Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Varslersaker er nødvendige for samfunnet, men ofte vonde og sjelden gladsaker. Om de vokser i antall, vil ikke Tarjei Leer-Salvesen si noe om. Men lyspunkter er det fordi han har møtt mange varslere som har klart seg ganske bra. Er det lys i tunnelen?

– Det er i hvert fall mange eksempler på at det nytter, sier han.

Varslerprosessen

Tarjei Leer-Salvesen har som journalist møtt mange varslere og blitt interessert i denne viktige gruppa. Men journalistikken har sine begrensninger, ikke minst formatet – du har ikke 171 sider til rådighet, slik du kan få i ei bok.

Nå ønsket Leer-Salvesen å gjøre varslingsprosessen til det overordnede perspektivet. Derfor har han skrevet «De modige. Historier om varsling» på Res Publica forlag.

Sterke erfaringer

Boka innleder med et kapittel om hva varsling er, og avslutter med overordnede refleksjoner – både om varslingsprosessen steg for steg, en del fakta og dokumentasjon fra andre som har forsket på feltet, og noen råd til de som vurderer å varsle.

Han mener det ikke bare er å dure i vei om du ser og opplever noe på jobben du ikke liker. Det er en del ting du bør tenke gjennom.

Midtpartiet i boka består av åtte varslerhistorier som er kjente fra før av, og som han blant annet bruker for å eksemplifisere viktige poenger.

Leer-Salvesen ønsker ikke å rangere de åtte historiene, han vil heller nyansere, men sier han ble overrasket over hvor rakrygget varslerne står etter at sakene var ferdige. Sjøl om det var tøft når det sto på.

– Alle har på hver sin måte sterke erfaringer, sier han.

Granskning: Varslingsordning i helsevesenet fører til svekket tillit til systemet, ifølge utvalg

Skal være kritikkverdige forhold

Om du har subjektive opplevelser med sjefen eller kolleger som ikke har interesse for andre, anbefaler han ikke å starte en varslerprosess.

I verste fall kan det bare svekke din tillit – du får status som useriøs bråkmaker.

Arbeidsmiljøloven har nedfelt at arbeidstaker har «rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet, og med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige eller etiske retningslinjer i bedriften eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet».

Leer-Salvesen viser til at varslingen skal være forsvarlig. Du kan alltid gå til verneombud eller fagforening som plikter å ta varsler på alvor.

– Er det greit å gå direkte ut med varsler til mediene?

– Noen ganger, hvis arbeidsgiver avfeier varslet eller alternativ ikke fins, kan det være forsvarlig å gå den veien, sier han.

Dette stiller krav til journalister, som bør være bevisst at de brukes som varslingskanal.

Varslingens pris

Varsling på arbeidsplassen kan ha høy pris, det har mange erfart. Det er godt dokumentert at varsling ofte fører til positive endringer, men at det ofte kan gå sterkt ut over varsleren.

Varslerne blir av og til upopulære hos kolleger, og ofte av overordnede.

Leer-Salvesen mener det ikke bør være sånn fordi det skremmer andre fra å si fra.

– Hva kan vi gjøre?

– Vi må jobbe med kulturen på arbeidsplassen, skape et godt ytringsklima der det er greit å være uenig, men også å ta opp stort og smått, sier Leer-Salvesen.

Samtidig mener han varslerne må forberede seg.

Det vil oppstå uforutsette hendelser i prosessen, og den vil erfaringsmessig alltid ta lang tid.

Varsling på toppledere har vanskeligere for å føre til endringer enn når varslet er rettet mot folk lenger ned i hierarkiet – og de medfører flere ubehageligheter for varslerne.

BOKLANSERING: Ytringsfrihetskommisjonens leder Kjersti Stavrum Løken bokbadet Tarjei Leer-Salvesen under boklanseringen hos Fritt Ord.

Jan-Erik Østlie

Varslingslov og varslerombud

Leer-Salvesen ønsker seg en egen lov om varsling.

Arbeidsmiljøloven er grei nok, men mange varslere er ikke i ordinære arbeidsforhold og faller her utenfor. Han mener det trengs en opprydding.

Dessuten ønsker han seg et varslerombud som skal se på hvordan konkrete varslingsaker har blitt håndtert.

Ytringsfrihet

Varsling på arbeidsplassen handler om ytringsfrihet.

En ytringsfrihetskommisjon ledet av Kjersti Løken Stavrum har nylig sluppet «NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale».

I det opprinnelige mandatet sto det, overraskende for mange, ikke noe om ytringsfrihet i arbeidslivet. Kommisjonen tok det likevel opp og skrev et eget kapittel om det.

Her står formuleringer som «arbeidstakere har rett til å uttale seg kritisk både om ledelse og fagområde, selv om det setter virksomheten i et dårlig lys.» Og «et vidt rom for uenighet på arbeidsplassen vil kunne redusere faren for at kritikk eskalerer til en konflikt.»

Leer-Salvesen ser gjerne at fagbevegelsen blir langt mer engasjert i varslingssaker enn de til nå har vært.

Ytringsfrihetskommisjonen skriver:

«Fagforeninger kan spille en viktig rolle, både som støtteapparat og for å bygge kunnskap. Fagbevegelsen bør heve de tillitsvalgtes kompetanse, både om varsling og om vilkårene for ansattes ytringsfrihet.»

Leer-Salvesen ser at fagforeningen kan komme i en skvis ved at de har medlemmer på begge sider i en varslingssak.

Varslerhistorie fra Cutters

En av varslerhistoriene i boka handler om frisører hos Cutters-kjeden, spesielt om to personer som jobbet på filialene på Madla Amfi i Stavanger og på Lagunen i Bergen.

Kjeden innførte desinfeksjonsmiddelet Oxyl-Pro da de åpnet igjen etter pandemien. Varslerne i boka forteller at veldig mange ble syke av middelet.

Dorota Dymek i Stavanger forteller at hun er blitt ufør, og de ansatte forsøkte å få middelet fjernet. Det nektet ledelsen i utgangspunktet å gjøre, ifølge boka.

Kollegial støtte

Marit Sæternes, som jobber som frisør på Lagunen i Bergen, er hovedtillitsvalgt for frisørene. Hun står fram i boka for at saken skal bli belyst ordentlig.

Hovedtillitsvalgte Marit Sæternes.

Privat

Både Stavanger Aftenblad og Dagens Næringsliv har også skrevet om den.

Sæternes sier til LO-Aktuelt at det ikke ble tatt skikkelig grep fra ledelsen før det ble en mediesak.

– Hvordan har dine kolleger reagert?

– De jeg har stått på gulvet sammen med, har reagert positivt. Blant lederne var det noe annerledes, der var det ingen støtte å få.

Fikk støtte fra fagforeningen

Sæternes og flere av hennes kolleger er organisert i Fagforbundet Frisørenes Fagforening.

– Fagforeningen har gitt oss fantastisk støtte. Den har virkelig tatt saken vår på alvor, sier Sæternes.

Fagforeningen tok kontakt med Arbeidstilsynet, de kontaktet bedriftshelsetjenesten og et sykehus som konkluderte med at Oxyl-Pro var helseskadelig.

Ingen av kollegene hennes har klaget på at ikke fagforeningen gjorde en god jobb.

Frisørkjeden Cutters innførte desinfeksjonsmiddelet Oxyl-Pro da de åpnet igjen etter pandemien. Varslerne i boka forteller at veldig mange ble syke av middelet.

Sissel M. Rasmussen

Sykdomsårsaken ikke fjernet

Ifølge Sæternes er Oxyl-Pro fortsatt i bruk på noen av salongene til Cutters, noe hun har sett med egne øyne.

Dette benekter imidlertid daglig leder i Cutters, Kristian Hauge Solheim.

«Etter at pandemien ligger bak oss er ikke det aktuelle desinfeksjonsmiddelet lenger i bruk på Cutters’ salonger og slik har det vært en god stund», skriver han i en epost til LO-Aktuelt.

Solheim påpeker at han ikke har sett bokens innhold.

«Cutters har et godt system for at arbeidstakere kan si fra om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Vi kan ikke se at selskapet kunne gjort så mye annerledes ved innføringen av desinfeksjonsmidler da pandemien kom», skriver han. 

Videre skriver han at Arbeidstilsynet aldri vedtok noe pålegg om endring av driften, og det aldri ble lagt fram dokumentasjon på at ansatte eller tidligere ansatte skal ha blitt varig ufør på grunn av desinfeksjonsmidler.

Sæternes sier til LO-Aktuelt at fagforeningen fortsatt jobber med å få middelet bort ved alle frisørsalongene.

– Vi må nok ty til sterkere midler enn vi har brukt til nå, sier hun.