Pensjon
Ny AFP i offentlig sektor gjør at flere jobber lenger
Siden januar har ansatte i stat og kommune hatt samme AFP-ordningen som i privat sektor. Det har ført til at flere står lenger i jobb, viser ny studie.
Den nye ordningen gjør det mulig å kombinere uttak av AFP med annen inntekt.
Sissel M. Rasmussen
Saken oppsummert
- Ny AFP-ordning i offentlig sektor gjør at flere jobber lenger.
- Endringen gjør det mer lønnsomt å kombinere jobb med AFP.
- Effekten er størst for kvinner og ansatte med lav inntekt.
ragnhild@lomedia.no
Fra 1. januar 2025 ble ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) endret i offentlig sektor.
Fram til da hadde AFP-ordningene i privat og offentlig sektor vært ulike. Men fra januar i år ble AFP i offentlig sektor lagt om slik at den ligner AFP i privat sektor.
Hensikten med omleggingen var å få flere til å stå lenger i arbeid og å gjøre det enklere å bytte jobb mellom privat og offentlig sektor.
Allerede nå er resultatene tydelige: De som har hatt mulighet til å ta ut AFP etter nye regler, jobber lenger enn kullene før dem.
Effekten er særlig tydelig for ansatte i kommunesektoren, for kvinner og for dem med lav inntekt.
Det finner forskerne i Navs forskningsseksjon.
Flere jobber lenger
Avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffestet tilleggspensjon, som kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden.
Forskerne i Nav har analysert hvordan endringen i AFP-ordningen i offentlig sektor har påvirket sysselsettingen.
Fram til i år har AFP i offentlig sektor vært en tidligpensjonsordning for arbeidstakere i alderen 62–66 år. Idet man fylte 67 år, gikk man over på alderspensjon fra folketrygden.
Fra januar i år ble AFP-pensjonen i det offentlige gjort livsvarig, slik den er i privat sektor. AFP-pensjonen kan også kombineres med annen inntekt. Ansatte i stat og kommune kan dermed jobbe og ta ut AFP samtidig – uten at AFP-en blir avkortet av den grunn.
Ny AFP i offentlig sektor gjelder for dem som er født i 1963 eller senere. I studien har forskerne derfor sammenlignet 1963-kullet med tidligere årskull som fortsatt er omfattet av den gamle ordningen.
Dette finner forskerne:
• Andelen som fortsetter i arbeid etter 62 år, er høyere for 1963-kullet enn for tidligere årskull.
• Etter seks måneder har andelen som fortsetter i arbeid, økt med rundt fem prosentpoeng i kommunal sektor, og rundt fire prosentpoeng i statlig sektor.
• Økningen er særlig stor for dem med lav inntekt. I denne gruppen er det ti prosentpoeng flere som står i jobb etter 62 år.
Les også: Derfor er ekstrapensjonen AFP så viktig for kvinner
Lønnsomt å stå i jobb
Den viktigste årsaken til at flere jobber lenger, er at endringene i AFP-ordningen gjør det mye mer lønnsomt å stå i jobb. Det forklarer Espen Steinung Dahl, seniorrådgiver i Forskningsseksjonen i Nav.
Med den gamle ordningen ga det liten økonomisk uttelling å fortsette å jobbe etter at en hadde begynt å ta ut AFP, påpeker han.
– For tidligere årskull spilte det nesten ingen rolle når en tok ut AFP-pensjon. Man fikk omtrent det samme uansett.
Den nye ordningen gjør det mulig å kombinere uttak av AFP med annen inntekt. Hvor lenge en fortsetter i jobben etter at en har fylt 62, har mye å si for hvor mye en får utbetalt i pensjon.
– Hvis man tar ut AFP tidlig med den nye AFP-ordningen, vil man sitte igjen med mye lavere årlig pensjon. Jo lenger man venter med å ta ut AFP, jo mer øker pensjonen en får utbetalt, sier Dahl.
For å oppnå samme nivå på pensjonen som en fikk med gammel ordning, må en derfor vente med uttak av AFP, forklarer seniorrådgiveren.
Livsvarig AFP i offentlig sektor
• Er en livsvarig pensjon som kan tas ut etter fylte 62 år
• Kan tas ut samtidig med jobb uten at AFP reduseres
• Kan tas ut uten å ta ut alderspensjon samtidig
• Kan tas ut i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon
• Kan påvirke hvor tidlig du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden
Kilde: Nav
Har ikke råd til å gå av
At det særlig er de med med lav inntekt som står lenger i jobb, knytter han til denne endringen.
– De med lav inntekt har antakelig mindre mulighet for å ta ut pensjon tidlig. Økonomien betyr kanskje mer for dem enn for dem med høy inntekt, sier Dahl.
En forklaring kan dessuten være at flere med lav inntekt ikke oppfyller vilkårene for å ta ut alderspensjon tidlig – altså at de ikke har opptjening nok til å kunne gå av.
Den opptjente pensjonen må nemlig være på et visst nivå for at en skal få lov til å ta ut alderspensjon.
Kravet til årlig inntekt går kraftig ned dersom man klarer å jobbe noen flere år før man tar ut alderspensjon. Og for mange vil livsvarig AFP telle med i vurderingen for hvor tidlig de kan ta ut alderspensjon.
Noen vil dermed ikke ha tilstrekkelig opptjening til å gå av med alderspensjon ved 62 år etter nye regler, men ville kunne kvalifisert for gammel AFP-ordning, forklarer Espen Steinung Dahl.
Dette kan typisk dreie seg om personer med lav inntekt og korte yrkeskarrierer. Hvor mange dette gjelder i offentlig sektor, har forskerne ikke tall på.
Les også: Dette må du tjene for å gå av med pensjon som 62-åring
Krav for å kunne ta ut AFP i offentlig sektor
Vilkår når du fyller 62 år:
• Du må ha vært i en jobb med AFP-avtale i sju av de siste ni årene, i minst 20 prosent stilling. For arbeidstakere født i 1963–1966 gjelder en overgangsordning med mildere krav om tid i stilling omfattet av en AFP-ordning.
• Stillingen som gir rett til AFP, må være hovedarbeidsforholdet.
• Inntekten fra hovedarbeidsforholdet må være høyere enn inntekt fra andre arbeidsforhold.
• Du kan ikke motta pensjon eller andre ytelser uten arbeidsplikt over 1,5 G de siste 3 årene før fylte 62 år.
Vilkår på tidspunktet du skal ta ut AFP:
• Du må ha jobbet hos en arbeidsgiver med offentlig AFP de siste 3 årene. For årskullene født 1963–1965 er det en unntaksordning når det gjelder dette punktet.
• Du må ha en årsinntekt over 1 G når du skal ta ut AFP og også året før uttak.
• Du vil ikke kunne motta AFP hvis du mottar eller har mottatt uføretrygd fra Nav etter fylte 62 år.
• Du kan ikke motta privat AFP, særalderspensjon eller lignende.
Kilde: Nav
Nå: 0 stillingsannonser

