Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Både LO og NHO er usikre på konsekvensene for norsk arbeidsliv hvis Brexit blir en realitet. Professor Paul Marginson fra University of Warwick, mener at betydningen av Brexit også vil bli påvirket av hvem som vinner valget.

p

– Valgresultatet er helt avgjørende for arbeidstakernes rettigheter og reguleringene av arbeidslivet, mener Marginson.

Tre retninger

I sitt foredrag på Fafos Østforum-seminar fredag, prøvde professor Marginson å svare på hvilke virkninger Brexit kan få for arbeidsmarkedsreguleringer og arbeidstakerrettighet i Storbritannia og eventuelle konsekvenser det vil ha for resten av Europa.

Storbritannia har som EU-medlem prøvd å bremse reguleringer som kan styrke arbeidstakernes rettigheter og også hatt en rekke unntak, blant annet fra arbeidstidsdirektivet.

Marginson påpekte at det i dag er tre hovedstandpunkt i britisk politikk etter en Brexit.

• Det ene er at man holder fast ved kjernen i dagens reguleringer og i liten grad gjør egne endringer eller inkluderer nye EU-reguleringer.

• Det andre standpunktet som blant annet Labour og fagbevegelsen representerer, er å forsterke arbeidstakernes rettigheter gjennom å styrke reguleringene av arbeidslivet.

• Det tredje alternativet er å innføre lavere standarder og liberalisere fra første dag utenfor EU. Dette er den varslede politikken til statsministere Boris Johnson.

– Derfor blir valgresultatet helt avgjørende, mener professoren.

Positivt eller negativt

Samtidig mener professor Marginson at det er helt uvisst hvordan den britiske utviklingen vil påvirke resten av Europa. Når britene ikke lenger bremser kan EU mer uhindret arbeide videre med å styrke arbeidsfolks rettigheter. Men det kan også utløse en debatt om deregulering for å møte konkurransen fra britene. Fafos Jon Erik Dølvik trakk fram en slik konkurransevridning som en sannsynlig utfordring for deler av norsk eksportnæring spesielt petroleum, oppdrett, leverandørindustrien og fiskeriene.

Uvissheten er krevende

Rundt 20 prosent av all norsk import går til Storbritannia. Konsekvensene av en Brexit kan derfor få stor betydning for norske arbeidsplasser.

LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik og Nina Melsom, arbeidslivsdirektør i NHO, deltok også på Fafo-seminaret. De var samkjørte på at den store usikkerhet og manglende forutsigbarheten i dag er den største utfordringen for norsk arbeidsliv.

NHO-direktøren mente at EU har vært en garantist for bedre arbeidsforhold for britiske arbeidstakere. Og hun lovet at NHO skal være med på å sikre at endringene i Storbritannia ikke påvirker norsk arbeidsliv negativt.

– Britisk fagbevegelse er i utgangspunktet mot Brexit fordi de frykter at det kan føre til en politisk styrt senkning av standardene i britisk arbeidsliv, påpekte LO-nestlederen.

Hva kan Norge lære?

LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik mente det var et tankekors både hvor krevende Brexit har vist seg å være samtidig som britene verken har hatt kunnskap om eller visst hva de egentlig vil med en slik prosess.

p

– Det har skapt stor frustrasjon ute hos folk og er også krevende for demokratiet.

Hun understrekte derfor hvor viktig det er at vi vet hva vi ønsker å oppnå og har et godt nok kunnskapsgrunnlag, før Norge eventuelt begynner en prosess rundt dagens EØS-avtale.

– Noe av det vi kan lære er hvorfor dette skjedde i Storbritannia. Det er noe alle parter må ta inn over seg, sa NHO-direktør Melsom og vektla betydningen av samarbeid rundt EØS-utfordringene i norsk arbeidsliv.

– Og så må vi sørge for at det vi inngår av kompromisser er noe alle parter kan leve med, sa Melsom.

Professor Paul Marginson var enig at kunnskap er helt avgjørende.

– Samtidig må dere være forsiktig med å skylde på eksterne som Brussel, for de interne utfordringene dere har, sa han på Fafo-seminaret om konsekvensene av Brexit for reguleringene av arbeidslivet.