Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Andelen helsefagarbeidere som jobber heltid, står nærmest på stedet hvil i Kommune-Norge. Ifølge Pai-registeret, som har data om alle ansatte i landets kommuner, jobber bare en av fire ansatte i pleie og omsorg, heltid.

Fredrikstad kommune satser langsiktig og skal bruke de neste åtte årene på å skape en heltidskultur i seksjon for helse og velferd i kommunen, der nesten seks av ti ansatte jobber i deltidsstillinger i dag.

Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i kommunen, Pål Andreas Christiansen, sier at dette gjør de også for de ansattes helse.

– Det vi kaller løsarbeidersamfunnet, og jakten på vakter, gjelder i høyeste grad for helsefagarbeiderne. Det blir klasseskiller av alle deltidsstillingene, og ansatte blir både syke og slitne av det, mener han.

Heltid til topps

I 2018 startet Fredrikstad kommune jobben med å få flere ansatte i heltidsstillinger i seksjon for helse og velferd, og å skape en heltidskultur.

I 2028 skal prosentandelen som jobber heltid i helse og velferd, være på 80 prosent. Dette er forankret i et bystyrevedtak i kommunen, og jobben drives framover av «Team heltid».

Team heltid består av hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet, Sykepleierforbundet, Fellesorganisasjonen og Delta, et sentralt hovedverneombud, samt to prosessveiledere og fire tjenestedesignere som holder i prosjektet.

Les også: Slik skal Fredrikstad kommune gå fra 40 til 80 prosent heltid

Snakker sammen

Alle ansatte, på alle nivåer i kommunen og i enhetene, skal medvirke til at de kommer deltidskulturen i helse og velferd til livs. For at alle skulle bidra begynte de ansatte med «prekesjapper» (preke; østfoldsk for å snakke). En «prekesjappe» er kort og godt et verktøy der ledere, ansatte, tillitsvalgte og HMS-gruppene i en enhet setter seg ned og snakker sammen om hvordan de kan løse deltidsproblematikken på den enkelte avdelingen. Hovedtillitsvalgt Pål Andreas Christiansen sammenlikner det med å løse problemer rundt et leirbål.

– Vi bruker prekesjappe som et endringsverktøy, og vi bruker det på alt. Prekesjappene har gjort partssamarbeidet i kommunen mye bedre. Nå sitter vi ikke i skyttergraver lenger, men setter oss ned for å diskutere og reflektere, sier Christiansen.

Les også: Alenemor Lene (42) fikk ikke full jobb som helsefagarbeider: – Jeg hadde panikk

Heltid = forutsigbarhet

Lene Nilsen er helsefagarbeider og ansatt i en bolig for funksjonshemmede i kommunen. Nå er hun frikjøpt som tillitsvalgt på fulltid fram mot jul.

Tidligere jobbet hun i en 30 prosent stilling, men fra 2017 ble de fleste stillingene i boligen gjort om til heltidsstillinger, nettopp på bakgrunn av prosjektet i kommunen.

– Det er ikke så ofte man ser 100 prosent stillinger for helsefagarbeidere. En heltidsstilling gir deg mer forutsigbarhet i hverdagen, mener hun.

Saken fortsetter under bildet.

VIKTIG MED EN GOD TURNUS: Lene Nilsen mener at planleggingen av turnus er alfa omega for at ansatte skal orke å stå lenge i jobb i heltidsstillinger.

Martin Guttormsen Slørdal

En god turnus er nøkkelen

Lene Nilsen forteller at de jobber dag, kveld og natt i sin turnus på boligen. Avdelingsleder i samarbeid med tillitsvalgt har planlagt turnusen. De ansatte har lite veksling mellom dag- og kveldsvakter, og det er sørget for langfri hver 6. helg.

Før langfri har de ansatte dagvakt på torsdager. Dette gir et godt pusterom for de ansatte.

– Turnus er et viktig redskap. Nøkkelen for å finne balanse mellom arbeid og fritid er å planlegge en god turnus, sier Nilsen.

Negative effekter av nattarbeid

Jenny-Anne Sigstad Lie er forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi. Turnusarbeid kan gi flere negative effekter på helsa til ansatte, skriver hun i epost til LO-Aktuelt.

Gjennom mange år er det gjennomført forskningsstudier for å undersøke mulige konsekvenser av skift/nattarbeid for helse og sikkerhet.

Sigstad Lie skriver at STAMI systematisk har gjennomgått slike studier, og hovedfunnene er at nattarbeid øker risikoen for søvnproblemer, hjerte- og karsykdommer, diabetes, brystkreft og psykiske plager.

I tillegg kommer risikoen for ulykker og uheldige hendelser på arbeidsplassen. Helse- og omsorgsyrker er eksempel på en sektor der uheldige hendelser også kan gå utover tredjepart, pasientene, skriver hun.

Hvile mellom skiftene

Lene Nilsen og kollegene har planlagt en turnus som legger vekt på nok hvile mellom skiftene. Jenny-Anne Sigstad Lie hos STAMI skriver at dette er viktig for å redusere risikoen for sykdom så mye som mulig.

«Hovedmålet må være skiftordninger som innebærer at arbeidstakerne får muligheter for tilstrekkelig hvile og tid til restitusjon i løpet av skiftene, mellom skiftene, og mellom skiftperioder.

Forskningen tyder på at det er best å ha et hurtigroterende skiftsystem, som opprettholder den normale døgnrytmen mest mulig.

Det innebærer blant annet at man ikke har for mange påfølgende kvelds- og nattskift, rådet er maks tre påfølgende nattskift», opplyser hun.

Ønsker selv å jobbe deltid

Hanne Karlsen jobber som aktivitør i en annen bolig med utviklingshemmede i Fredrikstad. Hun har vært ansatt på samme sted i 21 år, og jobbet frivillig deltid på arbeidsplassen i mange år før hun fikk en heltidsstilling.

– Jeg hadde små barn og ønsket å jobbe deltid. Det passet bra med situasjonen min på hjemmebane, sier hun.

Etter å ha vært med på prekesjapper og ved «å stå på selv», har hun nå fått en 100 prosent stilling. Men skal hun være ærlig, skulle hun helst ha jobbet redusert.

Karlsen forteller at hun har et barn med utfordringer, og at det krever overskudd på hjemmebane.

– Jeg kjenner på at det kan være tøft å jobbe heltid. Jeg tror at jeg hadde tatt bedre vare på min egen helse ved å jobbe redusert. Jeg tror mange som jobber deltid er opptatt av dette, og at det faller litt bort i heltid og deltid-debatten, sier hun.

Hanne Karlsen er klar over at en heltidsstilling sikrer henne både høyere lønn og en bedre pensjon enn ved å jobbe deltid. Karlsen føler det litt som «å banne i kjerka» når jeg sier hun sier at hun ønsker å jobbe redusert.

– Det er viktig å tenke på pensjonen sin, og det er en av fanesakene til Fagforbundet. Men når jeg tenker på min livssituasjon, så kunne jeg tenkt meg å jobbe 90 prosent, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

ØNSKER Å JOBBE REDUSERT: Hjemmesituasjonen til Hanne Karlsen gjør at hun kunne tenkt seg å gå ned i stillingsprosent.

Martin Guttormsen Slørdal

Bedre for helsa med heltid

Leif E. Moland ved Fafo har forsket på deltid og heltid en årrekke. Sammen med kollega Ketil Bråthen står han bak rapporten «En ny vei mot heltidskultur». De har fulgt forarbeidet med å skape heltidskultur i åtte kommuner, blant annet i Fredrikstad.

På bakgrunn av deres funn mener Moland at det er bedre for helsa til de ansatte å jobbe i virksomheter med heltidskultur, enn der deltidskulturen rår.

– Der det er mange som jobber heltid, er det ikke så tungt å gå vakter som der det er mange deltidsstillinger. Dette er et av hovedfunnene våre. Og det er ikke slik at de som jobber heltid, er mer syke enn de som jobber deltid, sier Moland.

Les også: Forskere tror Fredrikstad er på sporet av å løse deltidsfloken

«Den gode vakta»

Arbeidsplasser med høy andel heltid kommer inn i det Moland omtaler som «den gode sirkel», eller «den gode vakta». Dette er kort forklart at de ansatte vet hva de skal gjøre, de har kjente medarbeidere, det blir færre avvik, mindre stress, og vaktene oppleves mer meningsfylte, ifølge Moland. Dette gir også bedre kvalitet på tjenestene til brukerne, sier han.

Kilder: Fagbladet, Fafo-rapporten «En ny vei mot heltidskultur»