RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

— Sånn, nå skal jeg skru av telefonen, sier Hilde Opoku etter å ha avsluttet nok en samtale.

NRKs Her og Nå vil ha henne i debatt om boligpress og markagrensa. Så var det Adressa som ville ha svar på et spørsmål.

For få år siden gikk partiet hennes stort sett under radaren i de store mediehusene. Nå er det henvendelser i ett sett. Ett kjapt søk i tekstarkivet til Retriever viser flere treff på «Miljøpartiet De Grønne» i løpet av det siste året enn i perioden 2000-2013 til sammen — i hvert fall i riksmediene.

For det grønne partiet — i ordets doble forstand — oppleves det som en liten revolusjon. På flere målinger er partiet tredje størst både i Oslo og Trondheim. På enkelte målinger i Bergen har partiet en oppslutning på nær 8 prosent.

– I dag har vi 18 folkevalgte lokalpolitikere spredd utover hele landet. Hvis dagens meningsmålinger slår til, kan vi få mellom 300 og 400, sier en håpefull Opoku.

Selv er hun en het kandidat til å bli Trondheims neste varaordfører.

Ombygge landet

De grønne har vind i seilene. Og mer vindkraft kan det bli om partiet får gjennomslag for sin politikk. For «all politikk er miljøpolitikk», mener Opoku, og ønsket om et grønnere, mer bærekraftig samfunn er kjernen i partiets politikk. I partiprogrammet heter det at norsk petroleumsvirksomhet må avvikles i løpet av de neste 20 år. I stedet ønsker De Grønne en storstilt satsing på fornybar energi og grønne arbeidsplasser.

— Jeg mener vi står overfor en omstilling som er nesten like krevende som etter krigen. Den gang gikk alle partier sammen om å bygge landet. Det tok 15 år å få økonomien på fote igjen. Vi må søke den samme form for konsensus for å bygge om landet, sier Opoku.

Og i denne omstillingen spiller fagbevegelsen en nøkkelrolle. På De Grønnes landsmøte i 2014 sto Hilde Opoku på talerstolen og snakket om partnerskap med fagbevegelsen. «Vi må bli det nye arbeiderpartiet», sa hun.

— Med liten «a», presiserer Opoku når hun blir minnet på den uttalelsen.

— Skal vi nå målet om å skape nye grønne arbeidsplasser, er vi helt avhengige av et godt samarbeid med fagbevegelsen. Derfor er det veldig gledelig med initiativer som Broen til framtiden (en klimaallianse der blant andre Fagforbundet, NTL og LO i Oslo er med, red.anm.). Det tar jeg som et tegn på at det er endringer på gang i LO, sier Opoku.

Les også: Ber NTL og Fagforbundet gjøre opprør.

Kortere arbeidstid og omfordeling

Deler av fagbevegelsen ser også ut til å omfavne De Grønne. LO i Trondheim har plassert Miljøpartiet på listen over partier de vil anbefale velgerne å stemme på ved høstens kommunevalg. Og da forbundsleder i Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes, var invitert til å holde hilsningstale på partiets landsmøte i fjor, uttalte hun til Dagsavisen at «det er høyst interessant for oss å ha en tettere dialog med Miljøpartiet De Grønne». Sundnes viste blant annet til partiets mål om å redusere normalarbeidstiden.

Les også: Håp om et grønnere LO?

— Vi styrer i dag etter en perspektivmelding som sier at vi skal tredoble det private forbruket. Det er helt hinsides naturens bæreevne, sier Opoku.

Derfor må forbruket ned. Kortere arbeidstid betyr lavere lønnsvekst, som igjen betyr redusert forbruk og mindre press på jordas ressurser, er resonnementet.

— Men mens SV lover redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon, vil dere ikke kompensere for lønnstapet. Hvordan skal dere få fagbevegelsen med på dette?

— Det er en misforståelse at vi ønsker lønnsreduksjon. Vi vil fryse forbruksveksten og ta produtivitetsøkningen ut i mer fritid framfor mer lønn. Her har fagbevegelsen gått foran tidligere. Vi legger sosial utjamning til grunn for vår politikk. Lønnskompensasjon for lavlønnsyrker er en mulighet. I vårt alternative statsbudsjett foreslår vi omfordeling over skatteseddelen. Her er vi ennå ikke ferdigtenkt, sier Opoku.

Gift, men på hvert sitt kontinent

Selv prøver hun å leve som hun lærer. De Grønnes nasjonale talskvinne tar trikk eller buss dit hun skal. Hun spiser sjelden rødt kjøtt, og garasjen utenfor huset på Ugla i Trondheim har hun revet. I stedet har Opoku anlagt grønnsakshage der bilen skulle stått. Helt i tråd med partiets program som vektlegger lokal matproduksjon i byer og tettsteder.

Men på ett punkt er miljøsamvittigheten oljesvart. Én til tre ganger i året setter hun seg på flyet til Ghana. For mens Hilde driver valgkamp i Trondheim, bor og jobber ektemannen Paul Opoku i Accra. Slik har de levd i fem år.

De møttes på Dragvoll mens Hilde studerte statsvitenskap. Paul var utvekslingsstudent på samme fakultet. De to fant hverandre, giftet seg og fikk barn. Men til tross for en doktorgrad fra universitetet var det vanskelig for Paul å finne arbeid i Trondheim. Han valgte å reise hjem til Ghana, hvor han ifølge kona er «en viktig samfunnsdebattant».

— Det er bedre med en glad mann i Ghana enn en frustrert mann i Trondheim, sier Opoku nøkternt.

Inn i bystyret med et nødskrik

Det politiske engasjementet har på sett og vis alltid vært der, sier 47-åringen. Moren arbeidet i butikk, og faren var forskalingssnekker og aktiv i fagforeningen. Det ble snakket mye politikk hjemme.

Men det er kanskje særlig bestefaren som har formet Hilde Opokus syn på samfunnet. Under krigen var han en av de første som ble rapportert til tyskerne av Henry Rinnan, og han satt som fange nummer to på Falstad. Hans internasjonale engasjement preget oppveksten til Hilde, som flere ganger var med ham rundt når han holdt foredrag.

Likevel var det først som voksen at Hilde Opoku trådte inn i politikken.

— Jeg fikk en datter som trengte at noen sto opp og snakket for henne, forteller hun.

Ved kommunevalget i 2003 sto hun på 15. plass på SVs partiliste i Trondheim. Det året kom SV inn med 15 plasser i bystyret. Hilde Opoku fikk plass i oppvekstkomiteen og bestemte seg for å satse på politikken.

Farvel med SV

Men det ble ikke SV, men Miljøpartiet De Grønne, som for alvor skulle bringe trondhjemmeren inn i rikspolitikken. På landsmøtet i fjor ble listetoppen i Trondheim valgt til partiets nasjonale talskvinne.

«Jeg kunne ikke forsvare SVs miljøsyn og oppvekstpolitikk lenger», har hun siden forklart om bruddet med SV for fem år siden. Miljøtoppen mener SV aldri har tatt et grunnleggende oppgjør med årsaken til miljøproblemene: den evige forbruksveksten. Hos Miljøpartiet fant hun sitt grønne kompass.

Dessuten er Hilde Opoku skeptisk til det hun kaller «institusjonaliseringen av barndommen». Derfor er Miljøpartiet De Grønne mot heldagsskolen — og for det hun omtaler som mer fleksible omsorgsløsninger.

— Vi mener heldagsskolen er symptombehandling, ikke en løsning på tidsklemma. Når vi jobber for kortere arbeidstid og mer fritid, ville det være feil å gi ungene lenger arbeidsdag. Jeg tror barn har nytte av ikke å ha en altfor organisert hverdag. Fri lek er en viktig del av læringa, sier Opoku.

Etterspør investeringsprosjekter

Mer fritid til både voksne og barn, med andre ord. «Et menneskevennlig samfunn i økologisk balanse», heter det hos De Grønne. Annerledes er det med den fritiden som ikke er selvvalgt. 122 000 er nå abeidsledige i Norge, ifølge Ssb, og ledighetstallene stiger i takt med at etterspørsel fra petroleumsnæringen faller.

— Det er selvsagt trist for dem det gjelder. Men her synes jeg både denne og den forrige regjeringen må ta et ansvar for det som nå skjer. Det har vært forutsett lenge at dette ville komme, sier Opoku.

Hun er oppriktig overrasket over at norske kommuner kan etterspørre større investeringer i oljenæringen. Det er som å pisse i buksa, mener talskvinnen for De Grønne.

— Vi er i en fase nå hvor staten må ta styringen og sette i gang større investeringsprosjekter som kan engasjere den kompetansen som nå går ut av petroleumsrelaterte næringer, sier Opoku og nevner vindmøller til havs som eksempel.

Grønne arbeidsplasser i fornybar energi, i matproduksjon, i bionæringen. Det er her Norges framtid ligger, mener Opoku. Og med kortere arbeidstid og lavere lønnskostnader vil norsk industri bli mer konkurransedyktig, mener De Grønnes talskvinne. Spørsmålet er om fagbevegelsen er med på det resonnementet.

— Vi er veldig utålmodige på neste LO-kongress, sier Opoku.

Les også: Klimaduell mellom Eggum og Hansson.