HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Grunnlaget for at vi gikk med på å skattlegge sluttvederlagsordningen, var at det ikke skulle føre til avkortning av Nav-ytelser. Gitt den informasjonen som statsråden gir nå, kommer jeg rett og slett til å be statsråden revurdere skattleggingen av sluttvederlaget allerede til revidert budsjett, sier stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF) til LO-Aktuelt.

– Det beste svaret jeg kan gi nå er å gå tilbake til der vi var før endringen ble vedtatt, poengterer han.

• Renholder Inger Synnøve (59) ble fratatt 1,3 millioner i pensjon.

Regnet som inntekt

Sluttvederlaget for eldre arbeidstakere er et resultat av trepartssamarbeidet og ble innført i 1966 som et spleiselag, der skattefritaket var statens bidrag.

I desember 2015 vedtok flertallet i Stortinget at det tariffestede sluttvederlaget skulle likestilles med andre, og at det derfor ikke skulle unntas beskatning. Det ble i stedet regnet som pensjonsgivende inntekt. Skatteendringen ble innført for nye tilfeller med virkning fra inntekståret 2016.

Forutsetningen for at blant annet KrF gikk med på dette, var at det ikke skulle føre til avkortning i trygdeytelser. Da ville det nemlig ikke bli noe igjen av vederlaget.

Hans Olav Syversen, KrF

Ylva Seiff Berge

17. desember i fjor gjentok Hans Olav Syversen dette kravet overfor regjeringen. I debatten på Stortinget gjorde han det klart at dersom dette ga betydelige økonomiske konsekvenser regnet han med at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget.

Det har imidlertid ikke skjedd. Derfor skrev han et skriftlig spørsmål til arbeidsministeren for å få avklart det hele en gang for alle.

«Ikke eksisterer»

Nå foreligger svaret, og det likte ikke Syversen.

I stedet hevder nemlig arbeidsministeren at dette anmodningsvedtaket bygger på en forutsetning som ikke eksisterer.

– Det er ikke tilfelle at det i desember 2016 eksisterte en praksis for å ikke avkorte nav-ytelser. Gjeldende regelverk og praksis etter 1. januar er at sluttvederlaget nå inngår i opptjeningen og beregningen for en rekke trygdeytelser, samtidig som det kan komme til avkorting mot enkelte trygdeytelser, skriver Hauglie i sitt svar.

Hun viser til at konsekvensene av skatteendringen følger direkte av folketrygdloven.

– Departementet kan ikke be Arbeids- og velferdsetaten praktisere folketrygdlovens bestemmelser i strid med lovens ordlyd, presiserer hun.

– En endring av reglene for avkortning av trygdeytelsene forutsetter derfor at det vedtas nødvendige lov- og forskriftsendringer som spesifikt unntar det aktuelle sluttvederlaget fra avkortning, samt at det bevilges midler knyttet til konsekvensene av regelendringene, heter det i svaret fra Anniken Hauglie.

• Følg oss på Facebook

Snu på hodet

Nå kan imidlertid hele saken altså bli snudd på hodet, ved at Stortinget går tilbake til den opprinnelige ordningen. Uten skattlegging, blir det nemlig heller ikke avkortning.

Dette resonnementet deler Dag Terje Andersen, arbeidspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

– Det er spesielt at en statsråd ikke vil følge opp Stortingets flertall. Når et flertall sier noe så klart burde hun i stedet sørge for en lovendring som gjør dette mulig. Men du fjerner hele problematikken med å gå tilbake til den opprinnelige ordningen, poengterer Andersen.

Han mener det også er spesielt at regjeringen kan sette resultatet av et trepartssamarbeid til side under en forhandlingssituasjon en natt før budsjettet skal loses i havn.

– Det viser bare hvor lite de legger vekt på trepartssamarbeidet, hevder han.

Nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken, er klokkeklar i sin kommentar.

– Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) er farlig nær å vise forakt for Stortinget, sier Solbakken til LO-Aktuelt.

Han vil berømme Hans Olav Syversen for å ha fulgt opp saken på en prisverdig måte.

• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

• Karina er helt utslitt etter 16 år som hjelpepleier

• Så mye kan du få i uføretrygd