier FO-hovedtillitsvalgt Kristin Nygård.

Både hun og van Marion er opprørte over det de beskriver som et «ødelagt» samarbeid sammenlignet med hva de hadde før.

– Det er ikke til å kjenne igjen. Før ble vi koblet på tidlig i prosessen. Nå får vi beskjed dagen før en politisk sak skal bankes igjennom: «Slik blir det, hva mener dere om det?», sier van Marion, som også er vara for Rødt i bystyret.

ANGRIPER: – De lytter ikke til oss, sier Anniken van Marion.

Martin Guttormsen Slørdal

Ny modell for samarbeid

Møtestrukturen i det nye partssamarbeidet ble vedtatt i byrådet i fjor høst.

– Det formelle er akkurat innenfor minstekravene i hovedavtalen, men jeg mener formålet i hovedavtalen brytes, sier van Marion.

I hovedavtalen heter det at ansatte «involveres så tidlig som mulig når omstillinger og reformer skal gjennomføres», og at de skal ha «reell innflytelse på hvordan arbeidsplassen organiseres».

– Dette skjer ikke i Trondheim i dag. Eksempler er forsøksprosjektet med privatisering innenfor bo- og aktivitetstilbudet, sykefraværs-prosjektet og prosjektet for kutt i kommunen, sier von Marion.

– Handler ikke dette også om at de som styrer nå, er uenige med dere i hva som er bra politikk?

– Vi er imot privatisering, ja, men vi mener vi kan bidra med faglige råd rundt hva som bør gjøres når de velger å ta slike grep. For eksempel ber vi dem om å utrede hva som skjer med ansatte ved virksomhetsoverdragelse, sier van Marion.

Fagforbundet og FO er forbund i LO, som har formelle bånd til Arbeiderpartiet og støtter venstresiden økonomisk i valgkampen. Norsk Sykepleierforbund (NSF) er partipolitisk uavhengig.

KREVER ENDRING: Kristin Nygård (FO).

Martin Guttormsen Slørdal

Arbeidsgiver-rollen

Nygård i FO innser at parlamentarismen gjør at politikerne kan holde kortene tettere til brystet, og at tillitsvalgte derfor kan kobles på senere enn hva de er vant med.

– Men det betyr jo ikke at de kan se helt bort ifra våre faglige innspill rundt hva ansatte mener, for eksempel om sårbare brukere innenfor rus og psykiatri, sier Nygård.

– Hvorfor er det slik, mener du?

– Mitt inntrykk er at politikerne tror vi løper venstresidens ærend. Jeg har også inntrykk av at noen av dem ikke vet helt hva fagbevegelsens rolle er, sier den FO-tillitsvalgte, som selv aldri har vært partipolitisk aktiv.

– Politikerne opptrer kun som politikere, ikke som arbeidsgivere som skal ivareta de ansatte og brukerne, sier van Marion.

De to er glade for at partssamarbeidet nå skal evalueres – og håper at dette kan bidra til bedring.

Splittet opp

En konkret ting som de tillitsvalgte mener har gjort deres arbeid vanskeligere, er at hovedverneombudene nå er koblet av alle informasjons- og drøftingsmøter.

– Nå møter vi ledelsen i ulike fora, og da får vi ikke spilt på hverandre for å få best mulig resultat, sier van Marion.

PRIVAT

NSF stiller seg bak

Espen Lysø i Norsk Sykepleierforbund (NSF) stiller seg i hovedsak bak kritikken fra FO og Fagforbundet.

– Samarbeidet er blitt mer utfordrende, det er ingen hemmelighet. De nye politikerne ønsker ikke like mye partssamarbeid som det vi hadde før, sier Lysø, som ikke er partipolitisk aktiv.

Han har vært hovedtillitsvalgt i ett år.

– Nylig ble fritt brukervalg vedtatt i bystyret. Jeg mener saksgrunnlaget nå – i alle fall det som kommer fram for offentligheten – er dårligere enn det vi hadde under en formannskapsmodell. Det er ikke like stor vilje til å lytte til våre faglige innspill, sier Lysø.

Erkjenner «friksjon»

Byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge er ikke overrasket over kritikken:

– Det er kraftige ord, men jeg vet hvor viktig dette er for de tillitsvalgte, sier Høyre-mannen.   

Han sier han vil gjøre sitt for å forholdet på rett kjøl – og han er enig i at samarbeidet må bli bedre.

– Ja, vi erkjenner at etter innføringen av ny styringsform er vi ikke kommet i mål med å få et godt system. Det tar mer tid enn både vi og de tillitsvalgte hadde trodd, sier Dahlberg Hauge.

Han fremskynder derfor nå en evaluering av partssamarbeidet:

– Det er en friksjon vi må rydde av banen, sier han.

IKKE TRUFFET: Kristian Dahlberg Hauge føler seg ikke truffet av kritikken om at politikerne ikke oppfører seg som arbeidsgivere. – Alle byrådene er veldig bevisst sin rolle som arbeidsgiver, men de har også hver sine klare politiske prosjekt, sier han.

Berit Baumberger

– Tenker du at fagbevegelsen bare løper venstresidens ærend?

– Nei, vi er veldig bevisste på hva et godt partssamarbeid betyr, så det vil jeg sterkt avvise. Det er ingen politisk grunn til at dette ikke har fungert. Men det er klart det er en del politiske saker vi er uenige i, sier han.

Byrådslederen avviser at de bryter med formålet i hovedavtalen.

– Prøveprosjektet med privatisering innenfor bo- og aktivitetstilbudet har vært drøftet, men her er vi uenige ideologisk. I kutt-prosjektet skal tillitsvalgte involveres etter hvert, og når det gjelder jobben med å få ned sykefraværet, er det vanlig medvirkning ute på avdelingene, sier Høyre-politikeren.