HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Utspillet kommer fra to ulike fagforbund i to forskjellige hovedorganisasjoner. Tekna hos Akademikerne og EL og IT Forbundet i LO er samstemt i sitt krav til en eventuell ny regjering med rødgrønne farger.

Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson, Terje Aasland, vil verken si ja eller nei til kravet, men innrømmer at det er naturlig å vurdere forskriftsendringen på nytt.

– Vi innførte den da Jens Stoltenberg var statsminister. Vi mente den gang at det var naturlig at man stilte krav for å sikre en faglig utførelse. Derfor vil det være naturlig å vurdere det på nytt. Men jeg kan ikke saksbehandle det på strak arm, sier Terje Aasland til LO-Aktuelt.

Da regjeringen endret forskriften uttalte han at det var et skritt i feil retning og at det var som å gå baklengs inn i framtiden.

• Disse ti grafene viser Forskjells-Norge

Endret av regjering

Tidligere måtte nettselskapene ha egne, faste ansatte for å kunne bemanne normaldrift. Slik er det imidlertid ikke lenger. Kompetanseforskriften som Arbeiderpartiet innførte er fjernet av Solberg-regjeringen.

– Vi mener det trengs krav til fast grunnbemanning i nettselskapene for å ivareta forsyningssikkerhet og beredskap. I dag kan hele driften settes ut til underleverandører. Dermed er også døra åpen for å benytte innleid personell. Det kommer det lite godt ut av, sier forbundsleder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, til LO-Aktuelt.

Teknas president, Lise L. Randeberg, mener normen må gjeninnføres for å sikre at selskapene til enhver tid har folk og kompetanse til å sikre trygg kraftforsyning.

– Dette er kritisk infrastruktur, som sykehus, bedrifter og alle privatpersoner er helt avhengig av. Da må vi ha på plass kompetanse i faste stillinger som er dimensjonert for denne oppgaven, mener hun.

Jan Olav Andersen mener hensynet til rekruttering er en undervurdert oppside av en bemanningsnorm.

– Det er bred enighet om at vi trenger flere ungdommer inn på yrkesfagene. Elektro er ikke noe unntak. Men kan vi forvente at ungdommen utdanner seg innenfor bransjer når arbeidsplassene ikke er der de ønsker å bo, eller om utviklingen blir færre og færre fast jobber slik vi har sett i andre bransjer, spør han.

Der får han også full støtte fra Terje Aasland.

– For oss er det viktig å ha et tydelig løft på yrkesfag og løfte fagarbeiderne. Vi må styrke fagarbeiderens status i systemet, mener Aasland.

• Følg oss på Facebook

Fjernet skillet

Tekna og EL og IT Forbundet er også enige om at en ny regjering må fjerne det nylig innførte funksjonelle skillet mellom kraftselskap og nettselskap.

– Regjeringen har i praksis innført et forbud mot at én og samme mann reparerer kraftnettet og samtidig bygger gatelys, ladestasjoner eller andre oppgaver. Hadde forbudet eksistert for 15 år siden ville ikke Norge fått til den storstilte satsingen på bredbånd som vi fikk. Det er energiselskapenes mulighet til bred aktivitet som har bygd store deler av Norge, sier Jan Olav Andersen.

Det var et utvalg ledet av tidligere energiminister Eivind Reiten som gikk inn for å skille ut nettdelen slik at det ble funksjonelt og bedriftsmessig skilt fra øvrig virksomhet. Venstre og Miljøpartiet De Grønne sørget for at regjeringen fikk flertall for dette skillet, som innføres i 2021.

EL og IT Forbundet har fryktet at dette blant annet vil føre til at mange lokale kraftselskap blir splittet opp og kjøpt opp av større aktører og at det norske strømnettet selges på billigsalg.

Tekna er enig i at dette skillet er unødvendig.

– Den teknologiske utviklingen innenfor styringssystemer og lokal produksjon fører snarere med seg et behov for å se produksjon og forbruk, og dermed distribusjon, mer i sammenheng enn i dag. Dette taler for sterkere integrasjon mellom produsent og distributør, ikke svakere, sier Randeberg.

Hun mener skillet legger opp til en mer byråkratisk og dyrere organisering enn det vi finner i resten av Europa.

– Tanken til regjeringen var å innføre noe som liknet EU-regler. Men i EU gjelder skillet kun for selskaper med 100.000 kunder. I Norge ble det innført for alle typer selskaper, uansett størrelse. Så i praksis har Norge med dette gitt våre strømselskaper en ryggsekk som andre selskaper i tilsvarende størrelser ikke har, sier hun.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Tekna og president Lise L. Randeberg går sammen med EL og IT Forbundet om kravet.

Helge Rønning Birkelund