Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Mange innvandrere fra EU-land bor og jobber lenge i Norge uten tilgang på fastlege og BankID. Det gjør dem sårbare for å bli utnyttet i arbeidslivet, viste en studie som LO-Aktuelt nylig skrev om.

Gjelder 30.000 personer

Mange arbeidsinnvandrere får et midlertidig identitetsnummer kalt D-nummer, fordi de ikke oppfyller kravene som for å få norsk fødselsnummer. D-nummer er beregnet på de som trenger et identitetsnummer for en begrenset periode, og betyr at de ikke er registrert som bosatt i Norge.

Men mange er fortsatt registrert med D-nummer selv etter å ha bodd og jobbet lenge i Norge.

En ny rapport fra forskningsstiftelsen Fafo viser dette kan gjelde så mange som 30.000 personer. Dette er personer med D-nummer som har vært sammenhengende i jobb i Norge i minst ett år. En stor andel av disse kommer fra land som ble med i EU i 2004, som Polen og Litauen.

Mangler grunnleggende tjenester

Uten fødselsnummer får arbeidsinnvandrerne verken fastlege, mulighet til bostøtte eller BankID. Uten mulighet til å logge inn med BankID, er det også vanskelig å få tilgang til enkelte offentlige tjenester. Det samme gjelder banktjenester og Finn.no, som brukes for å finne bolig. Det påpeker Fafo, som har skrevet rapporten på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Mangel på tilgang til velferdssystemet kan føre til en ond sirkel der arbeidstakere blir fanget i svært dårlige arbeidsforhold. Det fortalte forsker Mateus Schweyher da LO-Aktuelt intervjuet ham om hans forskning på temaet.

– Det skaper en gruppe som er utenfor systemet, og som er veldig lett å utnytte, advarte han.

Ekstra utsatt ved arbeidsulykker

Aleksandra Czech-Havnerås er seniorrådgiver for arbeidslivskriminalitet ved Frelsesarmeen, som driver Migrasjonssenteret i Oslo. De gir nødhjelp og veiledning til utenlandske migranter i vanskelige situasjoner.

Der møter hun mange østeuropeiske arbeidsinnvandrere som er registrert med D-nummer, til tross for at de har jobbet lenge i Norge. Czech-Havnerås påpekte at disse arbeidstakerne er ekstra utsatt for arbeidsulykker, siden de ofte jobber i risikofylte yrker. Men på grunn av D-nummerordningen får de ikke tilgang på hjelpen de trenger når ulykken er ute.

– Denne situasjonen og denne ordningen er absurd. Man kommer til Norge, man jobber i lavt lønnede og risikofylte bransjer. Man får ikke en fullverdig elektronisk ID eller identifikasjonsnummer, man får ikke en brukbar bankkonto. Og når man først skades, så mister man rettighetene man selv egentlig har finansiert med sin skatt, sa Czech-Havnerås da Fafo presenterte sin rapport.

Oppfyller ikke Skatteetatens krav

Det er Skatteetaten som avgjør hvem som oppfyller kravene for å få norsk fødselsnummer. De legger blant annet vekt på om søkeren kan dokumentere varig arbeidsforhold og bolig. Dette kan være vanskelig å oppfylle for arbeidstakere som jobber på korte oppdrag, eller som bor i brakker eller midlertidige løsninger knyttet til arbeidsplassen.

Ifølge Fafo-rapporten kan det også være vanskelig å få norsk fødselsnummer dersom du har sterk familietilknytning i utlandet.

Foreslår fire tiltak

Forskerne bak Fafo sin rapport foreslår fire tiltak de mener kan gjøre situasjonen bedre for innvandrere som er registrert med D-nummer over lang tid:

• Fjerne ordningen med D-nummer, og heller legge om til én type identifikasjonsnummer istedenfor to. Dette mener forskerne er den mest urealistiske løsningen å få til.

• Justere Skatteetatens praksis ved å gjøre kriterier og krav om dokumentasjon klarere og se på hvordan de vurderer søkernes tilknytning til Norge.

• Sørge for at tilgangen til offentlige og private tjenester ikke er avhengig av at en person er registrert som bosatt.

• Gjøre det enklere for folk å navigere i systemet ved å gi dem bedre informasjon og gjøre kravene til dokumentasjon tydeligere.

– Kan ikke love løsninger

Statssekretær Line Eldring i Arbeids- og inkluderingsdepartementet sier rapporten er en forutsetning for å kunne begynne å nøste i problemene som ordningen med D-nummer skaper for noen innvandrere.

– Hva vil regjeringen gjøre?

– Det er åpenbart en del som ligger under andre departementer her, og jeg kan ikke love løsninger på vegne av de andre. Men jeg og Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar ansvar for at denne rapporten ikke legges i skuffen. Vi ser nå nærmere på hva vi kan nøste videre på, sier Eldring til LO-Aktuelt.

Hun sier det viktigste blir å sørge for at arbeidstakerne med D-nummer får de rettighetene de har krav på, og hindre at de blir ekstra sårbare som følge av systemet.

– Og så er det selvfølgelig viktig å ha et ID-system som også gir sikkerhet og trygghet, så det ikke kan misbrukes verken av noen eller mot noen, sier statssekretæren.