Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Lyden av langsomme, dype trommeslag bryter stillheten et kort øyeblikk, så et par slag med fingrene på tempelblokkene. Slagverkeren Eirik Raude inviterer ungene i Solungen barnehage til performance.

Danseren Nina Biong hvisker med de små bak forhenget av gråpapir. Snart kommer de listende inn på tå, kryper langs gulvet under remser av brede limbånd. Barna trer inn i en slags performance av lyd og bevegelse, hvor de blir en del av det kunstnerne kaller «en estetisk situasjon» – «Herfra til nå».

Arbeidstaker

Slagverkeren Eirik Raude forlot fast jobb i Oslo Filharmoniske orkester, til fordel for frilanstilværelsen utenfor de etablerte kulturinstitusjonene. Han er medlem av Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), også etter at han sluttet i Filharmonien.

– Jeg føler meg som en arbeidstaker, selv om det er helt naturlig at jeg er selvstendig næringsdrivende når jeg tar oppdrag fra mange forskjellige oppdragsgivere gjennom året. MFO er mitt og musikernes fellesskap, der vi får støtte og råd. Det er uvurderlig, sier Raude, som også har sittet i forbundsstyret tidligere.

– Jeg er avhengig av at mine kolleger – de andre musikerne – krever en lignende lønn som meg. Dersom noen dumper prisene, vet vi at det er ingen grenser for hvor langt ned man kan gå, sier Raude.

Nina Biong er medlem i Norske Dansekunstnere (NoDa). Organisasjonen er med i Kunstnernettverket, som består av 19 landsomfattende organisasjoner, med til sammen rundt 25 000 medlemmer. Likevel er ikke dette nok, mener Biong.

– Som danser får jeg bedre betalt for denne jobben enn jeg vanligvis får, fordi jeg jobber sammen med en musiker, fremholder Nina Biong.

– Musikerne har alltid vært bedre betalt enn andre kunstnere, og hun mener at det er fordi de hele tiden har vært godt organisert.

• Scenografene går inn i Musikernes fellesorganisasjon (MFO)

Vil inn i LO

Flertallet av de som jobber innenfor kulturfeltet, strever med å ha en inntekt å leve av. Det gjelder ikke bare frilansere og selvstendig næringsdrivende, til og med de mange fast ansatte i kulturbransjen roper ikke hurra for lønna.

En rapport som Telemarksforskning la fram i 2015, viste at norske kunstnere i snitt tjente 185 000 kroner i året. Mens folk flest økte lønna, hadde kunstnergruppene en nedgang i reallønna på 15 prosent fra 2006 til 2013.

Dette er også bakteppet for at stadig flere av kunstnerforbundene har vært i kontakt med LO. Siste tilskudd til LO-familien – Dramatikerforbundet – kom til i juni i år. De har høye forventninger til en endring hos motparten – Virke og Spekter – etter at de gikk inn i Landsorganisasjonen. MFO vokser også, Norske Scenografer har nylig vedtatt å gå inn i forbundet. Sceneinstruktørene har ennå ikke bestemt seg.

LO Kultur

Det er fire LO-forbund som i dag organiserer innenfor kulturfeltet. Det gjelder både kunstnerne og deres støttefunksjoner i institusjonene – MFO, Fagforbundet, NTL og nå Dramatikerforbundet. Det er de som driver med kulturpolitikk i LO.

11. oktober møttes kulturforbundene i LO for første gang for å lage en felles strategi for det videre arbeidet. Lykkes de, kan et «LO Kultur» se dagens lys – en paraplyorganisasjon for kunstnerorganisasjonene på lik linje med LO Luftfart og LO Ingeniør.

– Hvordan skal vi jobbe politisk, for eksempel i forhold til pensjon? Med dagens trygdesystem vil mange små jobber og ulike oppdragsgivere for frilansere, aldri gi pensjonsopptjening og rett til sykepenger, ut over Folketrygdas basis, sier Renee Rasmussen.

LO-sekretær: Renée Rasmussen sier: - Å være arbeider er ikke alltid å være en arbeidstaker. (Arkivfoto)

Sissel M. Rasmussen

Nybrottsarbeid

Av de LO-Aktuelt har snakket med, kan det virke som om de fleste er klare for å samle seg under paraplyen LO Kultur, slik LO har satset med LO Luftfart. Ønsket om å samle kulturfeltet for å bli sterkere politisk, er klart uttalt.

Renée Rasmussen i LO vet at de nye forbundene har det travelt, men litt is i magen må man ha, sier hun.

– Å skulle inkludere de gruppene i arbeidslivet som ikke har faste ansettelser, de som er selvstendige næringsdrivende – inn i LO – er nybrottsarbeid. Jeg føler det er som et stykke jord på Jæren, med mye stein. Først må du fjerne steinen, før du kan pløye, deretter kan du så. Etter det må du vente på om noe gror opp av jorda etter hvert, innrømmer Rasmussen.

– Kunst- og kulturforeningene er mange, men små. Hvis vi samler oss, kan vi bli sterkere, for at kunst- og kulturarbeidere skal få andre og bedre arbeidsvilkår. LO Kultur vil kunne være en paraply for å jobbe for å bedre kulturarbeidernes kår, sier Monica Boracco, lederen i Dramatikerforbundet.

• LO får to nye forbund

På gjerdet

– Det sitter mange forbund på gjerdet der ute, og vurderer om LO er det beste valget for dem. Også Dramatikerforbundet var betenkt. Kunstnere liker ofte ikke å være knyttet til eller bli assosiert med en politisk retning. Mange er redd for ikke å få oppdrag. Politisk frihet er viktig for mange, poengterer LO-sekretær Renée Rasmussen.

Monica Boracco mener skepsisen til LO har lagt seg i Dramatikerforbundet.

– Selv om det var skepsis blant medlemmene i forbundet for å melde seg inn i LO, så koker det til slutt ned til hva vi kan få til for medlemmene. Folk er sulteforet på å få vanlige rettigheter som andre arbeidstakere, sier Monica Boracco.

Bare det å få ta del i LO Favørs forsikringstilbud er veldig bra for medlemmene. Det er tilbud som folk ikke ante eksisterte, mener Boracco.

• Følg oss på Facebook

Krevende endring

Kunstnerforbundene står overfor mange av de samme utfordringene i arbeidslivet. I Dramatikerforbundet og i MFO har flertallet av medlemmene en løsere tilknytning til arbeidslivet. De er selvstendig næringsdrivende, eller kombinerer lønnsinntekt og frilansinntekt.

– Det er mer krevende for oss i en tradisjonell fagbevegelse som er vant til å tenke tariffavtaler. Det rokker ved noe i LO. Men MFO har i mange år jobbet opp mot selvstendig næringsdrivende og kan dele sine erfaringer, sier Renee Rasmussen.

Parallelt med LO Kultur jobber LO også med å utvikle sitt tilbud til selvstendig næringsdrivende. Pådriverne for et LO Kultur mener dette arbeidet er uløselig knyttet sammen.

– Kulturfeltet har mange frilansere og det er krevende også for oss, som må tenke nytt, men om vi skal la være å ta inn i medlemsmassen alle de som ikke er så heldige å ha fast jobb, kan LO gå glipp av en stor potensiell medlemsgruppe, sier Rasmussen.

LO er fellesskapet

Hans Ole Rian, leder i MFO, understreker at LO er deres fellesskap.

– Det er vanskelig for alle selvstendige kulturarbeidere. Folk tvinges til å være selvstendige når de gjerne skulle vært ansatt. Vi trenger to stolper for å få større gjennomslagskraft: LO Kultur og LO Selvstendig, mener Rian.

Frilansere knyttes ofte til flere arbeidsgivere, er selvstendig næringsdrivende og har gjerne sin inntekt fra 5-20 forskjellige kilder. I 2015 var det 6 av 10 som ikke hadde næringsinntekten som sin hovedinntekt (SSB/2014-tall). Mange har en liten prosentstilling, som kan være fast, med undervisning innenfor eget fag, eller i et helt annet yrke som omsorg, pleie eller renhold.

Målet er tariffavtaler

Som selvstendig næringsdrivende har en verken rett på sykepenger eller dagpenger ved arbeidsledighet, og pensjonssparing er den enkeltes ansvar.

– Tidligere plusset alle på 27-30 prosent på regningen. Det skulle dekke sosiale utgifter, det vil si skatt, pensjon, forsikringer o.l. Det gjør ingen lenger. Det betyr et lønnstap på nærmere 30 prosent for våre medlemmer. Svært mange av dem blir en høyt utdannet økonomisk underklasse. Slik kan vi ikke fortsette å ha det, understreker Monica Boracco.

Dramatikerforbundet mener det er mulig å lage en form for arbeidsgiveravgift for frilansoppdrag – en oppdragsgiveravgift, som gjør at du kan opparbeide bedre rettigheter når det gjelder pensjon og sykelønn.

– I dag går arbeidsgiverperioden ved sykdom av egen lomme, deretter får en frilanser 65 prosent av inntekten, og må ha egen forsikring for å dekke opp resten. Ikke alle har råd til en slik forsikring, sier Boracco.

FORVENTNINGER: Monica Boracco har store forventninger til at LO kan hjelpe medlemmene i Dramatikerforbundet til bedre avtaler med sine oppdragsgivere.

Sissel M. Rasmussen

Krevende forhandlinger

Å forhandle lønn har blitt stadig mer krevende de siste årene. Det merker både Dramatikerforbundet og MFO. Samtidig rokker strømming og andre former for digital distribusjon ved hele inntektsgrunnlaget til mange kunstnergrupper. En av de store utfordringene er å finne betalingsløsninger som fører inntekter tilbake til produsentene, slik at de kan utvikle og skape nye filmer, tv-serier eller album.

– Troen på at den digitale tilgjengeligheten skulle øke inntektene til våre grupper, var stor i begynnelsen. Det har aldri vært større betalingsvilje for godt innhold. Tekst- og manusforfatterne lager innholdet, og de skulle få økt sin andel med økt salg. Men forventningen om at alt skal være gratis tilgjengelig – hele tiden – har gjort virkeligheten omvendt, forteller Monica Boracco.

Dramatikerforbundet inngår vanligvis rammeavtaler med private film- og tv-produksjonsselskaper, med teatrene, og med NRK for sine medlemmer. Alle deres motparter er organisert i en hovedorganisasjon. Teatrene og NRK er organisert i Spekter, og de private i Virke. Monica Boracco er ikke spesielt fornøyd med NRK som forhandlingsmotpart for øyeblikket.

– NRK kom i fjor med et ufravikelig krav om at de skulle ha fulle visningsrettigheter – til evig tid – på alle kjente og ukjente plattformer. Aksepterer du ikke, får du ikke oppdraget.

– Det er første gang vi har gått til forhandlinger, hvor det ikke er rom for forhandlinger. Det kunne vi ikke godta, og NRK sa opp avtalen. De begynte øyeblikkelig å forhandle med hver enkelt forfatter. Vi opplever det som helt uholdbart, sier Boracco.

NRK truer med oppsigelser

Også NTL utfordres av NRK. NRKs drama- og en-kameraproduksjon vil kutte staben av fast ansatte med 20 årsverk.

– Det er vanskelig for oss å se noen saklig grunn for at de fast ansatte skal sies opp og erstattes med innleide. Det er en utvikling som er til skade for de ansatte og det organiserte arbeidslivet. Vi kommer til å forfølge denne saken juridisk, sier Fredrik Oftebro, ansvarlig for kulturområdet i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

Der de fast ansatte forsvinner, kommer det inn frilansere. Det betyr en lik utvikling i den offentlige delen av kultursektoren, som i de private produksjonsselskapene. Det er denne utviklingen kunst- og kulturarbeiderne ønsker å kjempe mot, gjennom å samle seg under en paraply som LO Kultur kan bli, sier Oftebro.

Det viktigste med et LO Kultur for NTL er kulturpolitikken.

– NTL har tariffavtaler med arbeidsgivermotparten, og det er da vi står sterkest. Vi ønsker å ha tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som andre i offentlige virksomheter. Derfor vil vi heller ikke ha et LO Kultur som ett nytt stort kulturforbund, men som en overbygning, slik de har fått i LO Luftfart, sier Oftebro.

Fagforbundet positive

Også i Fagforbundet er det forventninger til å samle kulturfeltet.

– Vi er veldig positive til LO Kultur, sier leder Henriette Jevnaker ved Film og Teaterteknisk forening. De organiserer sceneteknikere og håndverkere ved scenehusene.

– Det er bare å se til våre naboland. Ved Det Kongelige Teater i København skal det spares 10-talls millioner i løpet av relativt kort tid. Det har ført til at de ikke lenger har råd til å ha eget scenekunstverksted. Det er tragisk, mener Jevnaker, som mener at det var Skandinavias flotteste verksted for scenekunst. Det lukket 1. august, og tjenestene ble satt ut.

• Nå er det ikke lenger lov å tvinge 67-åringer til å slutte på jobben

LO-tyngde

Monica Boraccos forventninger til hva LO skal kunne utrette i forhandlinger med motpartene Spekter og Virke er skyhøye.

– Jeg kan ikke forestille meg at de kan presse oss på samme måte. Lederen i produsentforeningen i Virke, Torbjørn Urfjell, har gratulert oss med et godt valg av hovedorganisasjon, og han ønsker seg et ryddigere arbeidsliv i film- og tv-bransjen. Han håper flere følger etter. Det tegner bra for forhandlingene, mener Boracco.

– Et lappeteppe

Tilbake i Solungen barnehage står slagverker Eirik Raude og vet at en epoke snart er over. I løpet av oktober begynner han som daglig leder av Risør Kammermusikkfestival i en 50 prosent stilling, etter 10 år som frilanser.

– Det er et bevisst valg å gå inn i en fast stilling igjen. Med mye reising og mellom 20 og 40 oppdragsgivere på et år, har det blitt en større belastning enn før.

– Honorarene har stått stille i ti år. Da må man jobbe mer for å følge lønnsutviklingen i samfunnet. Dette arbeidslivet er et lappeteppe, slår Eirik Raude fast.

Han håper at et LO Kultur kan bidra til at kulturfeltet står samlet, og kan ha felles mål for kunstpolitikken.

• Høyre vil kutte ferieuke for ansatte over 60 år