Tekst og foto: Sissel M Rasmussen

sissel@lomedia.no

Det er tidlig om morgenen 14. mai 2018.

Været er bra, og Stein-Jonny Ellingsen og en kollega får beskjed om å demontere et ror på en servicebåt for oppdrettsnæringen, som ligger i tørrdokken på Hamek, Harstad mekaniske verksted.

Ellingsen er ansatt som hjelpearbeider på verkstedet. Oppdraget er en enkel jobb, men boltene som skal løsnes, ligger svært utilgjengelig til.

Han må gjennom en trang luke og en leider som fører ned til et rom omtrent på størrelse med en kiste.

Ubeskrivelige smerter

Stein-Jonnys kollega er en eldre kar, som snart skal gå av med pensjon. Han vil ikke sende kollegaen sin ned der. Selv er han 48 år og sprek, tenker han. Han har vært fotballtrener hele livet.

Ellingsen er 186 cm høy. Med hjelm og hodelykt klatrer han ned stigen gjennom luka fra toppen. Og kryper inn i mørket med hodet først. Det er stummende mørkt der nede, for båten er ikke koblet til strømmen.

I lyset fra hodelykta ser at han må snu seg for å nå tak i boltene. Han krøker beina under seg.

Idet han forsøker å snu seg, går kneet ut av ledd. Smerten er ubeskrivelig.

Alarmen går

Han roper umiddelbart at de må ringe ambulansen. Han skjønner at dette er alvorlig. Han prøver å vri seg tilbake. Det føles umulig. Men han kommer seg ikke ut uten at han får snudd seg.

Etter nesten 20 minutter har han klart å vri seg tilbake. Ambulansegutta klarer å få lirket stropper ned gjennom luka – og med hans egen hjelp – lagt løftestroppene rundt beina hans. De bruker krana som vanligvis løfter båtene til å heise ham opp. Det tok over to og en halv time før han var ute av det kistelignende rommet og heist om bord i ambulansen.

– De ga meg morfin underveis, men det hjalp ikke mot smertene. Det ble bare litt morsommere å ligge der, minnes han.

Han fikk tre tomme glass med morfin dyttet inn i hånda si og beskjed om å holde fast. Sykehuset måtte vite hvor mye morfin han hadde fått.

Ti dager etter første operasjon i 2019. 

Privat

Hjem med krykker

To sykepleiere og en lege dro kneet på plass. Uten mer smertestillende. Han fikk et par krykker og ble sendt hjem. Pluss en sykemelding på et par uker.

Men han kunne ikke gå på foten. Kneet gikk ut av ledd hele tiden. Det hadde tatt så lang tid å få ham ut av det trange rommet at skadene på senene og festene var veldig store.

Det skulle vise seg at dette bare var begynnelsen på en langvarig sykehistorie og kamp for å få erstatning for skaden han hadde pådratt seg på jobb.

Operasjon og fysioterapi

Etter flere forsøk hos fysioterapeut uten noen bedring, konkluderte overlege Gunnar Knutsen ved UNN i Tromsø med at han måtte opereres innen to måneder.

Men i Tromsø var kapasiteten sprengt. Gjennom jobbens forsikringsordning fikk han mulighet til operasjon privat og ble henvist til Aleris i Drammen.

Her ble Ellingsen operert, men kneet blir ikke bra etter operasjonen. Han blir henvist til den ene fysioterapeuten etter den andre.

Beinet er helt lammet i to uker etter operasjonen. En fysioterapeut klarer å få liv i foten igjen.

– Det var så mye at jeg klarer ikke huske detaljene lenger. Med mye smerter og lite søvn, blir belastningene så store at det er vanskelig å huske detaljene og rekkefølgen helt.

Bare reisen fra Drammen til Harstad, rimelig neddopet etter operasjonen, var heftig nok.

– Flykapteinen måtte overbevise flyvertinna om at jeg slapp å ha på belte på flyet, siden jeg måtte ligge over tre seter med beinet strakt ut.

24. januar 2019. Bandasjert fra lysken og helt ned - 10 dager etter ulykken.

Privat

Yrkesskade

Ellingsen sender inn skadeskjema, men Nav avslo først å godkjenne skaden som yrkesskade. Stein-Jonny Ellingsen er medlem i Fellesforbundet og tar kontakt med forbundskontoret i Harstad. Dokumentasjonen sendes til Fellesforbundets faglige sekretær i Nord-Norge, Finn-Gunnar Domben.

Når dokumentasjon er på plass, blir skaden godkjent som yrkesskade. Ved den avgjørelsen i Nav legges det vekt på at takhøyden var lav der han utførte arbeidet, at rommet var trangt, og at han satt i en ugunstig arbeidsstilling.

Men Hameks forsikringsselskap, DNB, er ikke enige. De vil ta saken til retten. De vil ikke akseptere at dette er en arbeidsulykke de skal betale yrkesskadeerstatning for.

Fra rettspapirene går det fram at de mener dette var en ordinær arbeidsoppgave, at det ikke var spesielt trangt, men vanlig. De betvilte at skaden oppsto ved en vridning.

DNB forsikring argumenterte i retten med at det ikke var mer risikofylt å sette seg på huk i en båt enn hjemme. Og at det dreide seg om en ordinær kroppsbevegelse, uten annen belastning enn egen kroppsvekt.

Bilde av båten hvor skaden oppstod. Markert med rødt hvor nedgangen til rommet under (blått) ligger.  

Sissel M. Rasmussen

Blir ikke bra

Både måneder og år passerer. Samtidig går Ellingsen gjennom stadig nye behandlinger.

Han blir henvist hit og dit, fram og tilbake, mellom ulike fysioterapeuter og forskjellige leger, i Drammen, Trondheim, Harstad og Tromsø.

De forsøker strømbehandling og ulike treningsopplegg. Han re-opereres to ganger. Kirurgen på Aleris nekter å gjøre jobben om igjen. Andre gang blir han henvist til Trondheim, tredje gang til Harstad.

Kneet blir både verre og bedre underveis.

Han går konstant på smertestillende, sover lite og har mye vondt. Etter hver operasjon må han lære å gå på nytt.

Det tar på kreftene. Dagene går med i godstolen i stua foran tv-en med beinet høyt. Trenerkarrieren er lagt på hylla.  

– Jeg vet mye om hval, 2. verdenskrig og planeten nå, ler Ellingsen.

Humoren har han tross alt i behold.

DNB Forsikring anker

LO-advokat Katrine Hellum-Lilleengen fører saken i Tingretten. De vinner saken, men forsikringsselskapet anker til Lagmannsretten.

Følelsesmessig går livet til Stein-Jonny Ellingsen opp og ned. Familien merker at økonomien blir strammere når inntekten hans går ned til 66 prosent av tidligere inntekt.

– Jeg hadde litt kontakt med kolleger fra jobben før, men det ble borte etter hvert. Uten familien og advokat Katrine hadde det vært mye verre. Jeg har vært optimist. Jeg skulle tilbake på jobb, det har vært mitt fokus hele tida. Foten ble min «jobb», sier Ellingsen.

Redningen Andørja

Like utenfor Harstad ligger øya Andørja. Der har både Stein-Jonny og kona Merete vokst opp. De kjøpte hjemgården til Stein-Jonny for noen år siden og bruker den som fritidsbolig.

– Vi er der nesten hver helg, i hvert fall på sommeren, forteller han.

– Det ble redningen min. Der er alt på ett plan. Jeg slipper å gå i trapper, noe som er smertefullt, og jeg kan se rett ut på havet. Landskapet er flatere. Følelsen av frihet er uvurderlig. Jeg tror jeg hadde blitt «småtullat» om jeg skulle sittet i den stolen hele tida.

Der ute er han med i revylaget og skriver revytekster som blir til nummer på scenen. Han kjenner at det gir livsglede.

Vant til slutt

Det har gått seks år siden ulykken. Rettssakene har vært tøffe å stå i. For selv om DNB tapte også neste rettsrunde, i Lagmannsretten, forsøkte de å få saken opp i Høyesterett. Der ble den avvist. 

Stein Jonny Ellingsen vant konflikten ved hjelp av LOs advokat Katrine Hellum–Lilleengen. DNB forsikring måtte betale ut yrkesskadeerstatning.

– Kneskaden og alle operasjonene har ført til en nerveskade i beinet. Jeg har fått diagnosen CRPS2. Det er et såkalt «komplekst regionalt smertesyndrom». Smertene går ikke vekk, men kan variere fra dag til dag, alt etter belastning. Kveldene er verst. Det blir sjelden mer enn fem-seks timers søvn.

Det er Stein-Jonny som lager mat og ordner på kjøkkenet i hverdagen. - Såpass må jeg gjøre, sier han.

Sissel M. Rasmussen

Best å bli trodd

Etter den siste operasjonen på sykehuset i Harstad, hvor det ble konstatert nerveskade, sa overlege Trond Helfossmo at nå var det nok.

– Han sa: «Nei, veit du ka, det her går ikkje an.» Vi kan ikke holde på sånn, nå er det stopp. Vi kan ikke operere mer, det blir bare verre. Nå må du få deg et liv. Du blir ikke arbeidsfør igjen.

Ellingsen opplevde det som en lettelse. Selv om målet hans hele tiden hadde vært å komme tilbake til jobb, kom overlegens ord som en befrielse.

– Kan jeg nå konsentrere meg bare om meg selv?

Å bli ufør knuser mange drømmer, men nå kunne jeg få en ro rundt meg etter rettssaker, operasjoner, leger og smertefulle treninger.

Nå har han også fått en enda større glede i livet – barnebarnet Philip på ni måneder. Han er en ivrig krabat som allerede elsker å være sammen med «Bæste».

Stein-Jonny Ellingsen syns det beste er å bli trodd. Det har gitt ham en bedre hverdag.