Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

I februar i år ble nettverket Rik på mangfold – en fagbevegelse for alle, lansert. Det skjedde med pomp og prakt og kaffe og croissanter på et utested i Oslo. Konseptet eies av Norsk Folkehjelp og er «svaret» på LO-kongressens vedtak fra 2017, om at LO skal opprette et minoritetsnettverk for mangfold og inkluderende arbeidsliv. LO-forbund som vil være med i nettverket, signerer en kontrakt med Norsk Folkehjelp og betaler en årsavgift på 20.000 kroner. Så langt har seks forbund signert kontrakt.

– Det har tatt tid, men vi er stolte over at tiltaket har blitt virkelighet. Nå er vi stille optimistiske med tanke på LOs mangfoldsarbeid, sier nestleder Aleksander Dyrnes i NTL Ung, Norsk Tjenestemannslags ungdomsorganisasjon.

Gjenkjenne diskriminering

Forslaget til forrige LO-kongress om å danne et minoritetsnettverk, kom fra nettopp NTL Ung. Allerede høsten 2017 etterlyste Sahar Azari, daværende NTL Ung-leder, oppfølging av kongressvedtaket. Hun ytret bekymring for at LO ikke klarer å rekruttere blant unge og folk med minoritetsbakgrunn.

Det nye nettverket skal jobbe med alle former for mangfold, blant annet etnisitet, kjønn, alder, funksjonsnedsettelse og seksuell orientering.

– Må ikke bli hvileskjær

NTL Ung foreslo i 2017 å etablere et nettverk for medlemmer med etnisk minoritetsbakgrunn, men nestleder Dyrnes mener det er uproblematisk at arbeidet nå skal favne bredere. Han sier at arbeidet er omfattende og at det derfor er viktig å starte opp så fort som mulig. Og så får de evaluere, justere og forbedre etter hvert.

– Mye av innsatsen vil være opp til hvert enkelt forbund, noe som krever solid forankring i hele forbundet. Vi håper dette blir en arena for å dele erfaringer mellom forbundene. Det må ikke bli et hvileskjær i LOs mangfoldsarbeid, sier Dyrnes.

Bedrifter kan være med

Camilla Lillevold-Øverås er rådgiver i Norsk Folkehjelp og koordinator for nettverket. I flere år har hun bidratt med kunnskap om hva diskriminering er til fagforbund og bedrifter.

– Det er viktig at forbundene forankrer arbeidet i forbundsledelsen. Lederne må vise vei og sikre at tiltakene gjennomføres, sier hun.

Deltakerne skal blant annet lære om hva diskriminering er, sånn at ledelsen og tillitsvalgte har kompetanse til å forebygge og ta grep hvis diskriminering skjer på arbeidsplassen.

Planen er å ha to samlinger i året. Første nettverkssamling er nå satt til januar 2021. Også bedrifter kan være med i nettverket så lenge de samarbeider med egen fagforening om mangfoldsarbeidet. Posten Norge er første bedrift som har signert kontrakt sammen med Fagforbundet Post og finans.

Unge ønsker mangfold

Lillevold-Øverås er selv sertifisert mangfoldsleder og skal bidra til at nettverket får kunnskap om mangfoldsledelse. Hun mener dagens arbeidsliv har større bredde i mangfold, noe som krever en annen form for lederskap enn da mange arbeidsplasser opplevdes som mer homogene. Særlig yngre mennesker ønsker å jobbe på mangfoldige og inkluderende arbeidsplasser, påpeker hun.

– Og så er det kjent at fagbevegelsen ønsker flere medlemmer. De må tørre å se på egne rutiner rundt hvordan og hvem de rekrutterer og hvilken oppfølging medlemmene får. Er de et forbund for alle, eller må noen endringer til?

Lillevold-Øverås mener potensialet til rekruttering blant innvandrerbefolkningen er stort, men at de i langt mindre grad blir spurt.

–Når fagforeningene når et visst nivå av mangfold, vil det være enklere å rekruttere flere gjennom nettverkene deres igjen. Den jobben bør de ta fatt på nå, fastslår Lillevold-Øverås.

LO-ledelsen må «på»

Hun mener viljen til å inkludere i handlinger fortsatt ikke er helt tilstede. Lillevold-Øverås sier det er langt fra nok at LO nå «overlater» inkluderingsarbeidet til et nettverk av fortrinnsvis rådgivere uten makt og myndighet. Både LO sentralt og forbundene må forankre mangfoldsarbeidet i sin egen ledelse, og så kommunisere det jevnlig til egne medlemmer og ansatte.

– Å utnytte mangfoldskompetansen på arbeidsplassen eller i en organisasjon krever mangfoldsledelse, og akkurat den kunnskapen er det ikke mange som har. En god mangfoldsleder er modig og klarer å skape et trygt arbeidsmiljø hvor alle ansatte og medlemmer opplever at de blir sett og verdsatt for den de er, sier Lillevold-Øverås.

Komplisert språk

Camilla Lillevold-Øverås har selv vært tillitsvalgt for Handel og Kontor i Norsk Folkehjelp, og vet hvor komplisert fagforeningsspråket kan være.

– Språk kan være ekstremt ekskluderende. For en tillitsvalgt kan det omtrent bli til en heltidsjobb å sette seg inn i dette arbeidet, og det er noe fagbevegelsen virkelig må ta på alvor når de rekrutterer, sier Lillevold-Øverås.