FORFATTEREN: Tarjei Leer-Salvesen signerte bøker under lanseringen hos Fritt Ord.
Jan-Erik Østlie
Varsling
Gravejournalist mener fagforeninger bør engasjere seg sterkere i varslingssaker
Journalist Tarjei Leer-Salvesen har blitt mer og mer opptatt av hva som skjer under en varsling. Til slutt ble det bok av det.
jan.erik@lomedia.no
Varslersaker er nødvendige for samfunnet, men ofte vonde og sjelden gladsaker. Om de vokser i antall, vil ikke Tarjei Leer-Salvesen si noe om. Men lyspunkter er det fordi han har møtt mange varslere som har klart seg ganske bra. Er det lys i tunnelen?
– Det er i hvert fall mange eksempler på at det nytter, sier han.
Varslerprosessen
Tarjei Leer-Salvesen har som journalist møtt mange varslere og blitt interessert i denne viktige gruppa. Men journalistikken har sine begrensninger, ikke minst formatet – du har ikke 171 sider til rådighet, slik du kan få i ei bok.
Nå ønsket Leer-Salvesen å gjøre varslingsprosessen til det overordnede perspektivet. Derfor har han skrevet «De modige. Historier om varsling» på Res Publica forlag.
Sterke erfaringer
Boka innleder med et kapittel om hva varsling er, og avslutter med overordnede refleksjoner – både om varslingsprosessen steg for steg, en del fakta og dokumentasjon fra andre som har forsket på feltet, og noen råd til de som vurderer å varsle.
Han mener det ikke bare er å dure i vei om du ser og opplever noe på jobben du ikke liker. Det er en del ting du bør tenke gjennom.
Midtpartiet i boka består av åtte varslerhistorier som er kjente fra før av, og som han blant annet bruker for å eksemplifisere viktige poenger.
Leer-Salvesen ønsker ikke å rangere de åtte historiene, han vil heller nyansere, men sier han ble overrasket over hvor rakrygget varslerne står etter at sakene var ferdige. Sjøl om det var tøft når det sto på.
– Alle har på hver sin måte sterke erfaringer, sier han.
Granskning: Varslingsordning i helsevesenet fører til svekket tillit til systemet, ifølge utvalg
Skal være kritikkverdige forhold
Om du har subjektive opplevelser med sjefen eller kolleger som ikke har interesse for andre, anbefaler han ikke å starte en varslerprosess.
I verste fall kan det bare svekke din tillit – du får status som useriøs bråkmaker.
Arbeidsmiljøloven har nedfelt at arbeidstaker har «rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet, og med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige eller etiske retningslinjer i bedriften eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet».
Leer-Salvesen viser til at varslingen skal være forsvarlig. Du kan alltid gå til verneombud eller fagforening som plikter å ta varsler på alvor.
– Er det greit å gå direkte ut med varsler til mediene?
– Noen ganger, hvis arbeidsgiver avfeier varslet eller alternativ ikke fins, kan det være forsvarlig å gå den veien, sier han.
Dette stiller krav til journalister, som bør være bevisst at de brukes som varslingskanal.
Varslingens pris
Varsling på arbeidsplassen kan ha høy pris, det har mange erfart. Det er godt dokumentert at varsling ofte fører til positive endringer, men at det ofte kan gå sterkt ut over varsleren.
Varslerne blir av og til upopulære hos kolleger, og ofte av overordnede.
Leer-Salvesen mener det ikke bør være sånn fordi det skremmer andre fra å si fra.
– Hva kan vi gjøre?
– Vi må jobbe med kulturen på arbeidsplassen, skape et godt ytringsklima der det er greit å være uenig, men også å ta opp stort og smått, sier Leer-Salvesen.
Samtidig mener han varslerne må forberede seg.
Det vil oppstå uforutsette hendelser i prosessen, og den vil erfaringsmessig alltid ta lang tid.
Varsling på toppledere har vanskeligere for å føre til endringer enn når varslet er rettet mot folk lenger ned i hierarkiet – og de medfører flere ubehageligheter for varslerne.
BOKLANSERING: Ytringsfrihetskommisjonens leder Kjersti Stavrum Løken bokbadet Tarjei Leer-Salvesen under boklanseringen hos Fritt Ord.
Jan-Erik Østlie
Varslingslov og varslerombud
Leer-Salvesen ønsker seg en egen lov om varsling.
Arbeidsmiljøloven er grei nok, men mange varslere er ikke i ordinære arbeidsforhold og faller her utenfor. Han mener det trengs en opprydding.
Dessuten ønsker han seg et varslerombud som skal se på hvordan konkrete varslingsaker har blitt håndtert.
Ytringsfrihet
Varsling på arbeidsplassen handler om ytringsfrihet.
En ytringsfrihetskommisjon ledet av Kjersti Løken Stavrum har nylig sluppet «NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale».
I det opprinnelige mandatet sto det, overraskende for mange, ikke noe om ytringsfrihet i arbeidslivet. Kommisjonen tok det likevel opp og skrev et eget kapittel om det.
Her står formuleringer som «arbeidstakere har rett til å uttale seg kritisk både om ledelse og fagområde, selv om det setter virksomheten i et dårlig lys.» Og «et vidt rom for uenighet på arbeidsplassen vil kunne redusere faren for at kritikk eskalerer til en konflikt.»
Leer-Salvesen ser gjerne at fagbevegelsen blir langt mer engasjert i varslingssaker enn de til nå har vært.
Ytringsfrihetskommisjonen skriver:
«Fagforeninger kan spille en viktig rolle, både som støtteapparat og for å bygge kunnskap. Fagbevegelsen bør heve de tillitsvalgtes kompetanse, både om varsling og om vilkårene for ansattes ytringsfrihet.»
Leer-Salvesen ser at fagforeningen kan komme i en skvis ved at de har medlemmer på begge sider i en varslingssak.
Varslerhistorie fra Cutters
En av varslerhistoriene i boka handler om frisører hos Cutters-kjeden, spesielt om to personer som jobbet på filialene på Madla Amfi i Stavanger og på Lagunen i Bergen.
Kjeden innførte desinfeksjonsmiddelet Oxyl-Pro da de åpnet igjen etter pandemien. Varslerne i boka forteller at veldig mange ble syke av middelet.
Dorota Dymek i Stavanger forteller at hun er blitt ufør, og de ansatte forsøkte å få middelet fjernet. Det nektet ledelsen i utgangspunktet å gjøre, ifølge boka.
Kollegial støtte
Marit Sæternes, som jobber som frisør på Lagunen i Bergen, er hovedtillitsvalgt for frisørene. Hun står fram i boka for at saken skal bli belyst ordentlig.
Hovedtillitsvalgte Marit Sæternes.
Privat
Både Stavanger Aftenblad og Dagens Næringsliv har også skrevet om den.
Sæternes sier til LO-Aktuelt at det ikke ble tatt skikkelig grep fra ledelsen før det ble en mediesak.
– Hvordan har dine kolleger reagert?
– De jeg har stått på gulvet sammen med, har reagert positivt. Blant lederne var det noe annerledes, der var det ingen støtte å få.
Fikk støtte fra fagforeningen
Sæternes og flere av hennes kolleger er organisert i Fagforbundet Frisørenes Fagforening.
– Fagforeningen har gitt oss fantastisk støtte. Den har virkelig tatt saken vår på alvor, sier Sæternes.
Fagforeningen tok kontakt med Arbeidstilsynet, de kontaktet bedriftshelsetjenesten og et sykehus som konkluderte med at Oxyl-Pro var helseskadelig.
Ingen av kollegene hennes har klaget på at ikke fagforeningen gjorde en god jobb.
Frisørkjeden Cutters innførte desinfeksjonsmiddelet Oxyl-Pro da de åpnet igjen etter pandemien. Varslerne i boka forteller at veldig mange ble syke av middelet.
Sissel M. Rasmussen
Sykdomsårsaken ikke fjernet
Ifølge Sæternes er Oxyl-Pro fortsatt i bruk på noen av salongene til Cutters, noe hun har sett med egne øyne.
Dette benekter imidlertid daglig leder i Cutters, Kristian Hauge Solheim.
«Etter at pandemien ligger bak oss er ikke det aktuelle desinfeksjonsmiddelet lenger i bruk på Cutters’ salonger og slik har det vært en god stund», skriver han i en epost til LO-Aktuelt.
Solheim påpeker at han ikke har sett bokens innhold.
«Cutters har et godt system for at arbeidstakere kan si fra om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Vi kan ikke se at selskapet kunne gjort så mye annerledes ved innføringen av desinfeksjonsmidler da pandemien kom», skriver han.
Videre skriver han at Arbeidstilsynet aldri vedtok noe pålegg om endring av driften, og det aldri ble lagt fram dokumentasjon på at ansatte eller tidligere ansatte skal ha blitt varig ufør på grunn av desinfeksjonsmidler.
Sæternes sier til LO-Aktuelt at fagforeningen fortsatt jobber med å få middelet bort ved alle frisørsalongene.
– Vi må nok ty til sterkere midler enn vi har brukt til nå, sier hun.
Spørsmål til deg som vurderer å varsle
1. Har jeg en god sak som er testet ut på andre?
2. Kan jeg dokumentere de kritikkverdige forholdene?
3. Holder jeg meg til saken og presenterer fakta og mine antagelser?
4. Skiller jeg mellom sak og person?
5. Er jeg åpen for at andre kan tolke saken annerledes?
6. Har jeg alliansepartnere?
7. Har jeg vurdert om noen andre kan og bør fremme saken?
8. Kan jeg godta kompromissløsninger?
9. Vet jeg hvilke personer/instanser jeg skal si fra til?
10. Hvis du vurderer media: Tror jeg media er hensiktsmessig virkemiddel for å få endret
eller slutt på de kritikkverdige forholdene?
11. Er jeg sikker på at jeg ikke har en skjult agenda og er ute etter hevn?
12. Vil mine kolleger være enige i svarene jeg har gitt på disse spørsmålene?
Disse er Fafo-forskerne Marit Skivenes og Sissel C. Trygstad sine råd, og brukt i boka til Tarjei Leer-Salvesen.
Hans egne råd tangerer disse og peker framover mot prosessen etter varsling.
Spørsmål til deg som vurderer å varsle
1. Har jeg en god sak som er testet ut på andre?
2. Kan jeg dokumentere de kritikkverdige forholdene?
3. Holder jeg meg til saken og presenterer fakta og mine antagelser?
4. Skiller jeg mellom sak og person?
5. Er jeg åpen for at andre kan tolke saken annerledes?
6. Har jeg alliansepartnere?
7. Har jeg vurdert om noen andre kan og bør fremme saken?
8. Kan jeg godta kompromissløsninger?
9. Vet jeg hvilke personer/instanser jeg skal si fra til?
10. Hvis du vurderer media: Tror jeg media er hensiktsmessig virkemiddel for å få endret
eller slutt på de kritikkverdige forholdene?
11. Er jeg sikker på at jeg ikke har en skjult agenda og er ute etter hevn?
12. Vil mine kolleger være enige i svarene jeg har gitt på disse spørsmålene?
Disse er Fafo-forskerne Marit Skivenes og Sissel C. Trygstad sine råd, og brukt i boka til Tarjei Leer-Salvesen.
Hans egne råd tangerer disse og peker framover mot prosessen etter varsling.
Mest lest
Anne Myklebust Odland
Mor ble innlagt i psykisk helsevern. Da flyttet barnevernet inn til far og babyen
Allmenngjorde minstelønna: Ulovleg for arbeidsgivarar å betale mindre lønn eller gi dårlegare arbeidsvilkår.
Colourbox
Lønnshopp før sommarferien: Sjekk den nye minstelønna i ni bransjar
Debatt
Det har vært fantastisk å være Norge lenge. De som har argumentert for at det er lurt for et lite land å ha en egen valuta, har hatt vind i seilene. Men regningen for en fest kommer alltid, skriver Kjetil Staalesen.
Erlend Angelo
Regninga kommer, og den sendes rett til norske arbeidstakere og pensjonister
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
I dag er de enten 65, 63 eller 60 år, med en 85-årsregel som gir en mulighet til å gå av inntil tre år før aldersgrensen.
Colourbox
Pensjonen for 200.000 arbeidstakere i Norge på bordet
– Dette er en viktig seier for stillingsvernet og et seriøst arbeidsliv med faste ansettelser, sier faglig sekretær Joakim Gebhardt i Fellesforbundet.
Alf Ragnar Olsen
Peab Asfalt sa opp 150 arbeidere. Nå har de trukket oppsigelsene
Kan det bli slutt på nattarbeid for butikkansatte? Det er blant spørsmålene et utvalg nedsatt av Stortinget skal vurdere.
André Kjernsli
Butikkansatte jobber sene kvelder og netter. Nå kan det bli en endring
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
– Jeg håper tilsynsrapporten fører til endring, men usikker på om den gjør det i virkelighetene, sier Frid Melling Vågenes (f.v.). Her sammen med Robin Knutsen og Joakim Johnsen.
Leif Martin Kirknes
Sjefen sendte grove e-poster i fylla. Får kritikk fra Arbeidstilsynet
Høyre og Frp er ett mandat unna rent flertall dersom denne målingen hadde vært et valgresultat.
Stian Lysberg Solum / NTB
Høyresida knuser de rødgrønne på ny måling
Anna Granqvist
Pensjonistene vil være med når de skal få mer penger. Se hva partiene svarer
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Bare i Oslo, Viken og Vestfold har ni av ti bygningsarbeidere i bemanningsselskaper mistet jobben etter innføringen av forbud mot innleie fra bemanningsforetak for byggenæringen i Oslo-regionen.
Håvard Sæbø
1200 oppsagt i byggebransjen
Høyre-lederen beskylder venstresiden for nærmest å bygge ned velferdsstaten Norge.
Frederik Ringnes / NTB
Erna Solbergs fem beste grunner for å stemme Høyre
Streik kan føre til fulle søppelkasser fra 14. juni.
Tina Brandt
Streik kan føre til søppelkaos neste uke
Gruvearbeider og tidligere forbundsleder Anita Johansen mener valget ikke var rettferdig. Brede Edvardsen vant med et klart flertall - 124 mot 83 stemmer.
Ylva Seiff Berge
Anita ble kasta som forbundsleder, men fikk aldri vite grunnen
Beate Oma Dahle / NTB
Rødt krever krisepakke før sommerferien
Asbjørn Jansen (18) har en god tone med lærer og barnevernspedagog Christian Dragøy mens de pakker vedsekker.
Hanna Skotheim
Denne skolen lager arbeidsfolk: – Vi har elever som hater ferie
Brannfolk er blant gruppene som i dag omfattes av særalderspesnjon.
Lars Magne Hovtun/OBRE
Forhandlingene om ny særalderspensjon i gang
Det er meir sannsynleg med eigenmeldt sjukefråvær på opne kontor. Det viser ei ny studie.
Vidar Ruud / NTB