Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

På LO-kongressen 5.–9. mai 2025 skal LO velge sin nye ledelse for de kommende fire årene. Nå forteller førstesekretær Julie Lødrup at hun ikke er klar for en ny periode.

– Nå har jeg hatt det privilegiet å sitte i LOs ledelse i åtte år. Jeg tenker at det er et privilegium man ikke skal holde fast i. Det er på tide å slippe noen andre til, og bruke kreftene et annet sted, sier hun til LO-Aktuelt.

LO-ledelsen består i dag av leder, to nestledere, førstesekretær og fire LO-sekretærer.

Fra tidligere er det kjent at to andre i LOs ledelse trer ut.

LOs andre nestleder Steinar Krogstad (64) har kunngjort at han ikke vil ta gjenvalg.

LO-sekretær Terje O. Olsson går av på grunn av aldersgrensen, som på forrige kongress ble hevet til 65 år.

Lødrup sier hun ikke har konkrete planer for hva hun skal gjøre etter at hun har gått av.

– Nei, jeg har ikke egentlig planlagt det. Men det er også et bevisst valg. Det er noe med å være til stede der man er. Jeg er jo her et halvt år til, og gleder meg til å jobbe opp mot kongressen, å jobbe med kvinnearbeidshelsutvalget og andre viktige ting som skjer.

Les også: Hvem skal lede LO fra 2025?

En stor organisasjon

Lødrup ble valgt inn i LOs ledelse i 2017, bare 33 år gammel. Da kom hun fra et verv som forbundssekretær i Norsk Tjenestemannslag (NTL) og var den eneste i LO-ledelsen med høyere utdanning.

Ved LO-kongressen i 2022 ble hun gjenvalgt som førstesekretær.

– Du sitter i ledelsen for en organisasjon med én million medlemmer. Opplever du at du har stor makt?

– Jeg tror at uansett hvem man spør om det, så er svaret kanskje nei. Men det har man selvsagt i denne posisjonen, og en viktig utfordring med å ha et slikt verv er å klare å bruke den på en god måte. Det er det mye av jobben handler om – å jobbe sammen med forbundene for gjennomslag. Og å ha tyngden fra hele LO bak seg når vi jobber politisk, er en enorm styrke.

Viktig metoo-arbeid

I LOs ledelse har Lødrup hatt ansvar for blant annet høyere utdanning, likestilling, kultur og selvstendig næringsdrivende.

Noe av det hun er mest stolt over, er det arbeidet som ble gjort i LO og forbundene i etterkant av metoo.

– Da gjorde vi et veldig solid arbeid sammen med alle forbundene for å rigge LO og forbundene til å forebygge og håndtere seksuell trakassering. Både i våre egne organisasjoner, men ikke minst for at våre tillitsfolk skulle bli rustet til å gjøre en god jobb ute på arbeidsplassene. Det tenker jeg var et stort og viktig arbeid.

Også på kulturfeltet har LO gjort et stort løft, mener førstesekretæren.

– De forbundene i LO som organiserer innen kultur, jobber veldig godt og tett sammen. Vi har jobbet mye med å synliggjøre kulturfolk som arbeidsfolk.

Mens faste ansettelser er hovedregelen i det norske arbeidslivet, ser kulturfeltet annerledes ut.

Kunstnerundersøkelsen fra 2013 viste at seks av ti kunstnerne i Norge er selvstendig næringsdrivende. Mange kulturarbeidere har en «lappeteppeøkonomi» der de kombinerer midlertidige ansettelser og deltidsstillinger med oppdrag som frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Men kulturlivet kan ikke være en lomme i norsk arbeidsliv, der vanlige regler ikke gjelder, påpeker Lødrup.

Jan-Erik Østlie

Selvstendig næringsdrivende

Gjennom LO Selvstendig har Lødrup jobbet for å sikre kulturarbeidere og andre selvstendig næringsdrivende bedre velferdsordninger og et tryggere sikkerhetsnett.

Men hun skulle gjerne sett at LO hadde fått flere politiske gjennomslag for denne gruppen.

– Under pandemien fikk LO gjennomslag for ordninger for å sikre selvstendige som plutselig sto helt uten inntekt. Vi klarte å synliggjøre at selvstendige er vanlige arbeidsfolk som trenger et sosialt sikkerhetsnett. Så er det er litt frustrerende at vi har ikke fått til større varige gjennomslag. Dette er langsiktig politisk jobbing. Jeg vil si at vi har kommet et stykke på vei, men vi er absolutt ikke i mål.

Kvinners arbeidshelse

Likestilling har vært et annet viktig felt for førstesekretæren.

Gjennom vinteren og våren skal Lødrup delta i et utvalgsarbeid som skal se nærmere på kvinners arbeidshelse. Bakgrunnen er blant annet at kvinner har et klart høyere sykefravær enn menn, og at flere kvinner enn menn blir uføre i løpet av livet.

– Vi ser blant annet at HMS-arbeidet på norske arbeidsplasser er mye mer tilpasset menns helserisiko enn kvinners. Det er mer tilpasset skader og ulykker enn for eksempel psykososiale og emosjonelle belastninger, som er mye vanligere i kvinneyrker.

– Skolevalgsundersøkelsen viste at én av fire unge menn mener likestillingen har gått for langt. Bekymrer det deg?

– Ja, det gjør det. Jeg tenker det er viktig at en organisasjon som LO holder stand på viktige spørsmål om likestilling, og at man ikke lar seg en rive med av tonene i samfunnsdebatten. I de sentrale likestillingssakene som LO jobber med, som deltid, lønn og arbeidshelse, har likestillingen definitivt ikke gått for langt.

– Hva kan LO gjøre for mannfolka som føler at likestillingen har gått for langt?

– Jeg tror at mange av de tingene som bekymrer dem, er ting som egentlig handler om klasse og ikke er om kjønn. Som at unge menn ikke opplever å få faste, trygge jobber, og at det er vanskelig å få kjøpt bolig. Det er veldig legitime bekymringer, og det er dette LO må ta tak i. Hvis dette blir redusert til en kjønnskrig, så vil det vil bare tjene høyresiden.

Lærerikt

Etter åtte år i LOs ledelse håper Lødrup å kunne bruke kunnskapen hun har opparbeidet seg, i nye sammenhenger.

– Jeg har lært utrolig mye om norsk arbeidsliv, rett og slett. Og den kunnskapen tror jeg at jeg vil ha bruk for uansett hva jeg skal gjøre resten av livet.