Dette er en sak fra
LO Aktuelt
Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.
Les mer fra oss
Arbeiderlitteratur
Forfatteren Lars Ove Seljestad inviterer som seks ganger tidligere til politisk litteraturfestival i Odda. Arbeiderklassen står fortsatt støtt og sentralt på programmet, men noe nytt er med.
– Det kan se ut som vi kjører i gamle spor, men årets politiske litteraturfestival Jernrosa har mye nytt, både tematisk og i sin tilnærming, sier Lars Ove Seljestad, initiativtaker og arrangør for festivalen i Odda som i år kan feire 7-årsjubileum.
Og hva er så det nye?
I starten satte Jernrosa søkelyset på tradisjonell arbeiderlitteratur, den litteraturen som handler om industriarbeideren som av arbeidet ble skitten over hele kroppen og slet seg ut fysisk lenge før offisiell pensjonsalder. Nå har Jernrosa også trukket det skjeve perspektivet inn, homobevegelsen.
En forfatter som Cecilie Enger, hvem vil forbinde henne med arbeiderlitteratur? spør Seljestad.
I hennes siste historiske roman har hun skrevet om to redere, to damer fra Haugesund, som levde sammen – antagelig i et lesbisk forhold. Enger kommer på festivalen sammen med Zeshan Shakar.
Gulraiz Sharif, den tredje av de nominerte til LOs litteraturpris, blir også presentert på festivalen.
– Hvorfor trekker du homoperspektivet inn i Jernrosa?
– Arbeiderbevegelsen har historisk vært en frigjøringsbevegelse, så her er det klare paralleller, sier Seljestad.
Zeshan Shakar har vært på Jernrosa tidligere, nå blir også Gulraiz Sharif introdusert. Innvandrerperspektivet ganger to. I tillegg kommer NRKs Leif Ekle som har skrevet «Olgas bok», ei bok om moren sin.
– Dette er ei bok om ei heilt vanlig arbeiderkvinne som ikke har gjort noe spektakulært, hvem har skrevet noe sånt tidligere, sier Seljestad, tydelig stolt av denne programposten.
At han også har hanket inn Hogne Hongset til å snakke om kanskje det hotteste politiske temaet for tida: energipolitikk, er han neppe mindre stolt over. Hongset skal i ilden både fredag og lørdag, blant annet med det tradisjonsrike Jernrosaforedraget.
I tillegg vil de som besøker festivalen 29. og 30. april få møte Ketil Thorbjørnsen, en musiker fra industribygda Høyanger.
Og sjølsagt skal Seljestad også delta. Ikke bare sammen med Terje Kollbotn i klassikeren «Smelteverket rundt på 100 minutter». Seljestad er snart ferdig med en roman han har kalt «Eitranes». Den kommer i bokform til høsten. Uansett skal Peder Kjøs, psykologen, bokbade ham.
Seljestad klarer ikke å skjule at han er veldig fornøyd med manuset så langt.
– Eitranes er mitt Lovra, sier Seljestad med klar referanse til Kjartan Fløgstads litterære navn på hjemstedet Sauda, og fortsetter:
– Forlaget sier at denne romanen blir et monument over smelteverkskulturen.
Prisutdeling: Tre forfattere er nominert til LOs litteraturpris: – Beskriver helt ulike arbeiderklasseliv
Seljestad trodde egentlig at LOs litteraturpris skulle deles ut på Jernrosa, det sto i statuttene til prisen. Så kom pandemien, og det viste det seg at i år ville LO forankre prisen internt og har lagt utdelingen til siste dag på LO-kongressen.
Seljestad viser forståelse for det sjøl om han først ble veldig skuffet. Nå må han nøye seg med en samtale mellom to av de tre nominerte.
– I 2024 håper jeg LOs litteraturpris blir delt ut på Jernrosa. For jeg har blitt fortalt at prisen vil bli videreført etter de to prøveårene, sier han.
En festival som Jernrosa lager seg ikke sjøl, det ligger mye hardt arbeid bak.
– Det jeg strever mest med er alle søknadene om penger og det som følger med disse, mens å lage programmet er det kjekkeste, sier han.
– Du har i flere sammenhenger tidligere sagt og skrevet at du brenner, så du gir deg vel ikke?
– Nei, men det er slitsomt med den manglende forutsigbarheten. Og går det helt skeis økonomisk, så vet jeg ikke hva jeg gjør framover. Hvert jævla år å starte på null – det er jeg drittlei av, sier Lars Ove Seljestad.