Krister (45) har vært industriarbeider i 27 år. Før han går på jobb, smører han albuen med smertestillende

Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Krister Andersson er plasstillitsvalgt for Industri Energi, på «Serie 4», som de kaller den eldste produksjonslinja ved Boliden i Odda, hvor den norske sinken produseres. Boliden Odda produserer 200.000 tonn sink i året.

– Jeg begynte som lærling på Odda Smelteverk i 1994, og slutta da smelteovnen stengte ned i juni 2002. Dagen etter begynte jeg i sommerjobb på Boliden.

FRAMTIDSHÅP: Krister Andersson ser lysere på framtida nå, og tror han kan jobbe til han blir pensjonist.

Sissel M. Rasmussen

Sliten kropp

Krister har vondt i skuldrene og albuene. Han får stadig betennelser på grunn av belastningen. Høyre albue er operert, og foreløpig er armen mye bedre enn tidligere. Venstre albue har også betennelser, men holder enn så lenge. Smertene i ryggen kommer og går. Etter en prolaps fikk han hjelp hos en fysioterapeut. I perioder har han vært sykemeldt på grunn av smerter og betennelser. Støyen på arbeidsplassen har ført til at en medfødt nedsatt hørsel har blitt ytterligere svekket. Det blir stadig tyngre å gå nattskift med alderen.

– Skulle jeg fortsatt å jobbe på samme måte som i dag, hadde jeg ikke holdt til jeg ble 50 år engang, sier Krister.

Han er veldig glad for den nye milliard-satsingen på Boliden Odda, som vil bety at arbeidet blir mindre fysisk og mye mer moderne. Den gamle produksjonslinja skal rives for å få på plass til det nye anlegget med en rekke nye fabrikkbygninger.

Mye lest: Andreas er redd for å bli bitter og angre på yrkesvalget

VONDT: Prolaps, ryggvondt og betennelser i skuldrene er resultat av gjentagende arbeidsoperasjoner på jobb.

Sissel M. Rasmussen

Fysisk tungt og gjentagende

Hva gjør så en «stripper», eller stripler, som det egentlig heter? Han fjerner – altså stripper – sinken av katodeplatene som hentes ut av syrebadene. I gamle dager var dette et svært tungt fysisk arbeid. Nå er det ikke så tungt, men for Krister og kollegene som jobber på den eldste produksjonslinja, er det den gjentagende belastningen som er årsaken til plagene.

– Hver plate veier rundt 40 kilo. De hentes opp fra syrebadet festet i sakser som hektes av og på for hånd. Det er litt tungt, litt for høyt og litt for lavt, slik at arbeidsstillingen er ugunstig. På ett skift gjentas denne operasjonen omkring 200 ganger. I helgene går vi 12 timers skift, så da blir det 300 ganger.

Plagene har blitt verre og mer kronisk med årene. Han smører albuene med smertestillende krem før han går på jobb, for å holde ut. Ledd og muskulatur stivner fort. Han beveger stadig håndledd og armer mens vi snakker.

Mye delt: Her er helseplagene vi får av jobben

OPERERT: Høyre albue er operert.

Sissel M. Rasmussen

Hørselsskader og magnetfelt

I elektrolysehallene er det sterke magnetfelt, og arbeidstakerne beveger seg ofte i området mellom disse feltene. Ingen med pacemaker kan komme inn her.

– Hva slags innvirkning de sterke magnetfeltene har, vet vi ikke, om det er helseskadelig eller ikke, forteller Andersson.

Ifølge hovedverneombud Finn Bjørnar Opedal Berg har ikke forskerne funnet noen helsemessige skadevirkninger på grunn av elektromagnetiske stråling.

Hørselsskadene vet de derimot noe om. Bedriftshelsetjenesten sjekker det jevnlig. Flere har nedsatt hørsel, men mangelfull bruk av hørselvern kan være noe av årsaken.

Oversikt: Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut

FEM-SKIFT: Etter mange år som skiftarbeider, har Andersson hatt søvnproblemer i perioder.

Sissel M. Rasmussen

Søvnforstyrrelser

I 24 år har Krister Andersson jobbet i en fem-skifts ordning. Søvnproblemene har også påvirket familien i de periodene det har vært vanskelig å sove. Nå skal han inn på bare dagskift i et prosjekt og håper at den nye satsingen får slutt på det tunge arbeidet. Slik framtida ser ut nå, tror han det kan være mulig å stå i arbeid til pensjonsalderen.

– Jeg satser på at vi berger AFP ‘n, sier Krister Andersson.