JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Høyrepopulister kan gjøre brakvalg i EU-parlamentet i mai: – Det verst tenkelige for arbeidstakerne, sier LOs mann i Brussel

Høyrepopulistiske og EU-skeptiske partier ser ut til å gjøre et brakvalg når 360 millioner europeere skal velge nytt EU-parlament i mai. Det er ikke godt nytt for Europas arbeidstakere, mener LOs mann i Brussel.
FRYKTER DYSTER FRAMTID: Knut Arne Sanden har fulgt europeisk politikk i noen tiår. Han er bekymret foran valget i mai.

FRYKTER DYSTER FRAMTID: Knut Arne Sanden har fulgt europeisk politikk i noen tiår. Han er bekymret foran valget i mai.

Line Scheistrøen

line.scheistroen@lomedia.no

– Det kommer ikke noe godt fra Brussel i de kommende årene, advarer Knut Arne Sanden.

Sanden har ledet LOs kontor i Brussel i en årrekke, og varsler kaotiske tilstander i Europa etter det kommende valget.

– Valgresultatet ser ut til å bli det verst tenkelige for oss; det verste siden jeg kom hit til Brussel, sier han.

Guide: Dette er de åtte politiske gruppene i EU-parlamentet

I perioden 23.-26. mai skal alle medlemslandene i EU holde valg til nytt Europaparlament. Skal vi tro den siste tidens meningsmålinger, vil ytterliggående høyrepartier, populistiske partier og anti-EU-tilhengere komme til å få langt flere representanter enn tidligere i det nye parlamentet. Sosialistgruppen og de moderate konservative (EPP) derimot taper oppslutning og ligger an til å miste sitt flertall. Det bekymrer Sanden.

– De fornuftige politiske grupperingene, som sosialistgruppen og EPP, har med støtte fra liberale ALDE, oppnådd noe, også for arbeidstakere. Nå kan vi komme i en situasjon der de ikke har flertall, og det vil svekke arbeidstakernes rettigheter i den kommende femårsperioden, sier Sanden til LO-Aktuelt.

Måling: Dobbelt så mange seter til ytre høyrepartier i EU-parlamentet

Den populistiske høyrefløyen kan bli stor, kanskje opp mot 30 prosent, påpeker han.

– Det blir i så tilfelle en så stor gruppe at de kan legge hindringer for det vi mener er fornuftig politikk, sier Sanden.

Må snakke om Brexit

Sanden syns det er vanskelig å snakke om EU og Europa uten å komme inn på konsekvensene av Brexit. Etter at Brexit-fristen ble utsatt til oktober, blir Storbritannia likevel nødt til å delta i det kommende EU-valget.

Kaoset rundt Brexit har i land som Sverige og Danmark ført til økt oppslutning om EU. Forhåpentligvis får det også en positiv effekt på valgdeltakelsen, tror Sanden.

– For øvrig viser jo Brexit hvor vanskelig det er å lage en alternativ avtale mellom et land og EU. Det bør være noe å tenke på for dem i Norge som ønsker oss ut av EØS, sier han.

Regnskapets time

Vi lar EØS-debatten hvile og ber heller Sanden si noe om de trolige konsekvensene av det kommende valget.

Når regnskapets time er kommet for den sittende Kommisjonen, med Jean-Claude Juncker i førersetet, så mener Sanden at den tross alt leverer fra seg et regnskap med positivt fortegn. Han mener Juncker kan være stolt av hva han har fått til og nevner blant annet arbeidet med å få på plass EUs sosiale søyler som styrker arbeidstakeres rettigheter. Dette er en rekke tiltak som har som mål å styrke det sosiale Europa. Men slik det ligger an på meningsmålingene nå, vil det i den kommende perioden bli stopp i dette arbeidet, mener Sanden.

KrF avviser kravet fra de ansatte i jernbanen. Dermed blir EUs jernbanepakke snart norsk politikk

Sammen med konservative partigrupper, er de voksende ytterliggående politiske partiene på høyre- og venstresiden motstandere av mange av de sosiale tiltakene.

– Det vil antageligvis ikke bli foreslått nye forbedringer for arbeidstakere, og kommer det overhodet noen forslag, så vil det bli til det verre, sier Sanden.

Han tror EU kommer til å gå inn i en periode med direktiv-tørke.

– Hvis det kommer noe, så er faren stor for at det som kommer, er mer av det vi ikke liker, ala den omstridte mobilitetspakken og jernbanepakken.

Saken fortsetter under bildet.

ADVARER: Knut Arne Sanden mener det blir lite å hente i EU i den kommende femårs perioden.

ADVARER: Knut Arne Sanden mener det blir lite å hente i EU i den kommende femårs perioden.

Line Scheistrøen

– Bruk handlingsrommet!

Derfor, mener Sanden, blir det viktig at Norge tar i bruk det handlingsrommet vi faktisk har, de kommende årene. Dette handlingsrommet har vært lite brukt, men Sanden ser på det som et slags «nasjonalt forsvar». Høstens kommunevalg og stortingsvalget om to år må bli et forsvar for mer progressiv politikk, mener han.

– Vi må forsvare oss mot hva som måtte komme, eller som ikke kommer, fra EU.

Han bruker kommune-Norge som et eksempel. Selv om mye av det som skjer i kommunene er styrt av europeisk regelverk, så er det, ifølge Sanden, åpning for sterkere styring lokalt. Kommuner kan for eksempel stille krav i anbud om offentlige innkjøp, bruk av lærlinger, arbeidskontrakter og sosiale og grønne krav. Dette handlingsrommet må kommunene ta i bruk, mener Sanden.

Føler seg sviktet

Med slagordet «Et mer rettferdig Europa for arbeidstakere» mobiliserer europeisk fagbevegelse for å få flere til å bruke stemmeretten. Den europeiske faglige samorganisasjonen (ETUC) frykter en høyrepopulistisk bølge, og har kalt det det viktigste valget til Europaparlament på flere tiår.

Spørsmålet er om de klarer å mobilisere mange nok til å stoppe de ytterliggående kreftene i parlamentet.

– Mange EU-borgere føler seg forlatt. De opplever at ingen hører på dem og at politikerne svikter dem. De mister tillit til de tradisjonelt store politiske partiene og søker andre alternativer. Vi ser reaksjoner på mislykket høyrepolitikk og på at man i EU så langt ikke har lykkes i å få et mer rettferdig Europa. Det er mye sinne, selv i velfødde Norge, sier Sanden.

– I mange europeiske land har heller ikke fagbevegelsen tillit. Husk at i enkelte EU-land er det under ti prosent av arbeidstakerne som er organisert. Fagbevegelsen er ikke representativ for de store gruppene og oppleves heller ikke som talerør for dem.

EU-valget 2019

• Hvert femte år går EU-borgerne til valg for å velge nytt Europaparlament.

• Valget i 2019 er det niende i rekken.

• Holdes fra 23. til 26. mai 2019 i alle medlemslandene i EU.

• Det skal velges 751 representanter.

• De europeiske partiene skal ved valget ha toppkandidater, slik som ved valget i 2014. Toppkandidaten til det største partiet etter valget, vil ligge an til å bli president for Europakommisjonen.

• Manfred Weber er det kristeligdemokratiske EPPs toppkandidat foran valget i 2019, mens Frans Timmermans har den samme posisjon for den sosialdemokratiske gruppen S&D.

EUs sosiale søyle

Den europeiske pilaren for sosiale rettigheter fastsetter flere generelle rettigheter og plikter, men også en rekke konkrete tiltak til ny politikk. Blant de overordnede prinsippene er:

• Rett til utdanning og likelønn for kvinner og menn.

• Rett til utdanning og livslang læring.

• Rett til likestilling og likelønn for kvinner og menn.

• Rett til rettferdige lønninger.

• Rett til medbestemmelse på arbeidsplassen.

• Rett til rimelig helsehjelp.

• Rett til inkludering for mennesker med utviklingshemminger.

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse

EU-valget 2019

• Hvert femte år går EU-borgerne til valg for å velge nytt Europaparlament.

• Valget i 2019 er det niende i rekken.

• Holdes fra 23. til 26. mai 2019 i alle medlemslandene i EU.

• Det skal velges 751 representanter.

• De europeiske partiene skal ved valget ha toppkandidater, slik som ved valget i 2014. Toppkandidaten til det største partiet etter valget, vil ligge an til å bli president for Europakommisjonen.

• Manfred Weber er det kristeligdemokratiske EPPs toppkandidat foran valget i 2019, mens Frans Timmermans har den samme posisjon for den sosialdemokratiske gruppen S&D.

EUs sosiale søyle

Den europeiske pilaren for sosiale rettigheter fastsetter flere generelle rettigheter og plikter, men også en rekke konkrete tiltak til ny politikk. Blant de overordnede prinsippene er:

• Rett til utdanning og likelønn for kvinner og menn.

• Rett til utdanning og livslang læring.

• Rett til likestilling og likelønn for kvinner og menn.

• Rett til rettferdige lønninger.

• Rett til medbestemmelse på arbeidsplassen.

• Rett til rimelig helsehjelp.

• Rett til inkludering for mennesker med utviklingshemminger.