JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Har AFP: Siri Møllendal kan gå av med pensjon når hun fyller 62 år. Ståle Nerland i Sparebank 1 kunne fortelle at uten AFP måtte hun ha ventet til fylte 64 år med å kunne gå av. En av to kvinner har ikke nok opptjening til å gå av ved 62 .

Har AFP: Siri Møllendal kan gå av med pensjon når hun fyller 62 år. Ståle Nerland i Sparebank 1 kunne fortelle at uten AFP måtte hun ha ventet til fylte 64 år med å kunne gå av. En av to kvinner har ikke nok opptjening til å gå av ved 62 .

Tri N. Dinh

Hva vil Siri få i pensjon?

TEMA: Siri Møllendal er 41 år, tjener rundt 360 000 kroner i året og kan gå av med pensjon når hun er 62 år. Går hun av da, får hun 200 000. Venter hun fem år, får hun 260 000.



03.12.2013
12:00
05.12.2013 13:52

stig@lomedia.no

tri@lomedia.no

Her må det føyes til at tallene er omtrentlige og det foreligger en rekke forutsetninger for en slik beregning. NAV tar også forbehold i sin pensjonskalkulator. Helt avgjørende for Siri er at hun har tariffavtale med Avtalefestet pensjon (AFP). Ikke alle har det, og i så fall ville bildet sette verre ut. 41-åringen ville rett og slett ikke ha kunnet gå av med pensjon ved 62 års alder uten AFP. Da ville hun ha tjent for lite, og hun måtte ha ventet minst to år.

— Ordningen skulle jo hjelpe sliterne, men den rammer ofte kvinner. Veldig urettferdig, mener Siri Møllendal, som understreker viktigheten av å ha tariffavtale med påfølgende AFP.

Tjenestepensjonsordningen har minimumsinnbetalinger på 2 prosent i året, som ikke gir veldig mye. Ved 67 års avgang gir den 24 000 i året i Møllendals tilfelle, ved avgang 62 år omtrent halvparten.

Den 41 år gamle kvinnen jobber som butikkmedarbeider hos Norli i Oslo og selger bøker. Hun har studert i ulike perioder, blant annet ett år litteratur i utlandet. Sin første pensjonsgivende inntekt hadde hun som 17-åring med 4 000 kroner i 1989. Senere har inntektene økt, selv om hun ikke har arbeidet fulltid hele veien. I fjor var inntekten rundt 360 000 kroner og pensjonsbeholdningen hennes i NAV er nå rundt 1 million. Den blir trolig rundt 3 millioner kroner når hun er 62 år. Pensjonsbeholdningen skal fordeles på antall gjenværende leveår fra hun går av med pensjon, et tall som på forhånd blir beregnet for hele årskullet.

I endring

Tjenestepensjonene i privat sektor har nærmest vært i kontinuerlig endring i løpet av de siste årene, men Ståle Nerland, som jobber med pensjon i Sparebank 1, regner ikke med at dette vil gi store utslag for Møllendal, som har innskuddspensjon. Så lenge arbeidsgiver har styringsretten på sin side, er det neppe mange arbeidsgivere som vil velge mulighetene i de nye tjenestepensjonsordningene for å høyne innbetalingen.

— Den nye tjenestepensjonsordningen som blir gjeldende fra 2014 bygger på samme prinsipper som innskuddspensjonen. Det vil fortsatt være arbeidstaker som bærer risikoen, sier Nerland. Også i dag foreligger det et investeringsvalg ved innskuddspensjon, med muligheter for aksjer og rentefond. Spørsmålet er hvor stor risiko man ønsker å ta. Ved innføring av ordningen i Norli fikk Møllendal tre valg: stor, middels og liten risiko. Hun valgte lav risiko, og er en smule bekymret for livselskapenes soliditet i fortsettelsen. Kan de gå konkurs? Nerland beroliger henne med at norske livselskaper er solide og strengt regulert for å sikre kundenes penger. Han viser til Storebrands og bankenes krise på 90-tallet og at staten gikk inn.

— Myndighetene kan ikke sitte stille og se på at slikt skjer, sier han.

Kan kombinere

Siri Møllendal har i dag en krevende jobb som butikkmedarbeider, men ønsker å jobbe lenge, hvis helsa holder. Det hele avhenger av type jobb, hvor sliten hun vil være. Ståle Nerland sier til LO-Aktuelt at det fins to seriøse kalkulatorer for pensjonsberegning hvor man enkelt kan simulere effekten av å ta ut pensjon ved forskjellig alder og i ulik grad, NAV sin og Norsk Pensjon. Møllendal logger seg på med bank-ID brikke, og hun er fornøyd med hva slags opplysninger hun kan få. Vi prøver også ut et alternativ med 60 prosent jobb og 40 prosent pensjon fra fylte 62 år, deretter full pensjon fra 67. Alt forutsetter jevn jobbing hele veien med normal lønnsutvikling. Ut fra dagens situasjon vil hun i et slikt tilfelle sitte igjen med 344 000 kroner, nesten like mye som i dag. Haken er at hun begynner å bruke av pensjonskapitalen, samtidig som hun går glipp av opptjening i fem år, sammenliknet med avgang 67 år. Det normale er at innskuddspensjonen utbetales i ti år, men hvis man starter uttak allerede ved 62 år, skal den utbetales over minst 15 år. Ved full pensjonering ved 67 år vil hun i dette tilfellet få 228 000 kroner.

Ytelsespensjonen basert på 30 års opptjening og med en utbetaling på rundt 66 prosent av sluttlønn, gjelder for stadig færre og er på vei ut. Innføring av obligatorisk tjenestepensjon (OTP) kom i 2006. Innskuddsordninger dominerer, og andelen ansatte som er dekket av laveste sats på 2 prosent er svært høy.

Offentlig sektor

For offentlig ansatte har endringene vært mindre, men for alle født etter 1958 gjelder levealdersjustering ved utbetaling av pensjon. Det innebærer lavere ytelser når levealderen stiger. Flere forskere og aktører på området har vært ute og spådd at presset mot offentlig sektor for å få systemet mer likt privat, vil øke. Nettopp levealdersjusteringen tror forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning vil kunne føre til at fagorganisasjonene i offentlig sektor på sikt kanskje vil gå med på nye forhandlinger om pensjon, da de ikke tjener særlig på å jobbe etter 67 år. Stoltenberg-regjeringen ønsket å få offentlig sektor med på et system mer likt det private, men fagorganisasjonene strittet imot. Solberg-regjeringen har varslet at de ønsker en forandring, men West Pedersen er usikker på hvor hardt de vil presse på for å få det til. Pensjonsekspert Birger Myhr skiller klart mellom AFP og tjenestepensjon her. Han mener den offentlige tjenestepensjonen er moden for reform, og at den private kan gjøres gjeldende. Myhr mener standardmodellen fra banklovkommisjonen kunne gitt mye av den samme sikkerhet som man har i offentlig sektor i dag.

Tror du Solberg-regjeringen vil trykke hardere på for å oppnå dette?

— Jeg tror endringen presser seg fram uansett, sier Birger Myhr til LO-aktuelt. Han mener levealdersjusteringen har større effekt på pensjonen enn det mange innser.

Ny privat tjenestepensjon

Den nye regjeringen fremmer forslag til ny tjenestepensjon. Knekkpunktet for innskudd skal følge folketrygdens brudd på 7,1 G og pensjonsinnskuddet kan opptjenes fra første krone. Maksimalsatsene bedriftene kan betale inn vil øke fra 5 til 7 prosent. I praksis vil disse satsene gjelde for et lite mindretall.

Den nye tjenestepensjonen skal være forsikringsbasert. Dette innebærer et prinsipp om at de som overlever får tilført kapitalen fra de som dør. Av denne grunn er det også foreslått at kvinner skal ha et høyere innskudd enn menn, siden de i utgangspunktet lever lengre og skal ha pensjon over et lengre tidsrom.

I sitt samfunnsnotat 12/2013 presenterer LO et eksempel der en arbeider går av ved 67 års alder, har full opptjening på 40 år og en årslønn ved pensjonsalder på rundt 400 000 kroner. Det heter at alderspensjonen fra folketrygden med disse forutsetningene gir rundt 50 prosent av tidligere lønn, tjenestepensjon i en god ordning og AFP ca 15 prosent hver, til sammen 80 prosent av tidligere lønn.

Ved innskuddsbasert tjenestepensjon er det avgjørende hvor mye arbeidsgiver betaler inn til ordningen. Med minstesatsen på 2 prosent og kun for lønn som overstiger 1 G (85.000 kroner) kan tjenestepensjonen komme helt ned i noen få prosent av samlet pensjon. Pensjonen vil avhenge av kapitalplassering og avkastning på pengene. Her tar arbeidstakeren all risiko. Ved ytelsespensjon vet man på forhånd hvor mye som skal utbetales, ved at denne pensjonen gjerne sikrer en totalutbetaling på 66 prosent av sluttlønn. Men denne er altså på vei ut.

Det som nå kommer er en tredje variant, en hybrid, som har elementer fra både innskudds- og ytelsesordninger. Særlig for de som har hatt ytelsesordninger tidligere kan en god hybrid være et alternativ, slik at ikke forskjellen fra tidligere skal bli for stor.

Opptjening

I ny ordning skal arbeidsgiver, som i innskuddsordningene, betale inn et beløp fastsatt i prosent av lønn. Alle år fra man fyller 20 til 75 år teller med, og det er dødelighetsarv i ordningen. Hvis man dør tidlig, vil derfor resterende midler tilfalle ordningen og ikke den enkeltes arvinger. Det skal betales inn mer for kvinner enn for menn, for å kompensere for lengre levealder.

Ny folketrygd gir full opptjening fram til 7,1 G (kr 605.000). Regelverket åpner for et ekstra tilskudd for lønn mellom 7,1 G og 12 G. Det maksimale innskuddet opp til 12 G er på 7 prosent av lønn, det ekstra innskuddet er på 18,1 prosent av inntekten mellom 7,1 G og 12 G, fordi det her ikke er noen dekning i folketrygden. LO-notatet kommenterer dette slik: «Dette er en vesentlig innstramming i forhold til ytelsesordninger som innen gjeldende rammer tillater opptjening med sikte på å nå 70 prosent av lønn med alderspensjon fra folketrygden og opptjening over 30 år».

Det vil være store forskjell på pensjonen for de ansatte der arbeidsgiver legger seg opp mot maksimalgrensen i forhold til de bedrifter som ligger på minstesatsene på 2 prosent. For å jevne ut dette, er det lagt opp til at arbeidstakerne selv kan være med på å betale inn innskudd til ordningen. Nestleder Tor Arne Solbakken i LO har tidligere åpnet for at de ansatte kan bidra, slik tilfellet er i offentlig sektor, der ansatte trekkes 2 prosent av lønna til pensjon.

Regulering under opptjening

Arbeidsgiver kan velge om de vil garantere for at midlene i pensjonsbeholdningen skal reguleres med lønnsvekst, for eksempel gjennom et fond. Det er all grunn til å tro at de aller fleste arbeidsgivere ikke vil gi en slik garanti, og at det kun er avkastningen på midlene som blir tilført pensjonsbeholdningen. I så fall bærer arbeidstakeren all risiko for at pensjonsbeholdningen vokser over tid, utover tilførsel av innskudd og dødelighetsarv. Hovedregelen er at livselskapet som forvalter pensjonsbeholdningen skal garantere for at midlene ikke reduseres i verdi i år der avkastningen er negativ (nullgaranti), men det fins unntak.

Hva pensjonsordningene koster i drift har mye å si for hvor mye pensjon man får ut av pensjonskapitalen. Forvaltningshonorarene ligger i dag på 0,8 til 2 prosent av kapitalen. Dersom et gebyr går ned med ett prosentpoeng av kapitalbeholdningen, kan det bety 20 prosent mer utbetalt for den enkelte. LO har vært svært kritisk til de høye forvaltningshonorarene og peker på at brede kollektive ordninger vil gi lavere kostnader og mer til pensjon.

Det er i utgangspunktet lagt opp til livsvarige ytelser, men man kan avtale at de opphører ved 80 år.

— Jeg antar at det ikke er veldig store forskjeller på den gamle og den nye regjeringen i denne saken, da vår regjeringen ikke har trukket saken, sier Erlend Wiborg (FrP), nestleder i Sosialkomiteen på Stortinget til LO-Aktuelt

Hva betyr begrepene:

Knekkpunkt: Inntektsgrense hvor reglene for beregning/opptjening av en ytelse endres.

Maksimalsatser: Det vil bli høyere maksimalsatser for innskudd i tjenestepensjonsordningen.

Dødelighetsarv: Midler overføres fra dem som dør tidlig til dem som dør senere. Ordninger med dødelighetsarv kan kun leveres av forsikringsselskaper og pensjonskasser.

Ordningen skulle jo hjelpe sliterne, men den rammer ofte kvinner.

Siri Møllendal

Avhengig av økonomien

– Svenske pensjoner har utviklet seg til det verre de siste årene, helt i samsvar med den økonomiske utviklingen. Det sier pensjonsekspert Renée Andersson i svensk LO til LO-Aktuelt.

Sverige har høy arbeidsledighet. Dermed svekkes inntektene for den svenske staten, noe som slår direkte inn på pensjonene. Dette gjelder den statlige delen av pensjonen, tilsvarende norsk folketrygd. Man blir trukket 18,5 prosent av lønna til denne ordningen, av dette går 2,5 prosentpoeng til en såkalt premiepensjon. Denne er individuell og pengeplasseringen avgjør. Dermed har den utviklet seg ulikt avhengig av avkastning.

Andersson sier at premiepensjonsdelen ikke er så stor nå, men at politikerne planlegger å gjøre den større.

— Da øker risikoen for våre medlemmer, og vi frykter større forskjeller i fremtiden, sier Renée Anderson.

— For mange har premiepensjonsdelen gått dårlig på grunn av et par betydelige børsnedganger, sier journalist Mårten Martos Nilsson i LOs Arbetet til LO-Aktuelt.

I Sverige har fagbevegelsen og arbeidsgivermotparten forhandlet fram kollektive ordninger på tjenestepensjon, og disse har gått rimelig bra, også i de seneste årene. Partene har vært flinke til å få ned administrasjonskostnadene, noe som har gitt mer direkte til pensjon.

Fattige kvinner

Hver annen kvinne som går av med pensjon i dag får garantipensjon (garanterer et minstenivå), og nesten halvparten av alle kvinnelige pensjonister er fattige. Det vil si at de ligger under 60 prosent av medianinntekten.

— Det er opprørende at det ikke diskuteres mer. Det burde være en politisk bombe, sier Maria Hemstrøm Hemmingsson til LO-tidsskriftet Arbetet. Hun utreder likestilling i arbeidslivet i Sverige.

I Sverige får kvinnene i snitt utbetalt halvparten så mye som menn i tjenestepensjon.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
03.12.2013
12:00
05.12.2013 13:52



Mest lest

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Ole Palmstrøm

Dette tenker sjefen når du jobber fra hjemmekontor

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

Morten Hansen

Dette ble partene i statsoppgjøret enige om

PASSE FORNØYD: Vigdis Rekdahl og Mats Jetlund var en del av forhandlingsdelegasjonen. LO Finans HK-leder Rekdahl sier hun er fornøyd med resultatet.

PASSE FORNØYD: Vigdis Rekdahl og Mats Jetlund var en del av forhandlingsdelegasjonen. LO Finans HK-leder Rekdahl sier hun er fornøyd med resultatet.

Erlend Angelo

Bankansatte får ny lønn: Her er resultatet

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

Ny rapport: Sjokkert over hvor dårlig forberedt Norge var da Covid-19 kom til landet

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

Sissel M. Rasmussen

– To år på rad har de lavest lønnede kommet dårligst ut. Det er uaktuelt å godta neste år


Flere saker