Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

­– Det handler om manglende fokus på forebygging, sier Vivian Jacobsen til FriFagbevegelse etter å ha lest saken om bruk av smertestillende på jobb.

Der fortalte vi om en undersøkelse utført av Opinion for LO-Aktuelt og FriFagbevegelse. I undersøkelsen svarer fire av ti arbeidstakere at de har brukt smertestillende medisiner på jobb den siste måneden.

Hver tiende arbeidstaker oppgir at de tar smertestillende én gang i uka eller oftere. Av de som har tatt piller på jobb, svarer hele fire av ti at smertene i noen eller stor grad skyldes jobben.

– Jeg tror nok at dersom dialogen hadde vært mye bedre mellom arbeidsgiver og ansatte, og en hadde tatt HMS på alvor, så hadde de tallene sett helt annerledes ut, sier Jacobsen.

– Det er jo rett og slett helt unødvendig at det skal være sånn.

Sliter med smerter

Som leder av Fagforbundet Frisørenes Fagforening representerer hun en yrkesgruppe som er spesielt utsatt for vondter som muskel- og skjelettplager. Det gjelder også frisørene ved salongen Ami Hår og Hud i Oslo. Der sliter flere av de ansatte med hodepine og smerter i nakke, skuldre og rygg.

Mye av bruken av smertestillende på jobb kunne vært unngått med forebygging, mener leder av Fagforbundet Frisørenes Fagforening, Vivian Jacobsen.

Jan-Erik Østlie

Selv om de har plager, skryter de ansatte ved salongen i Oslo av dialogen med arbeidsgiver og tilretteleggingen de får.

Men dessverre står det ikke like bra til overalt i frisørbransjen, forteller Vivian Jacobsen. Ofte handler tilrettelegging på arbeidsplassene om å reparere i etterkant heller enn å forebygge, ifølge henne.

– Det er først når problemene har oppstått, at en har begynt å tilrettelegge, sier hun.

Flere må ha verneombud

Jacobsen sier flere frisørsalonger har mye å gå på når det gjelder å sørge for god ergonomi for de ansatte og såkalt prosesstilpasset ventilasjon. Hun håper at det blir bedre nå som flere små bedrifter er pålagt å ha verneombud. Fra 1. januar i år må nemlig alle virksomheter med fem eller flere ansatte ha verneombud. Tidligere var det krav om verneombud for virksomheter med ti eller flere ansatte.

– Det er et håp fra fagforeningen at det vil føre til noe forbedring. Med endringen vil det måtte velges verneombud for langt flere av frisørene enn i dag, sier Jacobsen.

Etterlyser HMS-kunnskap blant arbeidsgiverne

Steinar Krogstad er andre nestleder i LO, og har blant annet ansvar for temaet arbeidsmiljø. Han minner om at det er arbeidsgivers ansvar å sørge for et godt arbeidsmiljø.

– En enkeltperson skal ikke måtte bøte på dårlig arbeidsmiljø med å ta smertestillende. Det er en utfordring som må følges opp av vernetjenesten, tillitsvalgte, og arbeidsgiver. Men ansvaret for det systematiske vernearbeidet ligger på arbeidsgiver, sier han.

LOs andre nestleder, Steinar Krogstad.

Sissel M. Rasmussen

Det er et problem at noen arbeidsgivere har for dårlig kunnskap om HMS, ifølge Krogstad. Det ønsker LO å gjøre noe med, og det blir et tema når avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) skal revideres, forteller han.

– Vi ønsker et forsterket krav om HMS-opplæring for arbeidsgiverne, sier LO-nestlederen.

Dagens IA-avtale løper ut ved nyttår, og forhandlingene om en ny avtale starter opp til høsten.

Fagforeningsleder Jacobsen har selv deltatt i HMS-opplæringen av arbeidsgivere, og mener den er utilstrekkelig. Den burde være like omfattende som den lovpålagte opplæringen av verneombud, mener hun. Opplæringen av verneombud skal nemlig være på minst 40 timer, fastslår Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

– Har blitt bedre

Anne Mari Halsan er administrerende direktør i Norske frisør- og velværebedrifter (NFVB), som er en del av NHO. De organiserer arbeidsgivere i frisørbransjen. Halsan er enig i at kunnskapen om HMS kan bli bedre blant arbeidsgiverne, siden det hele tiden kommer ny forskning i faget.

– Det kan aldri bli for mye kunnskap om HMS. Jeg vil også skryte litt av frisørbransjen, for det er veldig mye fokus på det i bransjestandarder og i lederutdannelser. Vi jobber veldig mye med det i den organiserte delen av frisørbransjen, og det har blitt bedre, sier Halsan.

Hun forteller at det finnes rundt 8.000 bedrifter i bransjen, mens i kun 1.400 av disse er arbeidsgiver organisert. Hun frykter at det står langt verre til i den uorganiserte delen av bransjen.

– Der er det ingen som har noen mulighet til å kontrollere eller standardisere, men vi vet at det er mye som ikke er godt nok, sier Halsan.

Hun synes det er urovekkende å høre om bruken av smertestillende på jobb, både blant frisørene og i arbeidslivet ellers.

– Hvis man virkelig har smerter på grunn av jobben, så må man jo gjøre noe med årsaken til at man får smerter. Det å måtte klare seg gjennom hverdagen med Paracet, er selvfølgelig ikke noe vi ser positivt på, sier Halsan.

Trener mindre enn før

Men hun understreker at frisørene også selv har et ansvar for å ta vare på kroppen sin gjennom fysisk aktivitet. Halsan peker på Fafo sin nylige undersøkelse blant ansatte og arbeidsgivere i frisør- og velværebransjen, «Frisør- og velværeundersøkelsen». Der kommer det fram at en lavere andel av de ansatte i bransjen driver med fysisk aktivitet nå enn i 2013. Det er også færre som oppgir at de trener for å forebygge belastningsskader som følge av yrket.

Halsan tror dette kan være noe av årsaken til at mange frisører sliter med smerter.

– Når du har en sånn jobb, så krever det at du vedlikeholder apparatet ditt, sier hun.

Må stå lenger i jobb

Nylig ble partiene på Stortinget enige om hvordan pensjonen blir for norske arbeidstakere i framtiden. Pensjonsalderen skal økes i takt med forventet levealder.

LO-ledelsen har støttet dette, selv om flere forbund har vært imot. Vi spør LO-nestleder Steinar Krogstad:

– Hvordan kan vi forvente at flere skal stå lenger i jobb når én av seks tar smertestillende på grunn av forhold på jobben?

– Til det er det to svar; hvis jobben tidlig gir deg store helseproblemer, og hvor forebygging og tilrettelegging ikke hjelper, vil nok den beste løsningen være omskolering. Hvis pensjonsalderen nærmer seg og du har helseproblemer, avhengig av hvor store de er, kan du bli ufør, gå av ved 62 eller jobbe litt lengre. Den viktigste oppfølgingen av pensjonsforliket er at vi må forsterke arbeidet for et arbeidsliv som gjør at folk ikke bare kan, men også ønsker å jobbe lenger. Det må skje både gjennom forebygging og tilrettelegging, sier Krogstad.

Videre-, etterutdanning og omskolering

Men hva når arbeidsgiver har tilrettelagt så mye som det går an, som på frisørsalongen Ami Hår og Hud, og belastningen av arbeidet likevel er for stor? Da er muligheten til videre-, etterutdanning eller omskolering ekstra viktig, sier Krogstad.

– Det at folk får muligheten til å omskolere seg, tror jeg vil bli viktigere i arbeidslivet. Økte muligheter for videre- og etterutdanning gjør at folk både kan henge med i arbeidslivet og være i stand til å stå lenger i jobb, sier han.

Men Vivian Jacobsen i Frisørenes Fagforening advarer mot å tenke at omskolering er eneste løsning når jobben fører til smerter.

– Hvis man tenker på frisørbransjen, som sliter med rekruttering, så bør de jo gjøre det de kan for at en skal kunne beholde så mange i bransjen så lenge som mulig, sier hun.