Ragnhild Heyerdahl og Martin G. Slørdal

ragnhild@lomedia.no

martin@lomedia.no

«Jeg tror på trepartssamarbeidet, den opphøyde treenighet mellom myndighetene, fagbevegelsen og arbeidsgiverne, all velferdsutviklings far og oldemor, konsensusorienteringens hellige beskytter og likhetsidealenes forutsetning.»

Slik lyder Spekter-direktør Anne-Kari Brattens «trosbekjennelse». I den norske arbeidslivsmodellen har en forsøkt å skape en slags balanse mellom fagforeningenes og arbeidsgivernes makt. Men hva hadde skjedd om arbeidsgiverne fikk endre lovene, tariffavtalene og arbeidslivets spilleregler akkurat slik de selv ville? Ja, om arbeidsgiverorganisasjonene rett og slett fikk forme sitt ønskearbeidsliv?

Et hypotetisk spørsmål, selvsagt. Men Anne-Kari Bratten bedyrer at mye hadde sett ganske likt ut.

– Det jeg absolutt ikke vil endre på, er det systemet vi har med tillitsvalgte, og den kulturen vi har for at ansatte medvirker for å løse utfordringer på arbeidsplassene. At ansatte sier fra hvis tegningen er gal, og ikke bare bygger lojalt etter tegningen.

INKLUDERE: Spekter er bekymret for at andelen som står utenfor arbeidslivet er altfor høy. – Vi kan ikke fortsette å ha 1 av 5 i yrkesfør alder utenfor arbeidslivet på en helserelatert ytelse, sier Anne-Kari Bratten.↔

Ole Palmstrøm

Spekter er arbeidsgiverorganisasjon både for en del private bedrifter og for mange store offentlig eide virksomheter, som helseforetakene, NRK, Avinor, Posten og Vy. Tidligere Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud kalte i sin tid Spekter for «den mest aggressive arbeidsgiverforeningen i landet», men når direktør Anne-Kari Bratten snakker om det beste ved det norske arbeidslivet, er det samarbeid og medvirkning hun prediker.

– Er det områder der fagforeningene har for mye innflytelse eller medbestemmelse?

– Nei, jeg synes ikke det. Det er ikke slik vi tenker i Spekter, og det er ikke sånne diskusjoner vi har. Vi tenker mer på hvordan vi kan bidra til at de tillitsvalgte og ledelsen finner fram til hensiktsmessige samarbeidsformer.

Det hender så visst at arbeidsgiverforeningen må forklare en og annen leder eller tillitsvalgt hvorfor vi har det systemet vi har, med samarbeid, medvirkning og styringsrett. Men i det store og det hele opplever Spekter at det er høy tillit mellom partene i det norske arbeidslivet, sier Bratten.

– Du skal faktisk ikke så langt utenfor Norges grenser før du har ledere som ikke tar tillitsvalgte med på råd, påpeker hun.

Samarbeid letter omstilling

Men vent litt, det er ett område hvor fagforeningene har for mye innflytelse, innrømmer Bratten. Det gjelder arbeidstidsbestemmelsene. Mer om det snart.

Men først må vi høre hva en annen direktør mener.

Ivar Horneland Kristensen er administrerende direktør i Virke, en av de store arbeidsgiverorganisasjonene som organiserer bedrifter innenfor handel- og servicenæringen.

– Hvis du spør medlemmene våre, tror jeg du kan du få alle slags svar. Noen synes det er krevende med fagforeningene, andre synes det er godt å ha en fagforening å jobbe sammen med i vanskelige omstillinger, sier Kristensen.

 «Vi er for det organiserte arbeidslivet», gjentar Virke-direktøren gang på gang. Det betyr ikke bare organiserte bedrifter, men også et arbeidsliv der arbeidstakerne fagorganiserer seg, understreker han.

– I land hvor fagbevegelsen ikke har en sterk posisjon, får man mange rare utslag. Jeg mener vi har lavere omstillingskostnader i Norge på grunn av den måten vi jobber på, sier Kristensen.

Mer styring over arbeidstiden

So far, so good. Men så var det disse arbeidstidsbestemmelsene, da. Enkelt forklart vil Spekter at arbeidsgiver skal få større mulighet til å bestemme hvordan arbeidstiden skal legges opp, i virksomheter der det jobbes skift eller turnus.

Per i dag kreves for eksempel en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt for at ledelsen skal kunne gjennomsnittsberegne arbeidstiden. Ved å gjennomsnittsberegne arbeidstiden kan arbeidstaker i noen uker jobbe mer enn grensen for alminnelig arbeidstid mot at hun i andre uker jobber mindre, slik at gjennomsnittet i løpet av perioden holder seg innenfor det antall timer loven fastsetter.

Spekter vil at arbeidsgiver innenfor lovens grenser skal kunne gjøre slike grep med arbeidsplanene uten at det krever en underskrift fra en tillitsvalgt.

– Nå er det ikke LO som volder oss størst utfordring på arbeidstidsområdet, men Unio, understreker imidlertid Anne-Kari Bratten.

Norsk Sykepleierforbund har nemlig et landsmøtevedtak på at medlemmene ikke skal måtte jobbe oftere enn hver tredje helg.

– Det er bare det at pasienter blir syke også i helgene, påpeker Bratten.

– Arbeidstidsbestemmelsene gjør det langt mer krevende å sikre faglig forsvarlighet og god kompetanse i helgene, særlig på sykehusene. Vi ser at kompetansen ved norske sykehus er svakere i helgene enn den er i ukedagene. En forskningsrapport fra FHI viser faktisk at det er større risiko for død hvis du blir lagt inn i helgen sammenlignet med hvis du blir lagt inn en ukedag.

Spekter-lederen lover at de til gjengjeld er villige til å øke ulempesatsene for helgearbeid.

Midlertidige ansettelser

Utover arbeidstidsbestemmelsene lever Spekter godt med innholdet i arbeidsmiljøloven, hevder Bratten.

– Det er ingenting annet i arbeidsmiljøloven jeg har tenkt å bruke en eneste kalori på, sier hun til LO-Aktuelt.

Hun understreker at Spekter også var den eneste av arbeidsgiverorganisasjonene som ikke støttet endringene i arbeidsmiljøloven i 2015, som gjorde det lettere å ansette folk midlertidig.

– Nå har den nye regjeringen bestemt seg for å reversere det, og det går helt fint, kommenterer Bratten.

Akkurat det er imidlertid ikke Virke-sjefen enig i.

– LO er tydelig på at man bør fjerne den utvidede adgangen til å ansette midlertidig. Der er vi uenige, sier Horneland Kristensen.

Virke var blant organisasjonene som ønsket liberaliseringen av arbeidsmiljøloven velkommen i 2015. Nå mener Virke-sjefen at tallene viser at fagbevegelsen tok feil i sine advarsler: Det ble ingen kraftig økning i midlertidige ansettelser. Tall fra SSB viser derimot at andelen midlertidig ansatte har holdt seg relativt stabil. Sammenligner vi med begynnelsen av 00-tallet, har andelen midlertidige gått ned.

– Det går altså motsatt vei. Noen ganger er det behov for å ansette midlertidig. Det betyr ikke at vi mener det skal være useriøse forhold, sier Horneland Kristensen.

Forenkle arbeidsmiljøloven

Men om bestemmelsen om midlertidig ansettelse bør få stå, er det andre ting Virkes administrerende direktør kan tenke seg å endre i arbeidsmiljøloven. Den er rett og slett for vanskelig å forstå, argumenterer han.

– Norske virksomheter har i snitt rett i overkant av ti ansatte, og da er dagens lov komplisert. Det må være lett å gjøre rett.

Mange små bedrifter gjør så godt de kan, men ender likevel opp med å gjøre feil fordi de mistolket lovteksten, hevder Horneland Kristensen. Arbeidsmiljøloven bør derfor forenkles, både i språk og struktur, mener han.

– En lettere tilgjengelig lov vil også gjøre det lettere å benytte seg av det handlingsrommet som ligger der skjult i dag.

MIDLERTIDIGE STILLINGER: – LO er tydelig på at man bør fjerne den utvidede adgangen til å ansette midlertidig. Der er vi uenige, sier Ivar Horneland Kristensen i Virke.

Martin Guttormsen Slørdal

Den vanskelige sykelønna

Et annet spørsmål der Virke og LO ikke alltid har vært like enige, er sykelønnsordningen. For LO har «full lønn under sykdom» vært et ufravikelig krav. Gang etter gang har organisasjonen slått tilbake forslag om å endre sykelønnsordningen. Da avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, skulle reforhandles i 2018, nektet Virke å gå med på en avtale som «stenger for nødvendige endringer i sykelønnsordninger». Akkurat hvilke endringer Virke ønsker seg, er Horneland Kristensen mer vag på. Sammen med Luxembourg har Norge den økonomisk gunstigste sykepengeordningen for arbeidstakere i hele Europa, påpeker Virke. En for høy og langvarig kompensering ved sykefravær kan skape en distanse til arbeidslivet. Derfor er det bedre å redusere kompensasjonsgraden over tid, mener Ivar Horneland Kristensen.

– Vi er ikke låst til noen modell og vil ikke ha kutt for kuttets skyld. Karensdag er ikke blitt foreslått, og er heller ikke noe Virke går inn for. Sist gang sykepengeordningen var oppe til diskusjon, gikk Virke inn for en videre utredning av ny modell, påpeker han.

Også Spekter-leder Anne-Kari Bratten er positiv til å utrede sykelønnsordningen, men mener en skal passe seg vel for å hoppe på kjappe løsninger.

– Jeg er tilhenger av alt som kan bidra til å få ned sykefraværet. Tilrettelegging på arbeidsplassen, kompetanseutvikling, gode ledere som forstår at folk er hele mennesker, et godt fysisk arbeidsmiljø – alt det der er jeg villig til å gå i demonstrasjonstog for. Men jeg kommer ikke til å stille meg bak en endring i en så grunnleggende rettighet som sykelønn uten at vi vet hvordan det kommer til å treffe arbeidslivet.

Det største problemet med sykefravær i Norge, mener Bratten, er at ingen vet hvorfor norske kvinner har mye høyere sykefravær enn norske menn.

– Så lenge ingen kan forklare hvorfor, så går det heller ikke an å sette inn tiltak. Da kan vi verken innføre karensdager eller gjøre endringer i sykelønnsordningen. For vi vet rett og slett ikke om det virker. 

Denne skaper debatt: 16 år er gått siden Elin (38) kom inn i Nav-systemet. Hun er fortsatt ikke ferdig

Utfordringer med AFP

På ett punkt er Virke og Spekter ganske ulike. Mens 91 prosent av Spekters medlemsbedrifter har tariffavtale, gjelder det bare 28 prosent av Virkes bedrifter. Den andelen bør opp, mener Horneland Kristensen. Men da må tariffavtalene utvikles i takt med tiden, hevder han. Avtalene må rett og slett gjøres attraktive både for arbeidstakerne og for bedriftene. Slik er det ikke alltid i dag, mener Virke-direktøren.

– Fra Virkes og virksomhetenes ståsted er det ikke til å stikke under stol at det er utfordringer knyttet til AFP, høye lønnsnivåer på grunn av garantiordninger og lite fleksible arbeidstidsordninger. Vi må unngå å havne der at avtalene i all hovedsak blir et verktøy for å begrense arbeidsgivers styringsrett, sier han.

Både Virke og Spekter peker på AFP-en som den store elefanten i rommet.

– Jeg hører at LO mener at AFP er rekrutterende, men den er også det motsatte på bedriftssiden. Hvis vi alle er enige om at vi skal øke organisasjonsgraden på begge sider av bordet, må vi se etter de elementene som hindrer organisering. AFP er åpenbart en slik hindring, slår Bratten fast.

Det er ikke noe umoralsk ved ikke å være organisert så lenge bedriften driver seriøst, mener Anne-Kari Bratten. Men det bør være et mål for landet at flest mulig er organisert og omfattet av tariffavtale. Om Bratten hadde fått bestemme, hadde hun gjort AFP-en til en del av folketrygden, ikke til en tariffbestemmelse.

– LO blir sure for hver gang vi sier det, men det er dette vi mener.

– Hvis du kunne fått LO til å endre syn i bare én eneste sak, hvilken sak ville du prioritert da?

– Det er helt åpenbart flørtingen de har med sekstimersdagen. Det er ikke bærekraftig. Norge trenger all den arbeidskraften vi kan fremskaffe i årene framover. Hvis døgnet har 24 timer, så klarer vi oss med tre skift i løpet av et døgn. Innfører vi sekstimersdag, må vi ha fire skift. Det har vi rett og slett ikke arbeidskraft til i årene framover. 

Mye lest: «Amir» vil jobbe, men får ikke lov: – Det er farlig å holde mennesker på den måten i mange år