TONE AGUILAR

red.loaktuelt@lomedia.no

1. juli gikk meksikanere til urnene for å velge ny president. Andrés Manuel López Obrador, kandidaten for koalisjonen mellom de to partiene på venstresiden, Morena og Partido del Trabajo, fikk hele 53 prosent av stemmene.

– Vi er svært fornøyde med valgresultatet, sier Francisco Hernández Juárez til LO-Aktuelt.

Som leder for Union Nacional de Trabajadores (UNT) en paraplyorganisasjon for flere av Mexicos fagforeninger, er han en av landets mest innflytelsesrike fagforeningsledere.

• Mexicanske postbud får lønn per brev de leverer

– Dette var det viktigste presidentvalget vi har hatt de siste femti årene. Det var et klart uttrykk for at meksikanerne har fått nok av den neoliberale politikken som har styrt oss siden 1980-årene, og at det er nødvendig med en politisk forandring. At López Obrador vant med så stor margin, gjør mulighetene for forandring enda større.

– Men vi fagbevegelsen kan ikke lene oss tilbake og tro at den nyvalgte presidenten og regjeringen hans skal gi oss alt på et fat. Vi må være aktive og sørge for å bli hørt med hensyn til hva vi mener er det beste for landet og for dets arbeidere, understreker Francisco Hernández Juárez .

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LO-LEDER: En av de mest profilerte fagforeningslederne i Mexico er Francisco Hernández Juárez. Han er er meget godt fornøyd med resultatet av årets presidentvalg.

STRM

Måteholden optimisme

Leonardo González er også glad over valgresultatet som også sikrer at López Obrador vil ha absolutt flertall i nasjonalforsamlingen bak seg .

Vi treffer han i lokalene til Seksjon 22 i det nasjonale lærersyndikatet, SNTE, hvor han arbeider i presseavdelingen. SNTE er Latin-Amerikas største fagforening med mer enn 1,6 millioner medlemmer.

– Jeg er måteholden optimist, sier han og forklarer: López Obrador er en folkets mann som kjenner godt til behovene i Mexicos arbeiderklasse, og han støttet under valgkampen sakene vi kjemper for.

Lærernes fagforening har spesielt vært i mot utdanningsreformen i 2013 som de mener er et forsøk på å privatisere utdanningen i landet.

– Selv om jeg har tro på vår nyvalgte president, så er han utsatt for et enormt press fra mange hold, og det kommer derfor til å bli vanskelig for han å få gjennomført mange av ideene han har, mener González.

Grupper innen lærernes fagforening, blant dem seksjon 22 som González tilhører, har vært utsatt for forfølgelse fra myndighetenes side.

– Flere medlemmer i fagforeningen vår har blitt drept, forteller han.

Dette er imidlertid noe han tror vil bli bedre når den nyvalgte presidenten begynner i embetet sitt 1. desember og de seks årene frem til neste valg.

– Jeg tror vi som er er faglig aktive nå vil få et pusterom, sier han.

• Dette er verdens 10 verste land for arbeidstakere

Ny arbeidslov

Hernández Juárez i UNT legger også vekt på at hva López Obrador har uttalt og lovet under valgkampen, er veldig i tråd med hva landets fagforeninger ønsker og kjemper for.

– Men problemet er å realisere alle løftene og forventningene som er skapt, poengterer fagforeningslederen.

Han trekker frem spesielt tre ting.

– Mexico trenger en ny økonomisk modell, retten til å danne fagforeninger må bli friere og de meksikanske lønningene på bli betraktelig høyere, understreker Juárez.

Grunnlaget for disse forandringene mener han allerede er lagt i form av arbeidslovsreformen som ble vedtatt i fjor. En reform fagforeningene bidro sterkt til.

– Reformen ble til fordi regjeringen hadde stor interesse av å bli med i frihandelsavtaler som TTP, Trans Pacific Partnership, og å forlenge NAFTA-avtalen, sier han.

– Og i den forbindelse ble det satt krav om at Mexico måtte få en lov som støttet arbeideres rettigheter, fagforeningsfrihet, fagforeningsdemokrati og høyere lønninger.

Mexico er blant landene i verden med lavest lønn. I følge Coneval tjener 42 prosent av meksikanerne mindre enn 1500 pesos i måneden, hvilket tilsvarer rundt 700 norske kroner.

– Mexico kan ikke fortsette å konkurrere på billig arbeidskraft, understreker han og lover at de skal jobbe hardt for at den nye loven blir gjennomført.

OFFENSIVEN: I paraplyorganisasjonen, Union Nacional de Trabajadores (UNT) samles en rekke meksikanske fagforbund. Her er organisasjonens ledere med Francisco Hernández Juárez som andre fra høyre.

STRM

Behov for flere fagforeninger

– I dag er det slik at regjering må godkjenne alle fagforeninger, hvilket er svært uheldig, presiserer Hernández Juárez.

Den nye loven derimot tillater at enhver arbeidergruppe kan danne sin egen fagforening så sant de er flere enn 20 personer.

– Når denne loven trer i kraft, vil antallet fagforeninger og andelen fagorganiserte øke betydelig, håper han.

I dag er bare rundt 12 prosent av dagens meksikanske arbeidere fagorganiserte. Hernández Juárez advarer riktignok mot at mange meksikanere nå ønsker rask forandring.

– Mange har fått nok av korrupsjon, vold, fattigdom, økende sosiale forskjeller og institusjoner som ikke har autoritet eller handlekraft. De har nå håp om at López Obrador kan forandre dette så fort, men dette er problemer som sitter dypt og som ikke løses over natten.

Fagforeningslederen presiserer at forventingene meksikanerne har til den nyvalgte presidenten, gjør at fallet er høyt og skuffelsen stor hvis han ikke innfrir.

– Den nye regjeringen har følgelig et stort ansvar med å gjøre det klart for det meksikanske folket hvordan de vil løse problemene og deretter å bevise at de har kapasitet til å realisere forandringene. Prosesser må derimot modnes slik at forandringene skjer på en måte som ikke setter landets stabilitet og styringsevne i fare.

– Og vi trenger fagforeninger som kan stå opp mot bedriftseiere som overkjører arbeidernes rettigheter, de betaler dem hva de vil, de sier dem opp når de vil og de tilater dem ikke å organisere seg i fagforeninger, forteller Hernández Juárez som tror at maktforholdene kan endres i Mexico etter valgseieren.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside