Martin G. Slørdal og Helge Rønning Birkelund

martin@lomedia.no

Under en katastrofe stiller lokallagene i Norsk Folkehjelp opp med redningsmannskap rundt i hele landet. Som under kvikkleireskredet i Gjerdrum.

Da katastrofen var et faktum, var Folkehjelpas frivillige tidlig på plass, og mannskapene deres bidro både til å evakuere mennesker og å redde liv. I alt hadde Norsk Folkehjelp et mannskap på mer enn 60 personer til stede i Gjerdrum, fortalte generalsekretær Henriette Westhrin nylig til Frifagbevegelse.

Hun frykter lignende katastrofer som i Gjerdrum i framtida, blant annet på grunn av klimaendringer. Da må lokallagene ha beredskapen som trengs.

Uten inntekter

Hildegun Holmen er leder i Norsk Folkehjelp Askim i Viken, og hun har vært med i lokallaget siden 1977.

Hun og de tre barna hennes, som også er frivillige i Folkehjelpa, deltok i redningsarbeidet i Gjerdrum. Nå er Holmen bekymret for hva koronapandemien gjør med økonomien i lokallaget, og hvordan det påvirker beredskapen.

TIDLIG PÅ PLASS: Tomas Muribø er operativ leder i Norsk Folkehjelp Follo. Han var i rasområdet allerede noen timer etter at kvikkleireskredet hadde gått.

Martin Guttormsen Slørdal

– Alle våre tjenester i 2020 mista vi på grunn av koronaen. Vi har ikke hatt inntekt i det hele tatt i år. Jobben vi gjør i samfunnet er en viktig del av beredskapen i lokalsamfunnet. Nå er økonomien så stram at det kan gå ut over beredskapen vår, sier hun.

Stiller opp for kommunen

Lokallaget til Norsk Folkehjelp Askim ligger i sentrum av byen. Som resten av de rundt 100 lokallagene i Norsk Folkehjelp over hele landet, drives Folkehjelpa her basert på frivillig arbeid.

Av 95 betalende medlemmer er det 15 aktive som legger ned tid og innsats her. De gjør det for at publikum og innbyggere skal være trygge på store og små arrangementer i kommunen og stiller opp på rockekonserter, rulleskirenn og under 17. mai-feiringen, for å nevne noe.

Lokallaget i Askim leier lokaler i sentrum, har et oppdatert lager på førstehjelps- og redningsutstyr, og de har en beredskapsbil. Alt koster, sier Hildegun Holmen.

– Bilen går ikke på luft og kjærlighet. Det er stygt å si det, men i verste fall kan vi risikere at det ikke blir noe lokallag her mer. Jeg håper jo at vi klarer oss gjennom dette, sier hun.

Lokallaget får inntektene sine fra oppdrag de tar på seg, og de får en liten prosentandel av medlemskontingenten som medlemmene i Folkehjelpa betaler, forteller Holmen. Hun sier at de nå har søkt Damm Stiftelsen om penger. Og de søkte også Askim kommune om støtte for tapte inntekter, men de fikk beskjed om at den potten var tom. Det var skuffende, sier Holmen.

– Alt vi gjør for kommunen, gjør vi mer eller mindre gratis, og da mener jeg at kommunen burde ha bidratt mer til oss nå. Jeg tror ikke de ser helt hva vi gjør. Vi stiller opp for sikkerheten til beboerne i kommunen og er viktig for beredskapen her i Askim, sier lokallagslederen.

Hva får jeg betalt for innsatsen?

Hildegun Holmen forteller også at det er vanskelig å rekruttere mennesker til frivillig innsats. Hun husker spesielt godt en tilbakemelding hun fikk da hun forsøkte å rekruttere. Han spurte Hildegun Holmen: «Hva får jeg betalt?».

– Jeg synes absolutt det har blitt vanskeligere å få folk til å engasjere seg i frivillig arbeid, sier hun.

En livsstil i familien Holmen

Det står ikke på den frivillige innsatsen i familien til Hildegun Holmen. Mannen hennes, Bjørn Gunnar, har vært aktiv med ambulansekjøring, og Hildegun møtte faktisk ektemannen sin i Folkehjelpa. De tre barna deres. Tove, Erik og Anita Holmen er alle flasket opp med Norsk Folkehjelp Askim, og de er aktive Folkehjelpere.

Tove Holmen har brukt mye tid på blant annet rekruttering. Hun er utdannet landbruksmekaniker, men har blitt uføretrygdet. Tove Holmen sier hun er født inn i det frivillige arbeidet og kan ikke tenke seg et liv uten.

– Livet hadde ikke gått rundt for meg uten dette. En eneste gang, fra jeg kunne ha tjeneste for Folkehjelpa på 17. mai, har jeg vært uten. Da sto jeg nærmest og spiste asfalt, humrer hun.

Fagbevegelsen trår til

Nylig bevilget LO-familien 910.000 kroner til Norsk Folkehjelps arbeid knyttet til kvikkleireskredet i Gjerdrum. Dette er penger som kommer godt med, forteller Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, til FriFagbevegelse.

Pengene skal brukes både til å bygge mannskap og kompetanse, forteller generalsekretæren.

– Vi må tenke sikkerhet for våre mannskaper. Vi trenger ny kompetanse på området, og framfor alt utstyr for å møte slike situasjoner, sier Henriette Westhrin i intervjuet.

Her forteller hun at de trenger penger til alt fra hjelmer, nettbrett til digital satsing, bedre uniformer og terrengmotorsykler. Hva pengene fra LO-familien skal brukes på, vil de ta en grundig vurdering av.

Les også: LO-familien har gitt over 900.000 etter Gjerdrum-ulykken