Regionale verneombud:
Frustrerte verneombud: Ikke lenger mulig å kommunisere på norsk på byggeplasser
Det er vanskeligere og vanskeligere å gjøre seg forstått med norsk på byggeplassene. Dette skaper farlige situasjoner.
LITE NORSK: Anders Johnsen, regional verneombud i Oslo/Akershus forteller at manglende norskkunnskaper er et problem på byggeplassene. Her fotografert i en annen sammenheng.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
Saken oppsummert
torgny@lomedia.no
De regionale verneombudene innen byggebransjen er frustrert over at det ikke lenger er mulig å kommunisere på norsk på byggeplasser. De mener at dette går utover HMS-arbeidet.
I årsrapporten oppsummerer de at det er vanskeligere og vanskeligere å gjøre seg forstått på byggeplassene.
Et verneombud som blir sitert i rapporten sier: «Det har vært et arbeidsomt år med store utfordringer på det språklige plan. Det er alvorlig og konstatere at betydningen av å forstå hverandre på en arbeidsplass ikke lengre er viktig og heller ikke kunnskap om HMS er på plass eller den generelle fagkompetansen.»
• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor
Serbisk, polsk, litauisk eller portugisisk
De regionale verneombudene kan også konstatere at det er flere og flere utenlandske entreprenører som gjennomfører hele prosjektet. Det innebærer at all kommunikasjon foregår på hjemlandets språk., og engelsk ved kontakt med utenforstående. For verneombudene er det ikke lett når all kommunikasjon på en byggeplass foregår på for eksempel serbisk, polsk, litauisk eller portugisisk. Dette er språk som er ukjent for de regionale verneombudene.
Generelt beskriver de en utvikling i byggebransjen der utenlandske arbeidere dominerer på rehabiliteringsjobber over hele landet.
«Utviklingen de siste årene, med stadig mer flytting av arbeidskraften fra faste ansettelser til midlertidige ansatte og økt bruk av innleide fra bl.a. bemanningsselskaper, fortsetter.»
• Polsk klubbleder og superverver skal stoppe medlemsfallet i byggebransjen
Uten faglig kompetanse
De beskriver også et bilde med en økende frykt for å miste sitt arbeidet. Dette gjør at det fortsatt er mange som ikke sier fra om farlige forhold, noe som forverrer arbeidsmiljøet på den enkelte bygge/arbeidsplass.
De regionale verneombudene i bygg- og anlegg rapporterer at det dessverre fortsatt er slik at det er en økning av bygg som blir oppsatt uten faglig kompetanse og god HMS som en del av prosessen.
Til sammen gjennomførte de regionale verneombudene 4120 anleggs- eller byggeplassbesøk i fjor. I 1649 tilfeller førte det til stans på byggeplassene. Det betyr at arbeidet ble stanset i fire av ti besøk.
De fleste av stoppene skyltes at det manglet sikring mot fall. Det er for eksempel taksikring, rekkverk, enderekkverk, adkomst, åpninger i dekkekanter og generell manglende forankring av stillaser.
Engelsk er arbeidsspråket
Det regionale verneombudet i Oslo, Anders Johnsen, kan bekrefte inntrykket fra rapporten.
– Ja, språket er et stort problem. Arbeidsspråket mitt har blitt engelsk. Heldigvis har vi fått språkopplæring så vi klarer oss, men veldig ofte treffer vi bygningsarbeidere som ikke kan verken norsk eller engelsk. Da er det ofte vi får høre «phone then boss» (ring sjefen).
Det er i flere sammenhenger det er et problem med språk. For eksempel hvis noen skal varsles om fare, så er det et problem når de ikke kommuniserer på samme språk. Men det er ikke bare ved ulykker det er et problem. Alle bruksanvisninger som finnes til verktøy og lifter er på norsk eller engelsk.
– Når de ikke kan noen av språkene kan det føre til farlige situasjoner, forteller Johnsen.
Nå: 0 stillingsannonser