Frykter privatiseringsiver

Våren 2014 har stått i privatiseringens tegn i Oslo kommune. Først ble tre barnehager konkurranseutsatt – med Norlandia som eneste tilbyder. Så ble det klart at ytterligere ti kommunale barnehager skulle selges.

I Halden foreslo rådmannen nylig å privatisere alle de kommunale barnehagene med unntak av én. Forslaget møtte massiv motstand, blant annet fra Fagforbundet lokalt, og rådmannen har nå bedt om mer tid til å utrede.

Flere andre kommuner har snust på fullprivatisering av barnehagedriften, deriblant nabokommunene Lillesand og Birkenes. Her ble forslaget lagt dødt.

– Det vi ser nå er at dette kommer som rene administrative forslag i kommunene, fordi systemet – hvis en bare tenker kortsiktig kommuneøkonomi – gjør det rasjonelt å privatisere, sier Linn Herning, rådgiver i For velferdsstaten.

Insentiv til privatisering

Dagens finansieringsordning, med likebehandling av kommunale og private barnehager, ble innført 1. januar 2011. Ordningen gir kommunene økonomiske insentiver både til privatisering, konkurranseutsetting og drastiske kostnadskutt i kommunale barnehager, mener både Fagforbundet og For velferdsstaten.

Årsaken er at tilskuddet til private barnehager beregnes ut fra den gjennomsnittlige kostnaden ved å drifte de kommunale barnehagene. Ved å selge de dyreste kommunale barnehagene, kan en dermed få ned den gjennomsnittlige kostnaden, noe som igjen fører til at en kan senke tilskuddet til alle de private barnehagene. Én krone spart i den kommunale driften er dermed lik to kroner spart for kommunen. Det var denne modellen rådmannen i Halden baserte seg på da hun foreslo å selge alle de kommunale barnehagene bortsett fra én.

For kommuner med høye barnehagekostnader er det blitt lønnsomt å fullprivatisere sektoren, påpeker For velferdsstaten. I kommuner som ikke har en eneste kommunal barnehage, vil nemlig tilskuddet til de private barnehagene bli beregnet ut ifra en nasjonal sats. Dette har de blant annet funnet ut i Sauherad og Sokndal kommune, som har privatisert samtlige av sine barnehager. Også i Bømlo er alle barnehagene privat drevet.

– Kortsiktig økonomi

En tredje løsning for kommuner som vil spare på barnehagebudsjettet, er «Oslo-modellen». Oslo kommune har som eneste kommune i landet valgt å konkurranseutsette driften av flere barnehager. For å vinne anbudet forutsettes det at tilbyder kan drifte barnehagen billigere enn kommunen. Men selv om driften gjøres privat, regnes barnehagen fortsatt som kommunal fordi kommunen eier lokalene. Dermed regnes de konkurranseutsatte barnehagene med i grunnlaget for å beregne tilskudd til andre private barnehager i byen, noe som presser tilskuddene nedover.

Linn Herning i For velferdsstaten frykter at enda flere kommuner vil oppdage at finansieringssystemet – tilsynelatende – gjør det lønnsomt å privatisere barnehagene. Herning mener imidlertid at besparelsene er kortsiktige, og at det på sikt er lite å tjene på privatisering.

– Utgifter til barnehagedrift må dessuten sees som en investering, ikke bare en kostnad, sier hun.

Vil ha ny modell

I Fagforbundet, som blant annet organiserer barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere, deler de For velferdsstatens bekymring.

– Vi ønsker ikke en utvikling der flere barnehager privatiseres og konkurranseutsettes, sier Mette Henriksen Aas, leder i Fagforbundets seksjon for kirke, kultur og oppvekst.

I likhet med For velferdsstaten mener Aas at det som tilsynelatende ser ut som en mulighet for innsparing i kommunene, ikke er god kommuneøkonomi. I mange av kommunene der Fagforbundet har engasjert seg mot privatisering og konkurranseutsetting har forbundet vunnet fram med sine argumenter, påpeker hun.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen varslet i sommer at regjeringen vil se på andre modeller for finansiering av de private barnehagene. Fagforbundet har allerede bestillingen klar: Private barnehager må på lik linje med kommunale barnehager levere inn egne budsjetter som legges til grunn for tilskuddene de får.

– På den måten kan vi tryggekvaliteten i alle barnehager på en bedre måte enn i dag, sier Aas.

Kontroll med pengebruken

Norske kommuner har aldri brukt mer penger på å kjøpe private tjenester enn i 2013. Barnehagesektoren er en viktig grunn til det. For 2014 er det satt av 32 milliarder kroner til å drive barnehager. Halvparten går til private barnehager. Og det er de kommersielle barnehagene, ikke de ideelle, som øker i antall, påpeker For velferdsstaten.

Mens det i 2000 kun var 13 prosent av de private barnehageplassene hvor eierne var organisert som aksjeselskap, hadde andelen økt til 52 prosent i 2012. Dette er bekymringsverdig fordi offentlige tilskudd til barnehagene ikke nødvendigvis kommer barna og de ansatte til gode, men blir tatt ut som profitt, påpeker Mette Henriksen Aas.

Dersom det skal være en offentlig styring med kvaliteten i barnehagene, bør minst halvparten være på kommunale hender, mener Fagforbundet.

Dårligere vilkår

En undersøkelse fra Telemarksforskning, som ble publisert tidligere i år, peker på flere forskjeller mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager:

• Private barnehagene har lavere personalkostnader, blant annet fordi pensjonsordningene i de private barnehagene er dårligere enn i de kommunale.

• Ikke-kommunale barnehager har lavere bemanning per barn.

Ikke-kommunale barnehager får i dag et tilskudd på 98 prosent av det de kommunale barnehagene får. Målet er at dette skal økes til 100 prosent. Ettersom private barnehager har lavere utgifter, betyr det større økonomisk handlingsrom for disse enn for kommunale barnehager, påpeker Telemarksforskning.

Mette Henriksen Aas sier at Fagforbundet er enig med Private Barnehagers Landsforbund i at likebehandling av private og kommunale barnehager er viktig.

– Men likebehandling må ikke begrenses til å gjelde de kommunale overføringene. Det må også dreie seg om å sikre like vilkår og rettigheter for de ansatte. Den viktigste enkeltfaktoren for å sikre kvalitet i barnehagene er nettopp kompetente, stabile voksne, understreker hun.