Afghanistan under Taliban:
Folk går fortsatt på jobb i Afghanistan, men mange får ikke lønn: – Familier selger barn for å overleve, sier lege
Helsepersonell og offentlig ansatte har ikke fått lønn på månedsvis. Denne vinteren i Afghanistan er brutal.
JORDMØDRE: Kvinner under utdanning i Paktia-provinsen. Det er uvisst hvilke forhold disse kommende jordmødrene vil jobbe under.
Afghanistankomiteen
anne.siri@lomedia.no
– Bekymringen ligger ikke i framtida, den er her og nå. Mens Afghanistankomiteen har klart å betale sine ansatte, har offentlige helsearbeidere ikke fått lønn på månedsvis, forteller Habib Wakeelzad på telefon fra Kabul.
Wakeelzad er lege og leder for helseprogrammet til den norske Afghanistankomiteen. Organisasjonen jobber med helse, utdanning og matsikkerhet og har over 1200 lokalt ansatte.
Han forteller at vanlige arbeidsfolk er frustrerte, at de fortsatt går på jobben og utfører noen av pliktene sine, men at de gjerne bare jobber en kort økt før de drar igjen.
– Pasienter på offentlige sykehus får fortsatt helsehjelp, men ikke som før. Sykehusene har manglet medisiner og medisinsk utstyr, og de går tomme for gass og diesel og generatorene fungerer ikke, fortsetter Wakeelzad.
LEGE: Habib Wakeelzad jobber for den norske Afghanistankomiteen. Fra Kabul rapporterer han om en beintøff hverdag for afghanere flest.
Afghanistankomiteen
Tørke og matmangel
Den afghanske vinteren kan være nokså brutal. Pandemi og en omfattende tørke har rammet landet. Afghanistan er et jordbruksland og tørke gir lite vann og dårlige avlinger. Matmangelen er stor og FN anslår at rundt 22 millioner afghanere, over halvparten av landets befolkning, vil trenge akutt mathjelp for å overleve vinteren.
Da Taliban tok makten 15. august i fjor, innførte det internasjonale samfunnet knallharde økonomiske sanksjoner for å utøve press mot regimet. Talibans behandling av kvinner er én av årsakene til at store pengeoverføringer til den afghanske staten ble trukket tilbake.
Landet er ifølge FN helt avhengig av utenlandske bistandsmidler.
– Hvis ikke det internasjonale samfunnet stopper sanksjonene og finner en umiddelbar løsning på bankkrisen i Afghanistan, vil flere mennesker dø av sult denne vinteren enn under tjue år med krig og konflikt, skrev flere menneskeretts- og solidaritetsorganisasjoner i en kronikk i Bistandsaktuelt i desember.
Fikk du med deg denne? Jan Inge tjenestegjorde i Afghanistan: – Jeg håper Nato og det norske Forsvaret løfter blikket
Barn til salgs
Banksystemet fungerer ikke og det er begrenset hvor mye kontanter folk kan ta ut. Folk selger ting de eier på gata, og i noen tilfeller det som enda verre er: enkelte familier selger barna sine for å overleve.
– Før har vi sett tvangsekteskap og barneekteskap, men at familier selger barn for å overleve er noe helt nytt her i landet, forteller Habib Wakeelzad.
Legen forteller også om en stigende selvmordsrate. Både yngre og eldre velger å ta livet sitt.
FN beskriver situasjonen som en av verdens raskest voksende humanitære kriser, og kom nylig med sin mest omfattende appell for ett enkelt land noen gang: det trengs over 4,4 milliarder dollar for å unngå en humanitær katastrofe i år.
FN sier disse pengene vil «gå rett i lomma på sykepleiere og helsepersonell», så helsevesenet kan opprettholdes. Organisasjonen ber også om penger til å hjelpe afghanske flyktninger i fem naboland.
SMIL: Nyutdannede farmasøyter og bioingeniører i Paktia-provinsen i januar 2021. Om smilene er like store i år, er uvisst.
Afghanistankomiteen
Ferske jordmødre og sykepleiere
Som leder for Afghanistankomiteens helseprogram, reiser Habib Wakeelzad mye rundt i deler av landet. Nylig deltok han i en avgangsseremoni for nyutdannede jordmødre og sykepleiere. Det er uvisst hvilke arbeidsbetingelser disse unge menneskene kommer til å få.
Afghanistankomiteen jobber i samarbeid med lokale myndigheter for at vanlige folk på landsbygda skal få tilgang til helse. Wakeelzad forteller at han som lege også hjelper venner, familie og kollegaer som trenger det.
Enklere å reise rundt
Noe har ifølge Abdul Ghafar Rahmati blitt enklere etter maktovertakelsen, nemlig det å komme seg rundt. Rahmati leder Afghanistankomiteens regionkontor i Ghazni-provinsen sør i landet.
Distribusjon av frø, gjødsel og dyrefôr til bønder, inngår i prosjekt som organisasjonen driver i Ghazni-provinsen. Rahmati reiser mye rundt i jobbsammenheng og han sier at reisene oppleves enklere og tryggere.
– I formiddag kom jeg tilbake fra en lang kjøretur i felt uten å passere noen militære kontrollposter. Dette er uvant etter 20 år med krig, kommenterer han.
Rahmati sier også at det har blitt enklere for organisasjoner å oppsøke distrikter som tidligere var sett på som farlige.
GHAZNI: Abdul Ghafar Rahmati leder Afghanistankomiteens regionalkontor i Ghazni-provinsen.
Afghanistankomiteen
Ifølge Rahmati er kvinner ute og går i gatene, men de fleste kvinnene som var i arbeid i offentlig sektor har nå mistet jobbene sine til menn. I en organisasjon som Afghanistankomiteen har de ifølge Rahmati ikke fått noen restriksjoner.
De aller fleste skolene for jenter i barneskolealder har blitt stengt under Taliban.
– Taliban sier at de vil komme med endringer igjen og at skolene skal åpnes for alle. Vi håper endringene er til fordel for kvinner, sier Abdul Ghafar Rahmati.