Solfrid Rød og Ragnhild Heyerdahl

solfrid.rod@lomedia.no

Herdem Sayilgan Trønnes kom fra Kurdistan like før jul i 1992. Da var hun seks år.

Faren hennes var politisk flyktning i Norge, og fikk familiegjenforening. Han hadde kjøpt en leilighet på 70 kvadratmeter på Fjell utenfor Drammen, til ni personer. Det var trangt, men likevel luksus sammenlignet med jordhytta hun hadde reist fra.

I dag husker hun best at det luktet annerledes og at det var litt skremmende å komme til et kristent land.

– Pappa lokket med sykler. Og det var jo fantastisk å komme hit, men også litt skummelt, sier Herdem Sayilgan Trønnes.

Hun er vernepleier og stolt av å representere FO på LO-kongressen. Der skal delegatene tirsdag diskutere LOs handlingsprogram, altså organisasjonens egen politikk, til langt på kveld.

Herdem Sayilgan Trønnes vil benytte anledningen til å takke LO for å ha et eget kapittel om innvandring, flyktninger og integrering i sitt program.

– Når vi i dette kapitlet sier at mennesker med minoritetsbakgrunn må vernes mot diskriminering ved ansettelse, så er vi i LO enige om et inkluderende samfunn, hvor navnet ikke definerer deg, men heller hva dine kvalifikasjoner er, sier hun.

Stor oversikt: Bli bedre kjent med delegatene til LO-kongressen. Hvem er de og hvilke saker brenner de for?

Ser aldri på navnet

Sayilgan Trønnes har vært hovedtillitsvalgt for FO i Bærum siden 2016. I den rollen er hun involvert i ansettelser i kommunen. Hennes kampsak er å ikke se på navnet, men utelukkende på kvalifikasjonene, når man skal velge ut søkere til å komme på intervju.

Trønnes-navnet har hun giftet seg til, og hun tror nok at hun skulle klart seg som vernepleier, også om hun bare het Sayilgan. Men hun har opplevd å få kommentarer på navnet på jobbintervju, og forteller at søsteren med samme etternavn fikk beskjed om at stillingen var besatt da hun ringte en skobutikk som trengte ekstrahjelp. Venninnen med et norsk navn ringte fem minutter etterpå, og ble innkalt på intervju.

Helt uforberedt var ikke barna i Sayilgan-familien.

– Faren min var veldig redd for at barna hans ikke skulle klare seg i Norge. Fra jeg var liten sa han «Ta utdanning innen helse, da får du jobb. Du vet, jenta mi, vi er utlendinger».

– Hadde han rett, tror du?

– Ja, det tror jeg. Innen helse er det så stort behov for folk. Det hadde nok vært vanskelige for meg å få jobb som prosjektleder eller i en helt annen bransje.

Hvit mann på 51 år: Det er gjennomsnittpersonen som skal vedta LOs politikk de neste tre årene

Kongressen speiler ikke befolkningen

Det betyr mye for henne at LO tydelig fastslår mangfold som en verdi. Men hun er ikke imponert over mangfoldet på selve LO-kongressen.

– Jo høyere opp i tillitsvalgtsystemet du kommer, jo færre er det med innvandrerbakgrunn, påpeker Trønnes.

I forslaget til LOs nye organisasjonsprogram, står det at LO vil «bidra til at forbundene i større grad rekrutterer og skolerer medlemmer og tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn». Men på LOs egen kongress er det fortsatt et lite stykke igjen før forsamlingen kan sies å speile befolkningen.

FriFagbevegelse har funnet 12 delegater med innvandrerbakgrunn fra land utenfor Vest-Europa og USA.

Det er altså færre enn 4 prosent av representantene som enten selv har innvandret til Norge, eller som er født og oppvokst i Norge med to foreldre som er innvandrere.

Sammenligner vi med befolkningen generelt, er det rundt 11 prosent som har innvandrerbakgrunn fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika eller Europa utenfor EU/EØS-området.

– Det er skuffende. Kongressen gjenspeiler ikke arbeidslivet, sier Trønnes, som altså er en av de 12.

– Hva tenker du at LO må gjøre for at det skal bli mer mangfold på neste kongress?

– De må ta kontakt med sånne som meg, framsnakke tillitsvalgtrollen, gi råd og tips, forsøke å motivere. Kanskje bygge nettverk på tvers av forbundene. De må gjerne komme på besøk til oss i Bærum.

– Hvordan kom du selv inn i fagbevegelsen?

– Jeg var først på FOs representantskap, og syntes det var interessant. Selve tillitsvalgtjobben ble jeg klappet inn i, helt uten kamp. Men jeg ble veldig godt tatt imot av både fylkesleder og fylkessekretær, så det gikk bra, ler hun.

Hun er på LO-kongressen for første gang, og ser fram til lange dager med debatt om politikk og organisasjon. Hun er takknemlig for at hun havnet i Norgen den gangen på tidlig 90-tall.

– At skole er for alle gjør at jeg kan stå her som stolt vernepleier. Som sosialarbeider fra et profesjonsforbund for helse- og sosialarbeidere vet jeg at et likeverdssamfunn ikke kommer av seg selv. Det vil jeg si litt om her på kongressen.