tekst og foto: JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Ole Olsen Lian, LOs femte leder — fra 1906 til 1925 — og den lengst sittende, nest etter Konrad Nordahl, er kanskje en av de mest underkjente samfunnsbyggerne i landet. Ikke bare blant folk flest, men antagelig også blant LOs egne medlemmer. Hvem av de langt over nihundretusen medlemmene veit hvem han var og hva han fikk til?

Derfor er det mer enn logisk at Nils Henning Hontvedt — historiker, tidligere redaksjonssekretær i Skolenes Landsforbunds medlemsblad I Skolen, politisk rådgiver for Gerd-Liv Valla da hun var justisminister og ordfører i Horten (1999-2011) har skrevet en politisk biografi om ham.

• Arbeidsdagen utvides med to timer fra 1. juli

Fra byste til bok

Vi må tilbake til trappa i Samfunnshuset i Tønsberg hvor det sto en byste av Lian. I en periode av livet passerte Hontvedt denne bysten nesten hver dag. Som over gjennomsnittlig interessert i arbeiderbevegelsens historie siden studiedagene, slo det ham hvor lite han egentlig visste om den tidligere LO-lederen.

— Når jeg er ferdig som ordfører, vil jeg tilbake til historiefaget — hvorfor ikke finne ut litt mer om hvem Ole Lian var, tenkte jeg, forteller Hontvedt.

Det som først var tenkt som et privat anliggende, ble – etter samtaler med så vel hans tidligere historiesensor Jorunn Bjørgum som den aldri hvilende fagforenings- og arbeiderpartimannen Ståle Dokken — til boka «Landshøvding og samlingsmann», nylig utgitt på forlaget Res Publica.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ARBEIDERSTRØKET: Ole O. Lian ble født og vokste opp i disse boligene i Tønsberg. Nils Henning Hontvedt er guide for anledningen.

Jan-Erik Østlie

Evig eies kun de glemte?

Vi møtes i Tønsberg, byen hvor Lian ble født i 1868. Her fins det ikke ei eneste gate oppkalt etter ham. Og den nevnte bysten står ikke lenger på trappa til Samfunnshuset fordi huset er revet — nei, den befinner seg innelåst på LO-Senteret i Tønsberg. Hva i all verden har Lian gjort Tønsberg by? Hontvedt ønsker ikke å henge ut Tønsberg unødig, og svarer diplomatisk:

— Kanskje er ikke Tønsberg verre enn andre — Lian er jo lite synliggjort også i arbeiderbevegelsens egen fortelling. Skjønt, Lians fødeby har så langt misbrukt en god anledning til å bygge merkevaren Tønsberg. For Lian er jo en nasjonal størrelse.

— Hva er årsaken til denne likegyldigheten?

— Tror kanskje det mer er et uttrykk for kunnskapsløshet. Men det skal sies til byens forsvar at huset hvor Lian bodde i og vokste opp — Sven Foyns arbeiderboliger — har de vært flinke til å ivareta. En annen formildende omstendighet er at han dro jo fra byen og til Oslo som 20-åring, så han rakk ikke å sette så veldig dype spor i fødebyen. Oslo har vel heller ikke gjort all verden for å reise minnesmerker over ham.

• Vil skrote AFP-ordningen

Alt for LO

Du skal ikke ha lest mange sider i Hontvedts bok om Ole O. Lian før du skjønner at du har med en politisk nerd å gjøre. Men også en mann som så ut til å sette LO og fagbevegelsen høyere enn seg sjøl.

— Ja, det er riktig. For Lian må det ha vært fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen mer eller mindre hele døgnet. Han reiste mye, hadde en enorm arbeidskapasitet, var visjonær – han gjorde fagbevegelsen til livet sitt. Det var absolutt en hengivenhet til en oppgave som var større enn han sjøl. Han var nærmest sjølutslettende. Og aldri større i sine egne øyne enn at han fant kompromisser der dette var nødvendig, forteller den engasjerte historikeren.

Konkurrerte med Tranmæl

Første fjerdedel av 1900-tallet er en viktig og hendelsesrik periode i arbeiderbevegelsens historie. Mesteparten av denne perioden var Lian leder av LO, men i deler av perioden også nestleder i Det Norske Arbeiderparti (DNA) — og kommunestyrepolitiker i Kristiania og stortingsrepresentant for samme parti. Det er nesten ikke til å tro. Hontvedt forundres derfor over at det er så lite av det han kaller lianfokus i for eksempel LOs egen historie. Kanskje skyldes det at denne perioden også er sterkt preget av en annen bauta i arbeiderbevegelsens historie – Martin Tranmæl. Opposisjonslederen, radikaleren som ofte var Lians meningsmotstander, men som han mot slutten av livet ble mer og mer politisk enig med. Kanskje var det ikke plass til dem begge i historiebøkene eller kanskje er det vi som i dag overser Lian? Tranmæl var i opposisjon – kanskje har vi en sterkere tendens til å hylle rebellene? Hontvedt stiller spørsmålene uten å gi svarene. Han er riktig nok kjent med at det står en byste av Lian i Folkets Hus i Oslo, men han frikjenner ikke LO av den grunn.

— Når har LO i moderne tid egentlig hedret Lian? Så vidt jeg veit aldri! I 1968 var det 100 år siden han ble født — ble dette nevnt den gangen? Spør forfatteren.

• Burde det finnes en sykmelding for sorg?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MINNESMERKE: Tønsberg har ikke noe offentlig minnesmerke etter Ole Olsen Lian, men Nils Henning Hontvedt viser oss minneplaketten som er satt opp på stdet der han er født og vokste opp.

Jan-Erik Østlie

Ole Lian hattemaker

I nyere tid, i hvert fall i perioden Yngve Hågensen, Gerd-Liv Valla og Gerd Kristiansen har vært LO-ledere, har det til tider vært heftige diskusjoner om LO-lederen skal sitte i Arbeiderpartiets sentralstyre eller ha andre politiske verv som kan rokke ved habilitet og troverdighet. Sånn var det ikke på Lians tid. Han hadde omtrent på seg alle de hattene det var mulig å få i arbeiderbevegelsen på begynnelsen av forrige århundre. Uten at noen så ut til å lee på øyelokket av den grunn. Hontvedt syns dette i seg sjøl er en interessant fortelling.

— Ingen stilte spørsmål ved alle Lians hatter. Isteden ser det ut til at det heller ble tatt til inntekt for hans sterke engasjement for bevegelsen og hans enorme arbeidskraft.

Historikeren er også tydelig på at Lian mente fagbevegelsen skulle jobbe med langt flere spørsmål enn de rent tariffpolitiske — om kroner og øre. Også her var han en pioner. Dessuten ville han ikke at partiet – altså DNA — skulle overstyre fagbevegelsen.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Ubestridt som leder

Lian måtte som nestleder ta over ledervervet i LO (eller Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, AFL, som det het den gangen) i 1906, da Adolf Pedersen gikk av grunnet interessekonflikter. Først på kongressen året etter ble Lian valgt. Siden ble han gjenvalgt med stort flertall på hver eneste kongress, så vel ordinære som ekstraordinære, til hans uventede død 21. februar 1925. Han var altså populær og ubestridt som leder. Tranmæl stilte en gang som motkandidat, men tapte med klar margin. I 1921 kunne Lian ha fortsatt som stortingsrepresentant, men LO-medlemmene ville ha ham som leder. Ifølge Hontvedt er det all grunn til å tro at hans sterke posisjon innad i LO skyldtes hans evner som brobygger og balansekunstner. Det var ingen personkamper om lederen i LO i denne perioden — kampen sto mer om retning, linjer og standpunkter. Her var Lian en kompromissenes mester.

— Var han en utpreget pragmatiker?

— Jeg har helt bevisst ikke brukt dette ordet om ham i boka. Pragmatisme står ofte som en motsetning til det visjonære — og visjonær var Lian i fullt monn. Av yrke var han boktrykker, så jeg tror nok han var ganske belest uten å være noen bokorm. I mine øyne framstår han som overraskende reflektert. Om han hadde lest de sosialistiske klassikerne, vet jeg ikke – men mye tyder på at han hadde gjort mer enn bare å lese om Karl Marx.

• Han er en av opphavsmennene bak «den norske modellen». Men du har neppe hørt om ham

• LO-ledere gjennom tidene

(Artikkelen fortsetter under bildet)

OLE LIANS VEI: Veien fins på Lørenskog. På Gjøvik ligger Ole O. Lians veg.?

Jan-Erik Østlie

Den norske modellens far

Høsten 1923 henvendter Lian seg på vegne av LO til statsministeren og ber om at myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne holder en felles konferanse. Arbeidsløsheten var stor, det var tøffe tider så vel i arbeidslivet som i samfunnet for øvrig. I første omgang fikk ikke Lian svar. Men i januar 1925, bare en måned før Lian døde av hjerneslag, fikk de til en sånn konferanse — en konferanse som munnet ut i et tipunkts program alle de tre partene er enige om. Dette mener Hontvedt er kimen til dagens trepartssamarbeid — til det som gjerne betegnes som Den norske modellen. Lian er altså modellens far.

— Hva tror du Lian ville ha ment om dagens LO og dens ledelse?

— Historien har vist at Lian hadde rett. LO har blitt den maktfaktoren i samfunnet som Lian ønsket seg – han ville blitt henrykt om han hadde fått oppleve det. Og LOs arbeidsform i dag som er å bry seg om langt mer enn bare hva arbeidstakerne får i kroner og øre, er helt etter Ole Olsen Lians smak.

• Følg oss på Facebook

Ole Olsen Lian (1868-1925)

LO-leder 1906-25

Bygde opp LO til en massebevegelse

LO vokste fra 25 288 medlemmer i 1906 til 142 642 i 1920

Medlem av Kristiania bystyre og formannskap 1908-1916

Nestleder i Det Norske Arbeiderparti 1912-1918

Medlem av sentralstyret i Det Norske Arbeiderparti 1906-1925

Stortingsrepresentant for Det Norske Arbeiderparti 1916-1921